Loppemarkedsesongen står for døren. Men hva skjer egentlig med alt det som ikke blir solgt?

— Vi har to containere fulle med rester hver gang. Dette kjøres til RagnSells avfallsdeponi. Vi sparer også på en del vi ikke får solgt, til neste gang. Og klær til overs går til Fretex. Det sier Erik Syvertsen, loppesjef i Grünerløkka skoles musikkorps.

På spørsmål om hva som havner i søpla, svarer han at det er alt mulig.

— Men ulike folk kjøper ulike ting, så det meste blir solgt, sier han.

• Les også: 28-åring dømt da lydopptak og Rema-butikks overvåkingskamera fanget opp: - You fucking Asian go home

Restlopper i søpla

RagnSells har en avtale med Oslo kommune om håndtering av restlopper, en avtale de har hatt i flere år. Ifølge direktør Rune Stensli tar de imot 450 tonn med ting og tang som loppemarkedene i Oslo ikke får solgt årlig.

— Det er mest av møbler og bøker, sier han.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten, ble ordningen etablert for for å sikre et alternativ for frivilligheten i Oslo, og spesifikt at loppemarkedene skulle slippe store ekstrautgifter for å levere restloppene til en gjenbruksstasjon.

— Tidligere tok vi imot restloppene selv på Grønmo, hvor vi hadde et ledig område til levering og sortering. Men nå bruker vi området til hageavfallsmottak, så vi valgte å sette denne tjenesten ut på anbud, sier han.

En del går rett i søpla

Loppesjef Syversen sier at det ikke er noen begrensninger i hva de tar imot til loppemarkedet. De har mest inntekter fra kafeen og salg av klær, men også kjøkkenutstyr, kunst, sportsutstyr og elektronikk går unna.

— Men en del går dessverre rett i søpla. Typisk er utslitte klær og defekte elektriske apparater.

Syversen sier at konseptet loppemarked nok er ganske satt, så det skjer ikke så mye nytt fra gang til gang.

— Men det vi merker er at vi får inn mer nye ting enn før, spesielt møbler og nyere elektrisk utstyr. Og det meste av det vi får inn får vi solgt. Minst 80 prosent, sier han.

Vil ikke ha hvitevarer og møbler, og sitter igjen med mange bøker

Lisa Kirkengen i Hasle skoles musikk-korps sier de tar vare på ting de tror vi kan få solgt senere, på et laget de har midlertidig tilgang til. På noen avdelinger er det lite av verdi igjen når de stenger.

— På siste loppemarked hadde vi for eksempel veldig lite brukbare klær igjen. Bøker har vi alltid mye av, selv om vi selger godt, sier hun.

— Vi tar vare på de fineste tingene vi ikke får solgt. Rester av sko og klær går til Fretex, men går nok videre til gjenvinning. Det virker det som det begynner å bli et større bruktmarked for bøker, så vi prøver å få til en henteavtale. Fine barne- og ungdomsbøker gir vi til biblioteket på skolen, sier hun.

Brukte klær går unna

Kirkengen sier at det som er lettest å få solgt, er fine klær. Både nye og retro er veldig populært, og er det de tjener mest på.

— Vi har en egen vintageavdeling der vi har sortert ut retro klær, merkeklær og det som er særlig kult, og der står folk i kø for å komme inn, sier hun.

Fin elektronikk, LPer, antikviteter, bra kjøkkenmerker, fine leker og nye bøker selger også godt. Hun sier at de vegrer seg for at å ta imot hvitevarer. Og de har sluttet med møbler.

— Det tungt, dyrt å kaste og selger lite. Vi overlater dette markedet til Finn.no, sier hun.

På spørsmål om de får inn mye søppel, sier Kirkengen at mye de får inn er av god kvalitet.

— Det er bra for oss med tanke på salg, men det viser jo hvilket overflodssamfunn vi lever i. Men vi får også inn noen poser og esker der folk har rasket sammen ting de kanskje burde kastet.

Kirkengen forteller at de har en avtale med Renova om henting av restlopper, og bruker RagnSells- ordningen.

— Noen misbruker oss som gratis avfallsdumping

Kaj Størdal Toftner styrer med loppemarkedet på Sagene skole.

— I fjor høst måtte vi kaste hele tre store kontainere fulle, sier han.

Av det som ikke blir solgt eller kastet, gis mye bort til flyktninger. Noe går til asylmottak. Også på Sagene selger de mye klær. Toftner sier at dyrere merkeklær selvfølgelig er mest populært. Elektronikk går det også mye av, som brukte mobiltelefoner og diverse elektrisk utstyr. Sykler er også populære, men de bør helst se så ubrukte som mulig ut.

— Det vi selger lite av er madrasser, senger og sofaer. Folk vil ikke har store møbler. Og vi vi sliter med at noen misbruker oss som gratis avfallsdumping.

Når vi spør han om trender i "loppemarked-bransjen, sier han at mange vil bli kvitt bøker, men færre og færre ønsker å kjøpe dem.

— Mitt inntrykk er også at det er flere og flere som ser på loppemarked som en sosial event, der de får kjøpt seg gode kaker og tar en kaffe. Så kafeen blir bare mer og mer populær, sier han.

En oversikt over noen av loppemarkedene i høst finner du her.