- Det var en svakhet at næringsetaten ikke gjennomførte vandelsvurderinger av alle bevillingshavere i Oslo i perioden 2021–2024, heter det i rapporten.Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder / NTB
Oslos skjenkekontroll får hard medfart i ny rapport: Store utelivsaktører slipper "lettere unna" enn de små
For å skjenke alkohol kreves det uklanderlig vandel, som vurderes av kommunens skjenkekontrollører. En ny rapport avdekker at store utelivsaktører i Oslo ikke blir vandelskontrollert like strengt som de små. Det hevdes også at habilitetskontroll av skjenkekontrollører er for dårlig.
Det er Kommunerevisjonen som har gransket flere sider av næringsetatens kontroll av utesteder de siste årene. Og deler av Oslos skjenkekontroll får strykkarakter i rapporten.
- Næringsetaten har ansvaret for å forvalte alkoholloven i kommunen og for å realisere kommunens alkoholpolitiske mål, skriver Kommunerevisjonen i rapporten.
- Etatens kontrollvirksomhet er et sentralt virkemiddel for å redusere og forebygge både skadelig alkoholbruk og kriminalitet i utelivsnæringen, heter det i rapporten.
Gode på noen områder
Utelivsbransjen i hovedstaden sysselsetter flere titalls tusen mennesker. I tillegg til å være et svært viktig tilbud til både innbyggere og tilreisende.
Samtidig har alkohol et stort skadepotensial både for individet og samfunnet. Derfor er skjenkesteder underlagt streng lover og regler, som blant annet håndheves gjennom skjenkekontrollen.
Ifølge Kommunerevisjonens rapport er skjenkekontrollørene gode til noen områder.
De fokuserte på overholdelse av skjenketider, overskjenking, servering av alkoholt til folk som var påvirket av andre rusmidler, samt skjenking av mindreårige.
- Vandelsvurdering ikke systematisk
- Etaten gjennomførte skjenkekontroller som virket å særlig omfatte skjenketidene, aldersgrenser og at det ikke ble skjenket alkohol til personer som var åpenbart påvirket av rusmidler, heter det i rapporten.
Det er godt kjent at enkelte deler av utelivsbransjen i Oslo gjennom flere tiår har vært arena for skatteunndragelser, hvitvasking av svarte penger og elendige arbeidsforhold for ansatte.
Næringsetaten skriver i sitt tilsvar at de mener at kommunerevisjonens rapport er "unyansert", inneholder flere feil og "mangler helhetsforståelse".Illustrasjonsfoto: Hanna Johre / NTB
For å forebygge denne formen for kriminalitet og utnytting av arbeidskraft, skal næringsetaten blant annet drive vandelsvurdering av alle som har skjenke- og serveringsbevilling.
Dette er politisk bestemt og ifølge rapporten var rutinene på plass. Likevel ble det ikke gjort systematisk.
Ikke vandelsvurdert siden 2017
- Det var en svakhet at næringsetaten ikke gjennomførte vandelsvurderinger av alle bevillingshavere i perioden 2021–2024, slik det er forutsatt i Oslo kommunes alkoholpolitiske handlingsplan, skriver kommunerevisjonen.
- Etatens lister over planlagte vurderinger viste at det ikke var foretatt vandelsvurderinger i tilknytning til en rekke skjenkesteder siden 2017, heter det i revisjonen av skjenkekontrollen.
Ifølge kommunerevisjonen hadde ikke næringsetaten oversikt over hvorfor vandelsvurderingene ikke var blitt gjennommført på nær seks år ved en rekke skjenke- og serveringssteder.
Det betyr at det i årevis kan ha vært flere aktører som driver utesteder i Oslo uten å oppfylle kravene som stilles til plettfri vandel. Det igjen kan øke faren for ulike former for kriminalitet.
Dersom du vil lese hele kommunerevisjonens rapport 8/2024 "Kontroll av skjenkesteder", kan du laste den ned som PDF ved å klikke deg inn HER.
- Manglende habilitetsvurdering
Det mest oppsiktsvekkende i revisjonsrapporten er forskjellsbehandlingen av utelivsaktørene i Oslo.
Ifølge kommunerevisjonen er ikke kontrollen av de store aktørene og kjedene, som står bak mange av byens utesteder, like streng som den mindre aktører utsettes for.
- Kommunerevisjonen merker seg at flere store aktører i utelivet hadde eierskap i flere skjenkesteder, og at dette hadde påvirket næringsetatens utvelgelse til vandelsvurdering for å unngå at de samme ble vurdert gjentatte ganger på kort tid, heter det i rapporten.
Heller ikke habilitetsvurdering av ansatte i skjenkekontrollen er god nok, påpeker kommunerevisjonen.
Hensikten med å stille krav til habilitet i offentlig forvaltning er todelt. For det første skal innbyggerne og næringsdrivende være sikre på at for eksempel ansatte i skjenkekontrollen ikke har egeninteresse av å forskjellsbehandle.
Dernest handler det om fellesskapets tillit til at forvaltningen, i dette tilfellet skjenkekontrollen og næringsetaten i Oslo, fatter saklige beslutninger.
- Flere svakheter
Til syvende og sist skal habilitetsregler blant annet forhindre korrupsjon og misligheter begått av offentlig ansatte.
- Det var flere svakheter i etatens praksis. Spørsmål om habilitet og bierverv skulle tas opp i medarbeidersamtaler, men det ble først gjennomført medarbeidersamtaler med kontrollørene i 2023, skriver kommunerevisjonen.
Ifølge revisjonsrapporten hadde ikke næringsetaten en oppdatert oversikt over ansattes bierverv, og det forelå ingen rutine for registrering av annet arbeid eller verv i HR-systemet.
- Det var også en svakhet at saksbehandlerne i team for vandel og samarbeid selv kunne velge hvilke vandelsvurderinger de ville gjøre. Dette gir samlet sett risiko for at forhold som kunne påvirke ansattes habilitet, ikke ble avdekket, vurdert og avklart, heter det i rapporten.
Næringsetaten uenig
Næringsetaten har hatt såkalt kontradiksjon på kommunerevisjonens rapport. Altså at etaten har fått lese gjennom, påpeke det etaten mener er feil og komme med egne betraktninger og kommentarer.
Næringsetaten skriver i sitt tilsvar at de mener at kommunerevisjonens rapport er "unyansert", inneholder flere feil og "mangler helhetsforståelse".
Det er særlig rapportens deler om manglende vandelsvurdering og for svak habilitetsvurdering av kontrollørene som er feil, mener etaten.
- Vi mener at kommunerevisjonen på dette punktet legger ansvaret for mye over på arbeidsgiver enn hva lovgivers intensjon bak habilitetsbestemmelsene tilsier, skriver næringsetaten.
- Har gode risikovurderinger
- En praksis som kommunerevisjonen legger opp til, der arbeidsgiver kontinuerlig skal kontrollere og avdekke om habilitetsreglene blir brutt, kan få uheldige konsekvenser, svarer etaten.
Heller ikke rapportens avdekking av manglende vandelsvurderinger er næringsetaten enig i.
- Det ligger gode og solide risikobetraktninger til grunn for vår kontrollutvelgelse og ressursinnsatsen bør tilpasses risikoen. Å vandelsvurdere alle bevillingshavere iløpet av bevillingsperioden vil være lite hensiktsmessig, i det næringsetaten vil bruke ressurser på objekter som er lite risikoutsatte og hvor ønsket effekt er lav, svarer næringsetaten.
