Slik ble 15 ungdommer rekruttert til de kriminelle miljøene i Gamle Oslo

Hvilke forhold gir økt risiko for å bli rekruttert til kriminelle miljøer i Bydel Gamle Oslo? Hvem er mest utsatt for å bli rekruttert? Og hvordan arbeide forebyggende for å hindre dette? Det har Utekontakten i bydel Gamle Oslo spurt seg i rapporten: Å finne fellesskap i utenforskap.

Kartleggingen baserer seg på intervjuer av 62 informanter. Målgruppen har vært unge mellom 13 og 18 år med tilhørighet til bydel Gamle Oslo.

Tre forhold som særlig øker risikoen for rekruttering til kriminelle miljøer i Gamle Oslo er:

• svake økonomiske forutsetninger
• eksponering for kriminell aktivitet og miljøer
• manglende fellesskap og mestring hos unge

– Vi vil bruke rapporten til å formidle kunnskap i flere fora. Ikke bare for bydeler, men også på skolene og for foreldre, sier utekontakt og en av rapportforfatterne Jamal Elmi Diriye, til Klassekampen.

– Plutselig er de fanget

Bydel Gamle Oslo har størst andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt i Oslo. Hele 17 prosent av barna som vokser opp kommer fra familier med svak økonomi.

Byrådslederen bønnfaller regjeringen om mer politi for å holde Oslo trygg

Kartleggingen viser at den økonomiske situasjonen til de unge er en sterk motivasjon for å bli rekruttert til kriminalitet. Dårlig økonomi var et gjentagende tema i nesten alle intervjuene.

En erfaringskonsulent oppsummerer:

«Det handler mye om fattigdom eller økonomi generelt. Det er lett å friste barn som lever i fattigdom med litt penger fordi de trenger det. Plutselig er de fanget, og gjør nesten hva som helst som de blir bedt om.»

– Er jeg fattig?

Statistikken over sosiale ulikheter viser at Nedre Tøyen og Grønland har en fattigdomsrate på 39 prosent og 34 prosent, mens Etterstad og Ensjø som er et steinkast unna, har en fattigdomsrate på 7 prosent.

Barn med svake økonomiske forutsetninger blir tidlig klar over disse forskjellene. For å motarbeide forholdet, kan ungdommen ta ugunstige valg for å forbedre den økonomiske situasjonen for seg selv og familien.

Som en av de intervjuede i undersøkelsen sier:

– Det er tøft å være ungdom og oppleve det der. I hvert fall når du går på skole med mange venner som har en del ting du ikke har, for eksempel lunsj. Slike små detaljer blir etter hvert store. Du ser forskjellsbehandlingen og spør deg selv: er jeg fattig, er dere rike? Da kommer ikke de beste tankene.

Mangler en forsørger i oppveksten

Et annet viktig forhold er familieforholdene. Jo flere barn i husholdningen, jo vanskeligere blir det å dekke deres behov; både de materialistiske og emosjonelle. Særlig gjelder det for enslige forsørgere, som møter mange utfordringer.

Byens åpne rusmiljøer har vokst og vokst hver sommer i årevis. Men i år skjedde det en endring

En samarbeidspartner forklarer:

– Mange familier mangler en forsørger som er til stede gjennom oppveksten. Dette har en direkte påvirkning på familiens økonomi og mulighet til å følge opp barna. Da er det kun én forelder som har veldig mye ansvar for oppdragelse av en veldig stor familie. Mangelen på en tydelig forelderrolle, som særlig unge gutter søker etter, kan ende opp med en feil rollemodell.

Utrygge uterom

Mange bor også i små leiligheter med mange familiemedlemmer. Det fører til at flere trekker seg ut i nabolagets uteområder store deler av dagen når de ikke er på skolen eller aktiviteter. 

Denne eksponeringen øker sannsynligheten for å bli rekruttert til kriminelle miljøer og aktiviteter.

En av informantene forklarer:

– Vi må tenke på levekårsutfordringer hvor vi bor. Det er utsatte områder med trangboddhet, dårlig økonomi, med åpent rusmiljø og utrygge uterom; så hvis barn sliter hjemme og bor på 55 kvadratmeter med fem søsken, bruker barna selvfølgelig fritiden sin ute på et utrygt uterom, der de kan bli rekruttert til kriminalitet.

Da 15 unge ble rekruttert

Slik kan utviklingen føles når man beveger seg fra utsiden til innsiden av det kriminelle miljøet, ifølge en informant:

– Når folk blir rekruttert, så er det ikke slik at de tenker at de blir det, men heller at de får en annen vennegjeng som er der for dem. Jeg har aldri følt på det før jeg gikk ut av miljøet. Før det var jeg en av gutta og jeg tenkte at det er her jeg tilhører. Det er her jeg skal være. Der og da kunne jeg ikke reflektere rundt det. Jeg så bare trygghet, vennskap, brorskap, penger og fellesskap.

DEBATT

– Der populisten Sylvi Listhaug leker deilig, får oppvekstsjef Jarle Dukic Sandven resultater. Jeg vet hvem jeg heier på!

En erfaringskonsulent forteller hvordan rekrutteringen til det kriminelle miljøet kan foregå:

– Det har vært gjenger som har invitert mange unge fra bydelen til en gratis middag. Der du ikke trenger å betale noe, gjøre noe, eller forplikte deg til noe. Du bare henger. Du blir en del av gjengen, du henger med disse guttene, du føler deg tøff. Vil du være en del av gjengen? Du blir ikke spurt rett ut, du bare henger også blir du en del av dem. Det er en ball som ruller. Av hundre som møtte opp så ble kanskje rundt 15 stykker med.

Mislykkes på skolen

En gruppe som kan være utsatt er unge med lite mestringserfaringer fra skole og fritid. Følelsen av mislykkethet i skolen kan føre til at folk søker andre og usunne miljøer:

– Jeg pleide å skulke skolen mye for miljøet; fordi der følte jeg meg respektert og smart. På skolen så føler jeg meg som en idiot. Jeg hadde konsentrasjonsvansker, prestasjonsvansker og mange andre problemer. Jeg var aldri flink på skolen og fikk ikke hjelp. Med engang jeg går til gutta, så ble det 110 prosent bedre. Det ble derfor lettere å være på Vaterland enn på skolen.

– Det forventes at du skal steppe opp

Ungdommer beskriver veien ut av de kriminelle miljøene som tung.

– Det er lett å komme seg inn i slike miljøer, men er en maraton å komme seg ut, spesielt hvis du har opparbeidet noe gjeld. Etter hvert blir man utslitt av å prøve å komme seg tilbake på riktig vei. Du mister alt håpet om at du klarer noe annet enn gatelivet, så blir du stuck både mentalt, men også når det gjelder å integrere seg i samfunnet igjen, sier en ung person med lang tilknytning til miljøet.

– Det er ikke gratis. Det er tjeneste for tjeneste. Når du tar imot en tjeneste, eller støtte, så vet de ikke hva som forventes. Det forventes at du også skal steppe opp når du trengs. Når de ringer, må du være der! sier en erfaringskonsulent.

Eller som en ung person med lang tilknytning til miljøet oppsummerer utfordringen:

– Problemet er stort og vanskelig å ta tak i fordi det er så mange forskjellige levels. Det er fattigdom, familieproblemer og andre utfordringer. Ingen har lyst til å selge på gata, men når penger spiller en så stor rolle, så gjøre man hva som helst for å holde hodet over vann og for å hjelpe familien sin.

Stadig flere stjeler dagligvarer – butikksjefene Katrine (35) og Nichlas (29) merker særlig én tydelig endring