I denne søte juletid

– Slutt å sipp, skreik fatter'n, - dere får ha'n på deling. Det var adventskalender 'n som var stridens kjerne. Vi trodde vi skulle få én hver, men så blei det én på deling.

Det kunne jo bli krig av mindre da den lille ubrukelige plastdingsen som lå bak luka skulle fordeles på tre. Brutter'n grein, søstera mi grein og jeg grein.

Joda, for filler'n – jeg veit det... Jula skal jo i all anstendighetens navn bare være hyggelige minner med drøssevis av ...hør på bjellens muntre klang når Blakken drar i vei, Erik Bye med nisselue og gjester i studio, mødre og bestemødre som sto og bakte sju slag, Sølvguttene som sang julen inn - det gjør dem jo enda, og alt det der. Og det blei jo som regel koselig, etter hvert.

Dårlig samvittighet

Men for fatter'n kunne englene dale ned i skjul så mye de bare ville. For ham og mange av de andre fedrene, var førjulstida sikkert bare en vond påminnelse om trang økonomi og en god porsjon dårlig samvittighet.

Jeg husker at han sto der; opplyst av julepynten i Markveien ved Beckers og stappa snadda, sto der og samla mot og vilje til å ta fatt på den kjappe og kortreiste julehandleruta som gikk omtrent hundre meter i hver retning, ned til Korsgata og opp til Edda bokhandel ved Olaf Ryes plass, med en snartur innom Aarnes & Andresen for å kjøpe skinkesteik, sosisser og medisterkaker.

Der og da visste jeg at Märklin-togbanen jeg hadde ønska meg bare kom til å forbli en drøm i det blå. At flesteparten av pakkene under juletreet kom til å være av den myke sorten, hjemmestrikka votter med høy kløfaktor, lange underbukser fra Dovre og en og annen Hardy-guttene fra Edda bok og papir.

Bestefatter'n røykla stua

Da den mørkeste skuffelsen hadde lagt seg og jeg hadde fått sippa ferdig som fatter'n ville ha sagt, var det bare å ta fatt på resten av julaften. Og den starta som regel med at bestefatter'n røykla stua med den tradisjonelle Sorte Mand-sigaren sin, fortsatte med Tante Pose og det skjedde i de dager... med en høytidsstemt og sløyfekledd Per Aabel på flimrekassa - og ikke minst: Telling av kontantbeholdningen – for det var alltid et par onkler som ga blaffen i hele julegreia og putta et par krøllete sedler i en konvolutt.

De skulle gå til kinaputter og gresshopper, som dette året kom til å smelle av innadørs hos Svenna, men det er en annen historie.

Les flere av Terje Børjessons asfaltepistler.