Islands svar på Reodor Felgen slår seg ned ved Carl Berner plass

VårtOslo møter Ivar Örnn Sverrisson på en solfylt vårdag utenfor det nye verkstedet hans i Trondheimsveien 82, i gata nedenfor Carl Berners plass.

Vi får en omvisning på verkstedet, og selv om det er litt jobb igjen før det blir som Ivar ønsker, er han storfornøyd med å kunne utvide bedriften sin.

Les også: Nekter lokalferjer å gå i rute til Bjørvika. Begrunnelse: Prioriterer tre badstuflåter

Samlet inn penger til oppstart

Etter å ha jobbet med hjemmelevert sykkelreparasjon rett fra familiebilen i et år, valgte han å ta det neste steget for bedriften og leie lokale for et verksted. På Startskudd har han nå en pengeinnsamling for å dekke de resterende utgiftene.

— Jeg bestemte meg egentlig bare for at jeg måtte tilpasse meg og prøve noe annet. Så var det egentlig en rekke tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp med å bli sykkelreparatør. Det har jo vært en lidenskap i mange år.

Det forteller Ivar om hvordan han bestemte seg for å starte sykkelverkstedet. Men hvordan havner en islending opp i Oslo som sykkelreparatør?

— Jeg flyttet til Norge i 2010, på grunn av min daværende kone som kom for å studere her. Vi har vi to barn sammen, og så har vi bare blitt her. Jeg er opprinnelig skuespiller og danser og har jobbet blant annet i Jo Strømgren Kompani og på Grusomhetens teater.

Erfaring og ideen til å starte

Erfaringen som frilanser er kanskje noe av grunnen til at han kunne starte noe nytt, mener han. Det var tross alt en vanskelig situasjon for ham og mange andre på denne tiden i fjor.

• Les også: Jussbuss-kritikk av forslag til ny boligsosial lov: — Ikke streng nok

— Jeg har vært skuespiller og frilanser i nesten 20 år nå, ti år i Island og ti år i Norge. Som skuespiller får du mye erfaringer fordi det er et så ustabilt yrke, og jeg har jobbet med så mye forskjellig. Alt dette samler seg, og plutselig følte jeg meg bare hjemme når jeg begynte sykkelverkstedet, forteller han.

Kjøpte deler for 1500 kroner

Ideen fikk han da ekskona hans hadde fått påvist korona.

— Hun trengte hjelp med sykkelen sin, så jeg tok med meg verktøyene jeg hadde liggende, og reparerte sykkelen i hagen hennes mens hun var inne i karantene. Vi kommuniserte via vinduet hennes i andreetasje for å opprettholde avstand. Det var da det slo meg den første gangen, at det er sikkert flere som trenger hjelp med dette.

Han forklarer at han bestemte seg for å følge magefølelsen. Han kjøpte sykkeldeler for de 1500 kronene han hadde til overs. På vei hjem fra denne handleturen ringte naboen til Ivar. Han trengte å låne en sykkelpumpe.

• Les også: Kommunen forsikrer foreldrene i Kværnerdalen barnehage. — Bygningen står på sikker grunn

— Stor i kjeften

— Jeg var jo i gang med å starte en sykkelservice-bedrift, så jeg spør naboen min om hvordan han kunne vite at jeg skulle starte en sykkelservicebedrift? Jeg var skikkelig stor i kjeften fordi jeg er vandt med det fra å drive med skuespill, du må bare tro på det du gjør.

Naboen visste jo ikke noe om dette, men Ivar tilbød seg å komme og pumpe for ham helt gratis. Dette var selvfølgelig greit for naboen, og Ivar stakk bort for å pumpe sykkelen til naboen.

Heldigvis for Ivar var det dugnad i bakgården og folk holdt på å vaske sykler. Ivar grep sjansen og fikset alle syklene gratis. Sånn kom han i gang med sykkelservicen.

• Les også: Beslutningen om framtida til husene på «Hylla» utsettes en uke. — Det nytter å protestere, sier naboene

Reklamerte på Facebook

— Naboen min tok et bilde av meg mens jeg holdt på med syklene, og spurte senere om han kunne legge det ut i noen grupper på Facebook, men jeg ba ham vente litt.

Jeg måtte jo sette opp en Facebook-side for bedriften først siden jeg nå hadde ambisjoner om å starte en bedrift, sier Ivar og flirer.

Han fikk datteren sin på 12 år til å tegne logo og bestemte seg for navnet sammen med henne.

— Jeg spurte naboen Geir hva han syntes om navnet, og han likte det.

Visjonen for bedriften

Ivar forteller at alt gikk fort i starten.

— Naboen fortsatte og hjelpe meg litt i gang og skrev en tekst til meg som var feilfri og fin, også la han ut bildene fra dugnaden. Da begynte arbeidet å renne inn. Først var jeg mye på Ullern fordi jeg bodde i området før og hadde mange kjente der, og dit syklet jeg med en ryggsekk fylt med verktøy og pumpe. Senere begynte jeg å få oppdrag på Nordstrand og da måtte jeg begynne å bruke familiebilen og etter hvert fulgte områder som Årvoll, Sogn, Kværnerbyen og til å med Ormøya.

Han forteller at de på det meste var han og tre deltids ansatte. Nå med et permanent verksted vil han ha en ansatt som styrer verkstedet, mens han er ute på pop-ups.

• Les også: Utelivsbransjen i Oslo får 150 millioner ekstra i krisestøtte

— Min første ansatt var Amjed fra Iraq, og etterhvert kom flere inn med opprinnelse fra Norge og forskjellige land. Jeg har reist til over 30 land som skuespiller og danser med forestillinger og har også bodd i flere land, så jeg liker meg i multikulturelle miljøer. Jeg snakker dem språk flytende, og er interessert i andres kulturer. Jeg mener at sammen med ulik bakgrunn blir vi sterkere.

Sykkelinteressen

Ivar fikk sin første sykkel da han var på ferie med foreldrene min i Nederland.

— Det var en sånn miniversjon av en racer, og jeg fikk den med meg til Island. Så hadde jeg en BMX i en periode. Etter det fikk jeg det som er min favorittsykkel noensinne, en Muddy Fox terrengsykkel. Den var neongrønn, åh, den var så fin.

• Les også: - Fire ungdomspartier har fått feil utbetalt støtte fra Oslo kommune, sier kulturdirektør Stein Slyngstad

Han forklarer at det ikke er så rart at han har begynt som sykkelreparatør.

— Begge besteforeldrene mine drev med mye håndverk, og bestemoren min sydde kostymer til nasjonalteateret på island i nesten 40 år. Bestefaren min var snekker og altmuligmann.

Sykkelreparatøren innrømmer at han nok har fått litt fra foreldrene også, som begge er kunstnere.

— Fine historier og fine kundemøter

Til slutt spør VårtOslo om det er noe spesielt Ivar har lyst å si.

— Det har vært så hyggelig å bli kjent med Oslo og reise rundt sånn jeg har gjort, å bli kjent med så mange fine folk. Det har vært så mange fine historier og kundemøter. Det har egentlig vært et veldig fint år for meg, og jeg har stort sett fått vært ute hele tiden på tross av korona. Jeg har lyst til å hjelpe å få håp, og håper virkelig at sjappa vokser og kan gi jobb til flere og skape et hyggelig lokalmiljø, sier Ivar.