Mollergata 19
Mange norske motstandsfolk gikk gjennom både harde avhør og tortur i dette bygget under krigen. Og alle i Oslo over 50 år har et forhold til det spesielle bygget på oversiden av Youngstorget. Nå fortelles historien om Møllergata 19 i en ny bok. Foto: Wikimedia

Fryktet og hatet, men også elsket. Ny bok om mytiske og ikoniske Møllergata 19

Oslofolk over 50 år har alle et forhold til Møllergata 19. — Her har kjeltringer, politifolk og andre kommet og gått, sier forfatter Jørn-Kr. Jørgensen om Oslos gamle politistasjon.

I den nye boka «Møllergata 19 – trøster og tyrann» portretterer Jørn-Kr. Jørgensen en helt spesiell bygning i Oslos bybilde. Møllergata 19 var hovedpolitistasjon fra 1866 til 1978. Den nye boka om det beryktede bygget på oversiden av Youngstorget, blir beskrevet av historiker og Hjemmefrontmuseets sjef, Arnfinn Moland, som «nesten et leksikon om Oslo-politiet».

Og for alle over 50 år som har vokst opp i Oslo, har bygningen nærmest en mytisk og ikonisk status. Selv om man bare kjente Møllergata 19 fra filmene om Olsenbanden, visste alle i Oslo hva det betydde å «bli kjørt ned til 19». Da var du på vei til arresten.

– Her har politifolk og andre kommet og gått, og på ulike måter satt spor etter seg. Det er disse sporene jeg har forsøkt å finne og skrive om, sier Jørgensen til Forlagshuset Vest som også har gitt ut boka.

Tunge kriminalsaker og livet i byen

Jørgensen er født og oppvokst i Oslo. Han jobber i politiet, noe som har gitt ham grei tilgang til kilder og materiale til boken.

– Ideen til boken om «Møllergata 19» fikk jeg da jeg arbeidet med en annen bok, «Politinotater 1744–2015«. Da jeg skulle skrive om det gamle politihovedkvarteret og fengslet, viste det seg at det var vanskelig å oppdrive adekvat stoff. Da bestemte jeg meg for å skrive en bok om virksomheten for å ta vare på den delen av historien.

Mollergata 19 ny bok
I «Møllergata 19 – trøster og tyrann» portretterer Jørn-Kr. Jørgensen en helt spesiell bygning i Oslos bybilde. Møllergata 19 var hovedpolitistasjon fra 1866 til 1978. Foto: Forlagshuset Vest

I «Møllergata 19» skildrer Jørgensen livet på politistasjonen og livet i byen. Han tar for seg noen av de tyngste kriminalsakene som har vært etterforsket. Han skriver om de mange politiprofilene på «kammeret» og forteller både lystige og alvorlige historier om det som foregikk i bygningen, som huset både politistasjon og fengsel.

Forbrytelser lønner seg ikke

Om boken har noe budskap utover det å formidle en viktig del av byens historie, må det være forebyggende.

— Budskapet er at «crime doesn’t pay», og at det opp gjennom årene har vært mange flotte folk i Oslo-politiet, smiler Jørgensen.

Selv har han bodd lenge i Amerika og i lange perioder i Sri Lanka. Begge steder arbeidet Jørgensen som journalist og publisist. Siden 1992 har han vært tilsatt i Oslo politidistrikts kommunikasjonsstab som seniorrådgiver.

troster og tyrann
Historiker og Hjemmefrontmuseets sjef, Arnfinn Moland, har gitt sitt «godkjentstempel» på omslaget av «Møllergata 19 – trøster og tyrann». Illustrasjon: Forlagshuset Vest

Men Jørgensen er også aktiv ved tastaturet når han ikke er på jobb hos politiet i hovedstaden. «Møllergata 19 – trøster og tyrann» er bok nummer 48 som han enten skriver selv eller redigerer. Emnene har i de andre bøkene dreid seg om Sri Lanka, Cirkus Arnardo, krig, jøder, politiet (to–tre bøker), psykologi, psykoanalyse – i tillegg til fire biografier og ti årganger av Norsk Politihistorisk Årbok.

— Gamle betjenter fortalte så mye

Så kan man undres over hva som er drivkraften når man har skrevet 47 bøker og tar fatt på nummer 48.

– Etter 37 år i politiets tjeneste, hadde jeg mye på hjertet. Jeg har i årevis hørt gamle betjenter fortelle om Møllergata 19. Alt dette – og mye mer – har jeg tatt vare på «i mitt hjerte». Nå er det blitt bok av det, sier Jørn-Kr. Jørgensen.

Forfatteren tror det er et stort marked for ei bok om den gamle hovedpolitistasjonen, landets viktigste politistasjon.

– Denne boka bør finnes i ethvert politihjem, og hos alle andre som er interessert i politihistorie. Denne delen av historien er også en viktig del av kulturhistorien. Ingen har fortalt denne historien tidligere. Det er viktig at den er blitt tatt vare på og kommet mellom to permer, påpeker Jørgensen.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer