Munchrevyen
Siste minutter på dødsleiet. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

På tide med revylusjon! sier Munchrevyen. Men mangler politisk sting

Det skal årets Munchrevyen ha, den er morsom. Men den kunne godt vært mer bitende og inneholdt mer samfunnsengasjement.

Beskrivelsen av revyen er som følger: Samfunnet vårt er i oppløsning. Vi sutrer, klager og maser over helt usaklige ting, og verdensperspektivet vårt har blitt snevret inn til vår egen navle. Norges mange diskusjoner går på å diskutere ulv på melkekartongen eller en finansminister i halloween-kostyme. Vi krenkes av alt og alle, og tar diskusjoner på andres vegne. Sånn kan det ikke være.

Ergo tar Munchrevyen opp noen av de samme spørsmålene som Nissenrevyen, men jeg føler at sketsjene ikke helt klare å leve opp til løftet i beskrivelsen.

Proffe musikere

Når det er sagt, er jeg spesielt imponert over bandet. Musikerne varter opp med så mange flotte låter at det hever revyen i seg selv. Trompetene og strykerne (og hele storbandet) fyller rommet på en helt annen måte enn i Nissens, som kun besto av en trommis og en keyboardist.


Men man går man jo ikke på revy for å høre på et orkester spille. Da drar man heller på konsert. Det hjelper å akkompagnere og løfte sangene, som for øvrig var morsomme og underholdende. Både sangere og instrumentalister leverte til gagns.

Når det er sagt, må det jo presiseres at man er der i all hovedsak for sketsjene. Og her leverer ikke årets Munchrevy over hele linja. Det er mye bra, men det er stort sett uten satirisk og politisk sting, uten dypere lag, og ofte litt for basert på morsomme karakterer og fakter. Hverdagshumor og familierelasjoner blir fokus, noe jeg egentlig liker.

Munchrevyen 10
Narkomane. Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Morsomt, men tullete

Sketsjene er morsomme og én av skuespillerne skiller seg ut for min del. Han leverer på øverste hylle, med sang, rap og skuespill. En skulle tro at han hadde brukt mer enn tre måneder på å øve.


Når det gjelder skuespill, kulisser, kostymer og musikkinnslagene er Munchrevyen av høy kvalitet, og hele forestillingen er proft gjennomført. På overflaten, riktignok.

Men det skorter som nevnt på det aller viktigste; manuset. Hvis man ønsker å bli underholdt, ene og alene, kan Munchrevyen funke på en lørdags kveld. Men jeg foretrekker personlig litt mer politiske referanser og samfunnsengasjement.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer