– Ikke endre finansieringen av sårbare elevers skoletilbud uten å kjenne konsekvensene

Byrådet vil endre finansieringen av sårbare elevers skoletilbud uten å kjenne konsekvensene av den nye behovsprøvde modellen de foreslår.

Det brede bystyreflertallet bør vedta en mer faglig forsvarlig løsning til beste for hele byens elevfellesskap.

De siste ukene har jeg hatt god dialog med ulike aktører i Osloskolen. Bakgrunnen er at vi i mange år har hatt en særskilt elevpris som gir skolene ekstra ressurser til elever med omfattende behov for tilrettelegging og opplæring.

Ordningen har ikke vært perfekt, og det er både naturlig og nødvendig å diskutere hvordan den kan forbedres.

Venstre-bråk fortsetter: Hussein forlater bystyregruppa og melder seg ut av partiet

Entydig tilbakemelding

Nå foreslår byrådet å erstatte dagens ordning med en ny behovsbasert modell.

Problemet er at byrådet ønsker å gjennomføre så omfattende endringer uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet, uten god nok involvering av fagmiljøene og uten at foreldrene og elevene i tilstrekkelig grad har blitt hørt.

Dette er ikke bare min vurdering, men en entydig tilbakemelding fra et bredt skole-, fag- og foreldremiljø.

Dette handler også om helt grunnleggende demokratiske medvirkningsprosesser. Flere sentrale aktører på feltet, blant annet NFU Oslo, KFU, Autismeforeningen, Utdanningsforbundet, foreldre og lærere, mener at en eventuell ny modell bør sendes på høring før den innføres.

Adam (5) fikk diagnosen alvorlig barneautisme. Siden har familien ført en desperat kamp om hjelp med sønnen

Kan gi færre ressurser

På Facebook peker Barnehage-, skole- og lærlingombudet også på at god endringsledelse er avgjørende dersom dagens modell skal erstattes. Derfor oppfordrer ombudet byrådet til å lytte til foreldre, fagforeninger, lærerorganisasjoner og ikke minst elevenes egne stemmer.

I et utvalgsmøte spurte jeg nylig Utdanningsetaten om hvilke konsekvenser den nye modellen kan få for elever med autismediagnoser.

Femdobling av elever i Oslo med autisme: – Lærerne som utdannes er sylskarpe, men mange forstår ikke elevene, og holder ikke ut i yrket

Svaret var tydelig: Modellen kan føre til at skoler med elever som har ulike former for autismediagnoser, får færre ressurser enn i dag.

Dette er en elevgruppe som er voksende, og som ofte er avhengig av stabile og forutsigbare rammer for å lykkes i skolehverdagen.

Jeg har derfor vanskelig for å forstå hvorfor Høyre/Venstre-byrådet har så stort hastverk med å avvikle en ordning som i dag sikrer ressurser til mange av disse elevene, selv om den er langt fra perfekt, før man vet hvilke konsekvenser den nye behovsprøvde modellen faktisk vil få.

Trepunktsforslag

Vi som folkevalgte bør ikke vedta en ny modell som verken er tilstrekkelig faglig forankret eller bredt støttet av dem som står nærmest elevene i hverdagen.

Etter gode samtaler med fagmiljøer, lærerorganisasjoner og andre berørte aktører har jeg derfor fremmet tre forslag som jeg håper et bredt flertall i bystyret kan slutte seg til:

1. Det må gjennomføres en grundig konsekvensutredning av hvordan den nye behovsbaserte modellen for ITO-midler vil påvirke skolene og elevgruppene som berøres.

2. Det må gjennomføres en kvalitetssikring av hvordan GT-grupper (gruppetildeling) skal organiseres på den enkelte skole.

3. Den særskilte elevprisen må videreføres inntil videre, samtidig som det gjennomføres en pilot med behovsbasert tildeling til elever med omfattende særskilte behov som faller utenfor dagens diagnosekriterier.

I et helt skoleår ble Karim (8) «oppbevart» i et enerom med en iPad og en assistent som så på mobilen sin

Må bedre løsninger på bordet

På denne måten kan vi både forbedre dagens ordning og samtidig bruke nødvendig tid på å utrede og kvalitetssikre en eventuell ny modell.

Som byens øverste folkevalgte organ har bystyret et ansvar for å sette elevenes behov først. Da må vi også vedta en skolepolitikk som bygger på kunnskap, grundige vurderinger og erfaringene til dem som er tettest på elevenes hverdag, ikke minst elevene selv. Det siste vi trenger, er politisk hastverk kombinert med svært dårlige medvirkningsprosesser.

Derfor håper jeg at et bredt flertall i bystyret tar ansvar for byens elever, og ikke minst oppfordrer jeg byrådspartiene på bystyresiden til å komme med bedre alternative løsninger enn det som ligger på bordet fra byrådets side.

Det viktigste i en slik viktig sak er at bystyret finner gode løsninger som står seg over tid, og som samler fornuftige stemmer, både i posisjon og opposisjon. Til det beste for byens mest sårbare elever