'Frank' ved Akerselva. Foto: Christian Vassdal.
"Frank" ved Akerselva. Foto: Christian Vassdal.

Fotoreportasje: Ta meg med langs Akerselva og under ei bru

Publisert

Bilder tatt av fotograf Christian Vassdal i årene 2014 til 2016. Flere av dem er publisert i Fontene tidligere.

 

Ta meg med langs elven...

Jeg husker godt da jeg stod der ved Akerselva, nært tilholdsstedet til Oslos tyngste narkomane med kameraet i hånden.

Det var juni måned og været var fint. Jeg hadde nettopp blitt ferdig med mitt fotostudium, 22 år gammel. Jeg var nysgjerrig og følte på urettferdighet og indignasjon ved tanken på hvordan staten behandlet noen av de svakeste i samfunnet.

Jeg hadde bestemt meg for å utforske miljøet og et for meg ukjent tema. Tankene raste.

— Tør jeg dette?

— Hvordan skal jeg gå frem?

— Hva slags reaksjoner kommer jeg eventuelt til å møte?

— Er dette frekt av meg?

— Hva om de er rusa og blir utagerende?

— Hvorfor er du her?
Det endte med at jeg gikk bort og satte meg ved siden av dem på gresset. Rett ved elven. Jeg håndhilste på alle, fremviste pressekort og fortalte hvorfor jeg var der.

Retrospektivt har Jeg tenkt at gjengen kanskje oppfattet min nysgjerrighet og den klumsete måten jeg tok kontakt på som tiltalende.

— Hvorfor er du her og gjør dette?, spurte en av dem med et lurt smil.

Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal

— Hvorfor skal jeg ikke være her og ikke gjøre dette?

Han lo og ga meg en klapp på skulderen.

— Hvorfor bryr du deg, da? Hva er formålet? Skal du liksom hjelpe? Hvorfor?, var oppfølgingsspørsmålene hans.

— Han er jo et menneske
Det lure smilet var fortsatt der, men nå spisset han øynene i tillegg. Han stirret meg inn i øynene. Alle fire så på meg og forventet et svar.

Jeg svarte med å spørre om hvorfor jeg ikke skulle bry meg og siterte noe Arild Knutsen, lederen i Foreningen for human narkotikapolitikk, en gang sa til meg:

Hvorfor jeg skal hjelpe? Han er jo et menneske.

Alle kjente til Arild Knutsen. Det ble stille i noen sekunder.

Stemningen ble etterhvert løsere. Jeg stilte noen naive spørsmål og noterte. Etter å ha småpratet litt spurte en av dem meg:

— Vil du se meg skyte et skudd?
— Vil du se meg skyte et skudd? Jeg har et klart her nå. Jeg skal bort i hjørnet under brua der borte straks for å sette det. Jeg prøver så godt jeg kan å skjule det for kidsa, skjønner du. Du kan ta med kameraet ditt.

Jeg ble med ett urolig og kjente angsten komme. Hjertet banket. Skulle jeg bare stå der og knipse bilder av at han satt en sprøyte med gift i blodet? Hvordan kommer han til å bli? Hva om han setter overdose?

Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal

Men så enkelt var det, altså: Prate, forstå, interessere seg og vise respekt.

Politikk og litteratur
Mens han gjorde klar sprøyten, pratet han om fortiden sin. Han var neglisjert av familien og endte opp på barnehjem (senere lærte jeg at dette var en fellesnevner for de fleste tunge rusmisbrukere).

Han pratet mye om politikk og litteratur. Jeg ble paff over at heroinisten som skulle til å sette et skudd, noe han åpenbart hadde holdt på med en stund, hadde større innsikt i litteratur og politikk enn jeg hadde.

Deretter kjente jeg tankene rase og følte meg dum som tenkte slik. Jeg følte meg fordomsfull.

— Da er det klart
Jeg fulgte nøye med på prosessen. Mye måtte gjøres for å ordne et skudd.

— Da er det klart, sa han.

Han satte skuddet sitt mens jeg sto med kameraet en halvmeter unna og tok bilder.

— Hva er det jeg har vært redd for?, spurte jeg meg selv.

Denne mannen var jo akkurat som meg. Den eneste forskjellen mellom oss var den sosiale arven og et alvorlig rusproblem.

Vokste opp på barnehjem
Sosial arv har alt å si. Nitti prosent av alle rusmisbrukere som jeg har fotografert kommer fra ekstremt tøffe oppvekstvilkår. Mange vokste opp på barnehjem uten foreldre.

Etter sprøyten var satt tok han meg med på tur rundt i Oslo med sparkesykkelen sin. Vi pratet om alt og ingenting. Så tok vi farvel.

 

— Det handler om sosiale forutsetninger

— Minst nitti prosent av de som havner i «platemiljøet» har en svært tung bagasje å drasse på. Det er ingen tvil, konstanter Arild Knutsen, Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

— Ikke alle har samme sosiale forutsetninger i livet eller det samme filteret, hvis funksjon er å filtrere virkelighetens grusomheter, sier han.

Knutsen mener altså at disse to faktorene er helt avgjørende, og legger til at omsorgssvikt som vold, alkoholisme eller løgn også er ødeleggende.

— Eller mangel på kjærlighet under oppveksten, sukker han.

Og fortsetter: — Menneskene på bildene har levd et liv du ikke har en sjanse til å forestille deg engang.

Blir sint når han får priser
Knutsen vant Amnestyprisen i 2014 for sitt arbeid for rusmisbrukere. Det synes han ikke er spesielt gledelig.

– Rasisme, for eksempel, er forbudt, men vi kan fortsette å behandle mennesker på grufullt vis i Norge allikevel. Noe alle burde stått opp mot? Derfor blir jeg sint når de gir meg priser! konstaterer Knutsen.

Arild Knutsen. Foto: Christian Vassdal
Arild Knutsen. Foto: Christian Vassdal

— For det er vel en selvfølge? Hjelpe de som blir marginalisert?

— Ja, jeg er forbanna, men også ganske fascinert, på et vis; hvor lett det er å innføre en lov basert på falske premisser og årsaker.

Dyster statistikk
Statistikken er trist lesing. Norge er fortsatt blant landene på toppen av overdosedødsfall i Europa, kun slått av Estland.

Siden år 2000 har situasjonen kun forverret seg, spesielt i Oslo. Politikere, samfunnsdebattanter samt brukerorganisasjoner, helseinstanser og politiet fortviler.

Debattene rundt temaet blusser opp fra tid til annen. De fleste har en mening. Enkelte mener de har svaret på problemene.

Noen foreslår et strengere lovverk, andre forfekter økt forebygging, mens flere argumenterer nå for en mer liberal tilnærming til rusproblemet i Norge og i Oslo, Europas "overdosehovedstad".

Erik og vennene hans er tidlig oppe en lørdag morgen.
De  har  satt  seg  i  en  krok  omringet  av  mur-  og  
betongvegger  rett  ved  Akerselva  for  å  lage  frokost.  
 – Jeg falt nedi gryta da jeg var liten. Som Obelix.  Det  var  ingen  lett  oppvekst,  nei.  Men  da  jeg  
ble  eldre  meldte  jeg  meg  inn  i  partiet.   – Partiet?  
Jeg  var  med  i  SUF  (m-l),  Sosialistisk  ungdomsforbund,  og  senere  AKP  (m-l).  Vi  ville  ha  revolusjon  
og utopi! Og nå? Nihilisme. Se på oss. Alle går bare 
rundt og stirrer ned i skjermene sine, sukker Erik. 
–  Og  staten  går  jo  aktivt  inn  for  å  drepe  oss.  
Nei,  uff.  Bort  og  vekk  med  alt!  Og  Norge  ut  av  
Golfstrømmen, legger han til med et lurt smil om 
munnen. Foto: Christian Vassdal
Erik og vennene hans er tidlig oppe en lørdag morgen. De har satt seg i en krok omringet av mur- og betongvegger rett ved Akerselva for å lage frokost. – Jeg falt nedi gryta da jeg var liten. Som Obelix. Det var ingen lett oppvekst, nei. Men da jeg ble eldre meldte jeg meg inn i partiet. – Partiet? Jeg var med i SUF (m-l), Sosialistisk ungdomsforbund, og senere AKP (m-l). Vi ville ha revolusjon og utopi! Og nå? Nihilisme. Se på oss. Alle går bare rundt og stirrer ned i skjermene sine, sukker Erik. – Og staten går jo aktivt inn for å drepe oss. Nei, uff. Bort og vekk med alt! Og Norge ut av Golfstrømmen, legger han til med et lurt smil om munnen. Foto: Christian Vassdal
Byråd Inga Marte Thorkildsen svarer på kritikken fra Venstre. Foto: Christian Vassdal
Byråd Inga Marte Thorkildsen svarer på kritikken fra Venstre. Foto: Christian Vassdal
Rusmisbruk førte til 58 dødsfall i Oslo i fjor. Foto: Christian Vassdal
Rusmisbruk førte til 58 dødsfall i Oslo i fjor. Foto: Christian Vassdal
– Skal det bli en slutt på alle de narkomane i bybildet, må miljøet få et fristed, mener Arild Knutsen. Foto: Christian Vassdal
– Skal det bli en slutt på alle de narkomane i bybildet, må miljøet få et fristed, mener Arild Knutsen. Foto: Christian Vassdal
Heroinmisbruk må i større grad ses på som et helseproblem enn et justisproblem, mener Oslo Høyre. Foto: Christian Vassdal
Heroinmisbruk må i større grad ses på som et helseproblem enn et justisproblem, mener Oslo Høyre. Foto: Christian Vassdal
En bruker skyter heroin ved Akerselva i 2017. Foto: Christian Vassdal
En bruker skyter heroin ved Akerselva i 2017. Foto: Christian Vassdal
Tidligere forsvarsoffiser Cathrine Torp.
Hun var en av de første i Norge som brukte det fryktede kjemiske stoffet krokodill, urent 
heroin. Av det fikk hun en kjøttetende bakterie i beinet. Hun 
var mange ganger på Legevakten med vondt i beinet, men ble sendt hjem. 
– Etter tre måneder sprakk beinet midt på leggen og larver tøyt ut. Først da ble jeg 
tatt seriøst. «Amputer», sa 
legen med en gang. Men i stedet skrapte de vekk all det råtne kjøttet. De mente de berga beinet. Jeg fikk morfin de to første dagene og den tredje dagen fikk jeg Paralgin forte. Jeg lå for 
meg selv på sykehuset i to uker 
før jeg kollapset totalt. Jeg har 
prøvd hudtransplantasjon. Første gang funket det ikke. Andre 
gang nekta de fordi de mente 
jeg hadde rus i kroppen.
Torp må ta til tårene når hun forteller historien. Hun får 
et vennlig klapp på skulderen 
av mannen ved siden av henne 
utenfor 24/7, et lavterskeltilbud 
drevet av Kirkens bymisjon. Foto: Christian Vassdal
Tidligere forsvarsoffiser Cathrine Torp. Hun var en av de første i Norge som brukte det fryktede kjemiske stoffet krokodill, urent heroin. Av det fikk hun en kjøttetende bakterie i beinet. Hun var mange ganger på Legevakten med vondt i beinet, men ble sendt hjem. – Etter tre måneder sprakk beinet midt på leggen og larver tøyt ut. Først da ble jeg tatt seriøst. «Amputer», sa legen med en gang. Men i stedet skrapte de vekk all det råtne kjøttet. De mente de berga beinet. Jeg fikk morfin de to første dagene og den tredje dagen fikk jeg Paralgin forte. Jeg lå for meg selv på sykehuset i to uker før jeg kollapset totalt. Jeg har prøvd hudtransplantasjon. Første gang funket det ikke. Andre gang nekta de fordi de mente jeg hadde rus i kroppen. Torp må ta til tårene når hun forteller historien. Hun får et vennlig klapp på skulderen av mannen ved siden av henne utenfor 24/7, et lavterskeltilbud drevet av Kirkens bymisjon. Foto: Christian Vassdal
Torp viser frem deler av infeksjonen hun fikk etter bruken av «Krokodill». Foto: Christian Vassdal
Torp viser frem deler av infeksjonen hun fikk etter bruken av «Krokodill». Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
En dose heroin prepareres 
på en benk ved Akerselva.
– Hvor ellers skal jeg gå? Vi blir 
jo jaga uansett hvor vi er, sier 
«Frank». Med seg har han i tillegg 
piller av typen Rivotril og Valium. 
Og en Snickers. Han er mutt. 
– Livet er hardt, sier han etterhvert. Alle heroinister kommer fra 
en trøblete barndom. 
Han bærer et blått armbånd. 
Det står for «Child abuse awareness». Foto: Christian Vassdal
En dose heroin prepareres på en benk ved Akerselva. – Hvor ellers skal jeg gå? Vi blir jo jaga uansett hvor vi er, sier «Frank». Med seg har han i tillegg piller av typen Rivotril og Valium. Og en Snickers. Han er mutt. – Livet er hardt, sier han etterhvert. Alle heroinister kommer fra en trøblete barndom. Han bærer et blått armbånd. Det står for «Child abuse awareness». Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
– Ja, det er et 
behov,  ikke en 
nytelse. 
Jeg prøver å sette meg et sted litt 
unna folk slik at ikke 
«kidsa» ser meg, sier 
mannen som foretrekker å være anonym. Han injiserer 
en dose heroin og 
forsvinner inn i en 
slags søvn. Foto: Christian Vassdal
– Ja, det er et behov, ikke en nytelse. Jeg prøver å sette meg et sted litt unna folk slik at ikke «kidsa» ser meg, sier mannen som foretrekker å være anonym. Han injiserer en dose heroin og forsvinner inn i en slags søvn. Foto: Christian Vassdal
Arild Knutsen på jobb for FHN (Foreningen for human narkotikapolitikk). Han går ofte rundt i miljøene og deler ut rent brukerutstyr for å forebygge sykdomsspredninger. Foto: Christian Vassdal
Arild Knutsen på jobb for FHN (Foreningen for human narkotikapolitikk). Han går ofte rundt i miljøene og deler ut rent brukerutstyr for å forebygge sykdomsspredninger. Foto: Christian Vassdal
Prisen for bruk 
og omsetning av 
narkotiske stoffer kan 
være høy. Politiet bruker 
spanere aktivt for å 
observere og arrestere 
selgere og brukere. Foto: Christian Vassdal
Prisen for bruk og omsetning av narkotiske stoffer kan være høy. Politiet bruker spanere aktivt for å observere og arrestere selgere og brukere. Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Foto: Christian Vassdal
Powered by Labrador CMS