Oslo kommunes biogassanlegg skulle gjøre avfall om til lukrativ og miljøvennlig biogass, mente det borgerlige byrådet og bystyreflertallet i 2012.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Oslo kommunes biogassanlegg med årlig underskudd på over 100 millioner kroner
Oslofolks matavfall skulle bli til biogass, bestemte det borgerlige byrådet i 2012. I stedet brennes nær 40 prosent og fakles rett ut av pipa på kommunens anlegg. Årlig har anlegget hatt over 100 millioner kroner i underskudd.
Da Oslo kommune i 2012 hadde investert 590 millioner kroner i biogassanlegget på Nes var det tidligere miljøvernminister og nå stortingsrepresentant, Ola Elvestuen (V), som var byråd for miljø- og samferdsel i Oslo.
Oslo kommunes biogassanlegg skulle gjøre avfall om til lukrativ og miljøvennlig biogass, mente det borgerlige byrådet og bystyreflertallet.
I stedet er kommunens anlegg på Romerike blitt en miljøpolitisk og kostbare hodepine for det rødgrønne Ap/SV/MDG-byrådet.
— Det har vært problemer med å oppnå stabil drift av biogassproduksjonen på Romerike biogassanlegg helt siden anleggets oppstart. Oslo kommune overtok Romerike biogassanlegg først i juni 2018, nesten 6 år etter at anlegget var teknisk ferdigstilt 20. desember 2012, skriver miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) i et svar på spørsmål fra Venstres Marit Vea.
Det er den nå omorganiserte energigjenvinningsetaten som har hatt ansvaret for driften av biogassanlegget på Romerike.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
I august avdekket nettstedet Biogassbransjen.no at nær 40 prosent av alt matavfall oslofolk sorterer i grønne poser aldri blir til biogass. På grunn av store tekniske problemer ved anlegget brennes 38,3 prosent av avfallet og fakles rett opp pipa.
— Jeg er selvsagt ikke fornøyd med den høye faklingsandelen. Faklingen skyldes i all hovedsak uforutsette tekniske problemer ved anlegget. Når sentrale komponenter i anlegget svikter, tar det ofte noe tid å anskaffe erstatningsdeler, skriver Berg i svaret.
Nå viser nye tall at det kommunalt eide biogassanlegget i flere år har gått med et snittunderskudd på over 100 millioner kroner årlig.
— Det utformes ikke egne regnskap og budsjett for driften av dette enkeltanlegget. Det ble imidlertid i fjor gjort en beregning av inntekter og utgifter knyttet til anlegget basert på strukturen i KOSTRA-skjema 23 (Kostnadsdekning i tekniske tjenester), skriver Lan Marie Berg.
— Tallene ble hentet fra selvkostberegningsmodellen som daværende energigjenvinningsetaten (EGE) utarbeidet årlig. Disse beregningene viste at den årlige nettokostnaden for å opprettholde driften av anlegget i årene 2016-2018 i snitt var på 104,6 mill. ekskl. kostnad til forbrenning restavfall fra produksjonen, skriver miljøbyråden.
EGE har tidligere forklart at en av årsakene til underskuddene er at biogassanlegget på Romerike var tidlig ute med å teste ut ny teknologi.
— Mener beslutningen var riktig
— Det er spesielt to deler av anlegget som har utfordringer. Den ene er forbehandlingen der vi maler opp avfallet og tar ut plast og alt det som ikke skal være med videre, sa EGEs tekniske direktør Johnny Stuen i august i år.
— Etter forslag fra Venstre i forbindelse med avfallsplan for Oslo ble det vedtatt sju prinsipper for avfallshåndtering som var grunnlag for investeringene. Teknologivalget ble tatt etter en utredning i etaten, forklarte Venstres tidligere miljøbyråd Ola Elvestuen til Biogassbransjen.no.
— Vi var klare over at gebyrene ville bli høyere, men vi skulle få kildesortering, avfallsreduksjon og utnytte potensialet i biogassen. Det var et nybrottsarbeid hvor teknologien måtte kjøres inn. Jeg mener beslutningen er riktig og man må hele tiden søke og lete etter forbedringer, sier den nåværende stortingsrepresentanten for Venstre.
Da man bygget anlegget, valgte Oslo kommune å satse på en løsning laget av den norske teknologiprodusenten Cambi. Anlegget er planlagt for å håndtere 50.000 tonn avfall, men ifølge Oslo kommune har det i praksis kun kapasitet til å håndtere 30.000 som følge av gjeldende lovverk og forskrift.
— Vedlikeholdsarbeid igangsatt i høst
— Denne løsningen var den beste på markedet da vi inngikk kontrakten i slutten av 2010. Det har kommet nye løsninger som er bedre og koster mindre. Vi har hatt problemer med å få det til å gå jevnt. Det er har gått bra i tre måneder, så har vi fått en stopp på grunn av en komponent, forklarte den tekniske direktøren.
Miljøbyråd Lan Marie Berg skriver til Marit Vea at hun har gitt beskjed om at driften av biogassanlegget skal prioriteres, og satt i gang et større utredningsarbeid.
— I tildelingsbrevet for 2020 til renovasjons- og gjenvinningsetaten gir jeg etaten beskjed om å prioritere arbeidet med stabil drift på Romerike biogassanlegg, med føringer om å sikre nødvendige HMS-tiltak.
— Det er igangsatt vedlikeholdsarbeid som gjennomføres nå i høst, og det er kjøpt inn kritiske komponenter for å korte nedetiden på anlegget dersom en av komponentene ryker. For å sikre stabil drift er det etablert en ny vaktordning og ansatt flere driftsoperatører, skriver Lan Marie Berg.