Astrid (70) er avhengig av opioider for å klare seg i hverdagen. Røykte fra hun var 21 år og fikk munnhulekreft

Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen! Last ned for iPhone her og Android her!

Jeg møter Astrid (70) på nabolagskafeen Passabel på Kampen. Hun har gått på morfinpreparater i en årrekke og ønsker ikke stå frem med navn og bilde.

– Jeg har levd i et konstant smertehelvete i ti år. Av og til gjør det så helvetes vondt at jeg bare må skrike.

Når hun sover, gjør det ikke vondt. Når hun ligger og leser, går det også greit. – Så snart jeg reiser meg og blodsirkulasjonen kommer i gang, så gjør det helsikes vondt.

Føltes bra å røyke

Astrids problemer begynte med at hun fikk munnhulekreft.

– Foreldrene mine ønsket ikke at jeg skulle røyke, så de lovte meg en bil om jeg lot være å røyke til jeg var 18. Så på 18-årsdagen fikk jeg en blå folkevogn. Da sa faren min at om jeg holdt ut til jeg var 21, skulle jeg få en skinnkåpe. Det endte med at jeg fikk en skinnkåpe av afrikansk villkatt.

Kort tid etterpå endte hun i en krangel med faren sin og begynte å røyke i protest. Å røyke føltes helt greit allerede fra første drag. Siden fortsatte hun å røyke, i høyt tempo.

Først for fire år siden, da hun var 66, sluttet hun på grunn av helsen sin. – Tannlegen så forandringer i munnhulen og skjønte at noe var galt. Da jeg fikk konstatert munnhulekreft, sluttet jeg nesten å røyke.

Har smerter fra kjeven og ned i lysken

I 2017 begynte behandlingen på sykehuset. – Strålingen ga meg store åpne sår i munnen, og tennene ble sprø. Beinsplinter kom ut av kjeven.

Å trekke tenner, mente legene ville skape en bakterieflora, så hun fikk heller lære seg å leve med smertene sine. Hun fikk opioid-preparatet tramadol for å lindre smertene. Det virker på sentralnervesystemet i ryggmargen og hjernen.

– Jeg har smerter som går helt fra kjeven og ned i lysken og underlivet. Jeg har prøvd smerteavdelingene på Aker, Sunnaas, Lovisenberg, Radium, Riksen og Ullevål. Alle har de gitt meg opp.

– Å få i meg mat smerter sånn at det nesten ikke går. Maten må være helt glatt. For eksempel rømme, iskrem og majones. Så det går mye i rømmegrøt og tomatsuppe på boks fra Sverige. Den er helt glatt, forteller Astrid.

Gråter og banner

Uten medikamentene gjør det så vondt at hun ikke klarer å tenke. Hun tar piller rett før hun legger seg, og igjen når hun våkner. Heldigvis sover hun bra.

– Jeg har hele tiden prøvd å være blid og høflig overfor legene, og ikke skreket ut om hvor ille jeg har det. Men så fort jeg er alene, gråter og banner jeg. Smertene kommer hvert 2.-4. sekund.

Hun tar åtte piller med tramadol om dagen: tre om morgenen, to på kvelden og imellom der tar tre hun 50 mg tramadol piller til. Smerteavdelingen på Ullevål bestemmer doseringen.

– Jeg var inne på tanker om selvmord på grunn av smertene, men fikk snakket ordentlig ut om det. Så det la jeg på hylla. Nå forsøker jeg heller å leve med smertene, slik legene sa jeg måtte.

Hjalp med cannabis

Får hun vondt, må hun bare legge seg. Av og til må hun få hjelp av mannen sin til å dra av seg buksene.

– Jeg har gått glipp av masse ting: Jeg orket ikke gå i bryllupet til guddatteren min. Juleaften for tre år siden orket jeg ikke arrangere, selv om vi alltid pleier å ha den hos meg. Også 50-årslaget til broren min måtte jeg stå over.

I oktober reiste hun til et legesenter i Albir i Spania for å se om cannabis kunne dempe smertene hennes. Dessverre ble ikke smertene noe mindre, men behandlingen var ikke forgjeves, ifølge Astrid. For smasmene i hendene forsvant etter behandlingen.