«Hva vil vi ha? Hjertesone! Når vil vi ha det? Nå!», roper barna ved Tøyen skole. Foto: Vegard Velle

13 bud for Østkanten

Prosjektbaserte og tidsavgrensede områdesatsinger, som Groruddalsatsingen, områdesatsingen på Tøyen og Grønland og nå Holmlia og Bjørnerud i Oslo sør, er ikke nok for å utjevne de store sosiale forskjellene i byen vår. Det er smuler som gjør godt i magen, men det er lite å vokse på.

Publisert

Initiativtakere til Vi er Østkanten:

  • Helge Renå, Tøyeninitiativet
  • Arifi Ali, Tøyen Foreldregruppe
  • Mohamed Fariss, Sterling for inkludering og integrering
  • Faisa Warsame, Håp Kompetanse
  • Sigrid K. Jacobsen, Tøyen skole driftsstyre
  • Ali Nuur, Gårdstyre for Kolstadgata 7 og Gruegata 15
  • Berit Jagmann, Grønland beboerforening

Vi vil ha et trygt sted å bo og vi vil ha en jobb med en lønn vi kan leve av. Disse og flere andre saker vil vi løfte i valgkampen. Vi vil at østkantens stemme skal bli hørt. Det er på tide med politiske tiltak som vil skape varige endringer for de som bor i Oslo sør og øst.

1. Styrk bydelsøkonomien

Vi bor i en storby, men livene leves i nærmiljøet i bydelene våre. Det er et uttalt mål fra byrådet at Oslo skal ha en aktiv befolkning som deltar i utviklingen av sine egne nærmiljø. For at medvirkning skal bli mer enn bare honnørord må bydelsøkonomien styrkes. Vi som bor i bydelene i øst og sør har flere ganger måttet kjempe mot nedleggelse av fritidsklubber og bibliotek. Viktige møteplasser er på ingen måte selvsagt når bydelsbudsjettet skal utformes og lovpålagte oppgaver skal utøves.

2. Politiske vedtak må forankres i befolkningen.

Politiske vedtak som påvirker nærmiljøene våre, må prøves og forankres hos beboerne. Samfunnsdelen i kommuneplanen for Oslo må tillegges mer vekt. Styring av byutviklingen må brukes som verktøy for sosial utjevning og en grønnere by.

3. Rimelige og gode boliger

Flere leier i øst enn i vest. Små og useriøse utleiere som tilbyr kortsiktige kontrakter utgjør en betydelig del av leiemarkedet i Oslo. Det fører til at de som leier, må flytte ofte, og gjerne mot sin vilje. Det er særlig ugunstig at barn må bytte nærmiljø og skole gang på gang. Vi trenger en tredje boligsektor. Boligtilbud mellom det kommunale botilbudet og det ordinære markedet må testes ut, særlig i pressområder i indre Oslo øst.

Vanskeligstilte som trenger kommunal bolig, må få lavere husleie og lengre kontrakter. Overskytende husleie i de kommunale boligene må brukes på vedlikehold og bomiljø, og ikke overføres kommunen som konsernbidrag. Beboerne må få medbestemmelse i egne bomijø og representanter i boligbygg.

Vi trenger en boligpolitkk som ivaretar lokale boligbehov og gir langsiktig sikkerhet for beboerne, som igjen skaper mer stabile og tryggere nabolag. Og vi trenger en bolig- og byutvikling som gjør det mulig for innbyggerne og nabolagene å delta i utviklingen av eget nærmiljø.

4. Trygge bomiljø

Barn skal ikke bo vegg i vegg med personer som skaper utrygge bomiljø. Barnas trygghet må være avgjørende når kommunale boliger skal tildeles. Det må lages flere leiligheter tilpasset barnefamilier slik at de ikke må flytte langt når familien blir større. En familie bør kunne få bli boende i sitt nærmiljø når familien blir større og barna vokser til. Stabile beboere gir bedre bokvalitet og bedre nærmiljø.

Vi trenger boligprosjekter med løsninger som bidrar til bedre bokvalitet. En liten leilighet kan kanskje suppleres med gode fellesarealer? Sesongutstyr og verktøy kan deles, og smarte romløsninger gir mer fleksibel bruk av boligen.

5. En rusfri barndom

Åpne rusmiljøer er en realitet flere områder i Oslo indre øst. Vi kan ikke tolerere at våre barn og unge vokser opp med salg og bruk av narkotika som en del av hverdagen. Politiet må styrke arbeidet mot de som tjener store penger på salg av narkotika til barn og unge, og kommunens forebyggende arbeid overfor de med et rusproblem og de som er i faresonen må styrkes.

6. Alle barn skal lære

Barna er vår største ressurs. En del østkantskoler er kjennetegnet av store levekårsutfordringer og høy elevmobilitet, og må derfor få ekstra ressurser.  Det må ikke straffe seg økonomisk å ha små klasser, slik det gjør i dag! Mobilitetsstøtten til skolene må økes, og skolene med høyest mobilitet må prioriteres når denne støtten skal fordeles.

Beregningsgrunnlaget for ressursfordelingsmodellen må endres. Modellen må ta hensyn til inntektsnivået til foreldrene som har barn på skolen, og ikke til de som bor i skolekretsen, slik den gjør i dag.

Skolemat må innføres. Forskning viser at gratis skolemat er sosialt utjevnende og gir barna bedre læringsutbytte.

Det må innføres kvalitetsstandarder for AKS. Hvis ikke, vil det bli en salderingspost og bevege seg bort fra aktiviteter og opplevelser, og over til den gamle «oppbevaringsløsningen» SFO.  Retten til god læring må gjelde alle.

7. Hjertesone rundt alle skoler

Alle barn har rett til en trygg skolevei. Fotgjengere og syklister må prioriteres framfor biler der barn går til skolen.

8. Hele østkanten i arbeid

I alle større utbyggingsprosjekter skal lokal arbeidskraft brukes. Vi trenger flere lærlingplasser. Der områdeløft bidrar til økonomisk vekst, må lokalbefolkningen få igjen for det i form av arbeidsplasser. Det må opprettes voksenopplæring i nærmiljøet.

9. Ungdom må inkluderes i utvikling av egne fritidstilbud

Ungdom må bli tatt på alvor og inkluderes i beslutninger som angår dem. Alle bydeler må arrangere ungdomshøringer eller ungdomskonferanser som får konkrete politiske resultater.

10. Fritidstilbudet til ungdom må styrkes

Realiteten er at mange barn og unge på østkanten vokser opp med få eller ingen fristeder. Hjemme må de dele soverom med en eller flere søsken. På fritiden begrenser det seg fordi organiserte fritidsaktiviteter som regel koster penger, og ofte MYE penger. Ungdom forteller oss at de trenger: Flere lydstudioer for dem som vil prøve seg innen musikk, og konsertscener for dem under 18 år. Flere sommerjobber og deltidsjobber. Flere fritidsklubber for ungdom i alderen 16-23. Fritidsklubber må få samme selvfølgelige plass som meråpne bibliotek har fått. I dag brukes bibliotekene som et værested av mange ungdommer, noe som er ugunstig både for dem og for biblioteksbrukerne.

Ungdomsledere må forstå hvordan subkulturer former og påvirker ungdom, mer enn deres religion og foreldrenes kulturelle bakgrunn. Det er viktig at ungdomsledere er bevisst og forstår hvordan den subkulturelle tilhørigheten kan brukes konstruktivt og kreativt. Det er viktig at den mangfoldige og fargerike østkantungdommen blir sett og tatt på alvor, at deres unike kultur blir anerkjent, ikke mistenkeliggjort og stigmatisert.

11. Mer aktivitet og bedre folkehelse

Sports-, kultur- og andre fritidsaktiviteter skaper mestring, og er bra for fysisk og psykisk helse. Alle barn skal kunne delta i en fritidsaktivitet uavhengig av foreldrenes inntekt.  På 12 østkantskoler er det mer enn 40 prosent som ikke kan svømme etter 4.klasse. I juni døde en gutt i et vann i Østmarka fordi han ikke kunne svømme. Mange innvandrerforeldre kan heller ikke svømme. Flere mødre med innvandrerbakgrunn forteller oss at de ikke kan sykle. Barn fra 1.-7. klasse må få flere tilbud om gratis svømmeopplæring. Svømmeundervisning og sykkelopplæring må også gis voksne for eksempel gjennom frisklivssentralene.

12. Flere møteplasser

Vennskap på tvers av skillelinjer styrker mobilisering, gir trygghetsfølelse og bedre integrering. Derfor trenger vi flere møteplasser der folk bor hvor både barn og voksne vil trives. Ikke bare vanlige lekeplasser, men kjøkkenhager, treningsapparater for voksne og flere muligheter for å sykle og spille ball. Vi har mange kalde måneder med mye innetid og trenger også møteplasser inne som IKKE er kjøpesentre. Kan bygninger som står tomme på ettermiddag og i helger brukes som flerbruksarealer?

13. Rasismefrie soner

I kommuneplanen heter det: Kommunen vil prioritere forebygging av diskriminering og rasisme høyt, og legger vekt på systematisk arbeid for toleranse, mangfold og integrering. Det er avgjørende at det ikke skapes et skille mellom det å være norsk, og det å ha foreldre som har innvandret.

Bydelspolitikerne i Gamle Oslo har vedtatt at de ønsker at bydelen skal være rasisme- og diskrimineringsfri sone. Andre bydelspolitikere må følge etter.

Og de gode målene må følges opp med konkrete tiltak. Vi foreslår dialogmøter mellom ungdom og politiet, sikre at ansatte i bydelene ikke opplever rasisme i utøvelsen av sitt arbeid, rasisme må tematiseres i i oppfølgingen av ansatte, for eksempel i medarbeidersamtalene. Ledere, tillitsvalgte og ansatte må heve sin kompetanse i antirasistisk arbeid.

Vi står bedre rustet mot rasisme i bomiljø der barnefamilier fra ulike samfunnslag, ulik etnisitet og med ulik økonomi bor side om side. Derfor henger arbeidet med rasismefrie soner sammen med arbeidet for å hindre «hvit flukt», skape bedre bomiljøer og utvikle en sosial boligpolitikk.

Vi er Østkanten bilde

Vil ditt lag eller forening slutte dere til kampanjen? Send en e-post til: vierostkanten@gmail.com eller send oss en melding på facebook-siden vår Vi er Østkanten

PS: Vi er østkanten inviterer til byrådslederdebatt under internasjonal torgdag om flere av temaene i budene for østkanten. Artist Don Martin vil ta opp behovet for fritidsklubber og holde minikonsert.

Powered by Labrador CMS