– Mange synes at det er skummelt å trå inn i et galleri, siden de ikke kan noe om kunst

På 70-tallet sa kunstnerne at du ikke skulle tjene penger på kunsten. Gallerist Elisabeth Ramfjord ser ikke noe galt i at kunstnere lever av kunsten.

De siste årene har Oslo markert seg som en kunst- og kulturby, og byen har flere gallerier som presenterer variert kunst. Sabrina van der Ley, avdelingsdirektør for samtidskunst på Nasjonalmuseet, mener kunstnerdrevne visningssteder og gallerier er svært viktige arenaer for kunstnere.

Ofte er det disse stedene som oppdager kunstnere først og gir dem muligheten til å vise frem arbeidet sitt. Større kunstinstitusjoner følger gjerne en kunstners utvikling over en lengre periode, før de faktisk velger å stille ut arbeidene hans eller hennes.

Skummelt å innta et galleri

St. Hanshaugen, Oslo: Klokken er halv fem en torsdags ettermiddag i april. Det er fem arbeidere og en kunstner til stede.

En mannlig hjelper, Anders Haugum, som også er kjæresten til gallerieieren, maler veggene med raske strøk. De andre, kvinnene, beveger seg frem og tilbake i høyt tempo for å få kunsten ut av boksene og opp på veggene.

Elisabeth Ramfjord er gallerieier og denne ettermiddagen en bestemt leder. Hun er selv utdannet kunstner. I 1998 startet ferden med at hun stilte ut bildene sine på utestedet The Broker i Bogstadveien, og hun klarte å selge 25 av 27 bilder på én dag.

Samme år etablerte hun Galleri Ramfjord i Frydenlundgata 17 på St. Hanshaugen. På 2000-tallet flyttet galleriet rundt mellom flere ulike steder i sentrum, inntil Ramfjord til slutt åpnet i nabogaten Schwensens gate 1, i 2009. Her har galleriet blitt værende.

Reisen har vært tøff, og galleriet har opplevd økonomiske svingninger. Ramfjord har ikke vært plaget av det, ettersom livet hun har valgt krever lite luksus.

— Hele poenget er at vi skulle være et vennlig galleri. Mange synes at det er skummelt å trå inn i et galleri, siden de ikke kan noe om kunst. Men de skal ikke behøve å kunne noe, sier Ramfjord.

Kunstneren skulle ikke tjene penger

Galleriet er i en bygård, plassert i en stille sidegate. I umiddelbar nærhet finnes det hovedsakelig boliger, samt noen få take-away restauranter, kafeer og små matbutikker.

— Jeg har alltid gått i joggesko, og da jeg gikk i gallerier i Oslo spurte ingen meg om jeg ville ha noe. Sånn skal det ikke være her. Vi prøver å få kunsten ut til vanlige folk, sier Ramfjord.

Galleriet lever av å selge kunst, og i noen av kunstmiljøene anses det som om å selge sjela si.

— Kunst-Norge er delt i to: den kommersielle delen og den ikke-kommersielle. De er litt i strid med hverandre. For å få ”kred” sier kunstnerne at de heller vil vaske gulvet på Kunstnernes hus, eller som 70-tallskunstnerne sa det, man skulle ikke prostituere seg ved å selge kunsten sin. Man skal så vidt overleve av å være kunstner. Hvorfor det? Kan man ikke tjene penger og overleve som kunstner, tenker jeg, sier Ramfjord.

Plukker ut kunsten selv

Hun tar nye sjanser ved å vise frem de kunstnerne hun selv har lyst til å vise, og ikke bli kontrollert av hva andre tenker om henne. En av kunstnerne hun har valgt for denne utstillingen er fashion-fotografen Dag Knudsen.

Kunstneren er til stede denne torsdags ettermiddagen. Han står i korridoren i galleriet – en rolig mann med store øyene og et innbydende smil. Med silkehansker på flytter han på de innrammede fotografiene som ligger på gulvet. Det er ikke lett å gjenkjenne hva slags dyr som er avbildet.

Knudsen peker på det ene fotografiet som allerede er festet på veggen. Det er en nakenkatt med dus rosa hudfarge og en lys rosa bakgrunn. Kunstneren har fotografert nakenkatter med symmetriske ansiktstrekk. Han kom på idéen etter et fotooppdrag for et moteblad.

Han lener hodet fra side til siden mens han ser på bildene av kattene.

— Dette er jo litt luksuskatter. Jeg leste at det i Russland er veldig «posh» å eie en. Jeg vet ikke om de bringer med seg status eller hva, men de er veldig sjeldne, sier han.

Ser lite på andre motefotografer

De majestetiske trekkene ved nakenkattene har kapret en større del av oppmerksomheten hans. Knudsen inspireres av at katter evner å være selvstendige og leve i sin egen verden, men samtidig være så tillitsfulle. En likhet han ser i seg selv?

Knudsen selv prøver å leve i en verden der han pirrer fantasien sin ved å visualisere kreativiteten sin.

— Jeg har boikottet TV i 8-9 år. Jeg prøver å oppsøke de tingene som gjør noe med meg. Å se på TV er som å godta en forutbestemt pakke som setter en forhåndsbestemt sti for meg. Det henger sammen med det jeg skaper. Jeg jobber som motefotograf til vanlig, og ser lite på hva andre motefotografer gjør. Jeg vil ha min underbevissthet ren, så jeg vet at det jeg lager er selvinspirert, sier Knudsen.

— En fantastisk person

Dag Knudsen er klar på hvorfor han stiller ut på Galleri Ramfjord.

— Det med menneskelige relasjoner er veldig viktig for meg, og jeg så med en gang at Elisabeth er en fantastisk person. Hun har en kjempepersonlighet, og hun brenner for dette stedet, sier Knudsen.

Mens samtalen pågår, hører vi høylytte hilsninger og omfavnelser. Kunstneren Luis Bivar og hans kone har nettopp ankommet fra sitt hjemland, Portugal. Ramfjord snakker engelsk med dem.

Så fort de kommer inn døra begynner de å arbeide. De bretter ut maleriene fra beholderne og legger dem oppå hverandre. Bivar er uforsiktig med maleriene sine, han legger de uinnrammede maleriene rett ned på gulvet. Man skulle ikke tro at dette er kunstverk verdt titusenvis av kroner.

Ny utstilling på Ramfjord

Mens Bivar holder på med sitt arbeid i hovedgalleriet på høyre side, løfter Ramfjord frem et bord på den andre siden og ber ham komme bort, i en høflige tone. Hun kan ikke sløse med tid. Visningen åpnes om en og halv dag, og maleriene må innrammes umiddelbart, før rammebutikken stenger klokken 17.

— Du må signere disse kopiene av dette vakre portrettet, sier Ramfjord.

Han gjør som hun sier og sier seg enig i at det er vakkert. Bivar er fornøyd med trykkene. Ja, sier Ramfjord bekreftende, og mener dette er hans mesterverk. De ler sammen før de går fort tilbake til arbeidsoppgavene sine.

Nylig åpnet en ny utstilling på Galleri Ramfjord. Tre kunstnere viser arbeidene sine. Luis Bivar skal vise figurative malerier med collage i hovedgalleriet. Prosjektrommet skal fylles med abstrakte elementer av Ragnhild Slåen. På 7-meter-veggen henges ”Symmetricat”, fotografier av Dag Knudsen.

Kunsten må ut til folket

Ramfjord har brukt sosiale medier aktivt for å tiltrekke seg publikum som både vil se og, forhåpentligvis, kjøpe. Å drifte et kommersielt galleri handler om mer enn å bare henge opp noen bilder. Halvparten av tiden går i å markedsføre kunsten som stilles ut.

Mesteparten av markedsføringen går via sosiale medier og gjennom galleriets nettside. Kunsten skal selges, det er det som holder liv i sjappa. Et ekstra trøkk har blitt iverksatt foran vernissagen, altså åpningen av utstillingen.

Vi er der etter åpningen. Kunstansatt Iselin Román Hind forteller at det har vært godt med folk til stede, men at det nå har roet seg. Der er fremdeles noen få gjester igjen i galleriet.

Ivrige kunder kjøper kunst

Cathrine Bore og Cathrine Mortensen har tatt turen innom for å få med seg utstillingen. Kort vei til galleriet gjør det lett tilgjengelig for dem. Bore har fulgt med kunsten Elisabeth Ramfjord har presentert, helt siden galleriet ble etablert i Frydenlundgata – og de er ivrige kunder.

— Vi har også en datter på 12 år som har kjøpt kunst her. På sånn ”veggen auksjon”, der hun brukte sparepengene sine og kjøpte et bilde hun syntes var fint. Vi har flere ting som kommer herifra.

”På veggen auksjon” er en auksjonsform, der galleriveggene er fylt opp med kunst med en liten lapp ved siden der interessenter kan gi bud. Utropsprisen er 1/3 av galleripris, og så økes hvert bud med ti prosent av galleriprisen.

NB: Den nevnte utstillingen er over nå.