Anne Mette Hegdahl
Etter ti år på Hønse-Lovisas hus reiser Anne Mette Hegdahl hjem til Steinkjer. Foto: Kyrre Songstad Seim

Hun gjorde Hønse-Lovisas hus på Sagene til en av Oslos mest unike kulturperler. Nå takker hun for seg

Om ikke mange måneder takker Anne Mette Hegdahl i Hønse-Lovisas hus for seg på Sagene. Mange har hos henne fått lære om sin egen lokalhistorie.

I løpet av høsten gir Anne Mette Hegdahl seg som leder for kulturkafeen Hønse-Lovisas hus på Sagene, for å reise tilbake til røttene i Steinkjer. I løpet av ti år har Hegdahl fått kulturkafeen til å bli en av de viktigste kulturinstitusjonene i bydelen.

— Det skjer mye nytt og positivt i Steinkjer nå, og det vil også være godt å flytte nærmere foreldrene mine. Dessuten har min mann og jeg kjøpt den gamle bakerigården etter mine besteforeldre. Den inneholder blant annet et kafélokale. Jeg skal roe ned, og må prøve å holde meg i tøylene, men jeg har så mange ideer oppe i hodet. Framtida vet vi ikke noe om, så den skal vi ikke snakke så mye om nå, sier Hegdahl.

Hønse-Lovisa hus
Hønse-Lovisa hus ligger tett ved Akerselva på Sagene. I dag er det nesten absurd at dette huset ble betraktet som noe rukkel som burde rives. Foto: Kyrre Songstad Seim

Til Hønse-Lovisas hus kom hun i 2007. Kulturetaten i Oslo kommune hadde da overtatt ansvaret for huset, mens før den tid hadde Sagene bydel stått for utleie til ulike kulturaktører.

Utdannet møbelsnekker

— Det har vært bevisst hele tiden at huset skulle bygges opp som et kultursted forankret i det historiske, sier Hegdahl.

Hun er fagutdannet møbelsnekker, og kom til Sagene fra teater og fjernsyn hvor hun arbeidet med scenografi. Historieinteressert har hun alltid vært, og er glad i å lytte til andres historie.

Dette er noe av årsaken til framgangen til Hønse-Lovisas hus. Hegdahl har lyttet til folks historier og har klart å formidle historiene videre i husets utstillinger. På Hønse-Lovisas hus har det vært enkel organisering og kort vei fra idé til handling.

Bruker folks historier i utstillingene

— En 1. mai kom det ei eldre dame hit og fortalte at hun hadde arbeidet på alle de fire store veveriene som lå her ved elva. Den historien tok vi tak i. Likeså historien til hun som fortalte om sin svigerinne som faktisk ble født på kammerset her på huset, forteller Hegdahl.

— Vi hadde en utstilling med tidlige bilder og brev fra Edvard Munch og hans tilknytning til elva og omegn. Utstillingen gjorde vi sammen med Munch-museet. Da fikk vi til en ganske OK utstilling, sier Hegdahl på sin trønder-dialekt. Ganske OK på trøndersk betyr veldig bra, oversatt til moderne pressespråk.

Dagens utstilling handler om mennesker som har hatt betydning for huset, og deres forskjellige perspektiv på Hønse-Lovisas hus. Disse menneskene er presentert med et portrett og en tekst.

Hønse-Lovisas hus
Dagens utstilling viser folk som har hatt tilknytning til huset etter at det ble reddet på 70-tallet. Foto: Kyrre Songstad Seim

— Jeg legger merke til at besøkende tar seg god tid til å gå rundt for å lese tekstene. Så denne utstillingen fungerer også ganske OK, sier Hegdahl.

— Huset skal være et sted som gir grunnlag for samtaler. Her skal nytt møte gammelt på en kulturell møteplass med både utstillinger, foredrag, teater og musikk. Vi har forsøkt å skape et raust miljø. Det eneste vi ikke har firet en tomme på, er vaffeloppskriften.

Økonomisk slit

Kulturkafeen er åpen hver dag fra 11 til 16, unntatt mandagene.

— Vi er helt avhengige av faste frivillige som stiller opp. Det er Oslo kommune som eier huset. Det har vært helt avgjørende at vi har fått støtte av kulturadministrasjonen i bydel Sagene. Vi har fått også fått driftstilskudd fra Oslo kommune og midler fra Sparebankstiftelsen til å gjennomføre prosjektet ”Nytt møter gammelt”, sier Hegdahl.

Hønse-Lovisas hus og elever fra Sagene skole mottok i 2015 og 2016  ”Grønne midler” fra bydel Sagene for å sette i stand hagen omkring huset.

— Det første året laget vi blant annet et innsektshotell som har fått stor oppmerksomhet fra folk som passerer forbi. I fjor var tema «lysthus». og da ble det både utstilling og opprustning av syrinlysthuset i Hønse-Lovisas hage.

Hønse-Lovisas hus
Hønse-Lovisas hus. Foto: Kyrre Songstad Seim

Flere mysterier knyttet til husets historie

Hvem som engang på tidlig 1800-tall satte opp det lille huset ved fossen vites ikke, men at det var knyttet til Linderud gård og sagbruksvirksomheten langs elva, det er temmelig sikkert.

I fornyelsens tegn ble mange av byens kulturminner revet på 60-tallet. Hønse-Lovisas hus ble satt til å forfalle, men vindene skifter, og rundt 1970 tok arkitektstudent Rolf Terjesen affære og fikk en avtale med byantikvaren om å få bo der og sette huset i stand.

Navnet Hønse-Lovisas hus har huset fått etter en rollefigur i Oskar Braatens skuespill Ungen, fra 1911. Hønse-Lovisa var kvinnen som tok vare på fabrikkjentene på Sagene som hadde «kommet i uløkka».

Den ekte Hønse-Lovisa

— Et annet mysterium er om denne Hønse-Lovisa-skikkelsen bygger på en historisk person. Det vi er enige om er at Oskar Braaten har vært inspirert av sin egen mor, mens for eksempel skuespiller Ella Hval mente at modellen for Hønse-Lovisa var ei kvinne som bodde i Sagveien 26, forteller Hegdahl.

Oskar Braaten har kanskje ikke fått den anerkjennelsen han fortjener, ikke minst i sin samtid her på Sagene?

— Han var venstremann, og han var kritisk til arbeiderbevegelsen. Det har nok hatt sitt å si for hvordan han ble ansett på Sagene i sin samtid. Braaten var dog helt klart på kvinnfolka og ungenes side, forklarer Anne Mette Hegdahl.

Er dette slutten?

Hva som skjer med kulturkafeen og hvem som overtar etter Hegdahl vites ikke enda, men Hegdahl vet at det er samtaler i gang for å finne noen som kan overta driften.

— Byen trenger et slikt sted, og jeg håper at kommunen kan sikre videre drift gjennom en økonomisk grunnfinansiering. Tiden er moden for det, sier Hegdahl til slutt.




Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og betal gjerne noen kroner direkte til konto 1254.62.41457
Tusen takk for bidraget.