— Ved å innføre en syvdagersregel har vi ikke fjernet en tradisjon for telting på Langøyene, men gitt enda flere mulighet til å ta del i tilbudet, sier kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien.

Bymiljøetaten etter bråket rundt telting på Langøyene: — Dette er et gode alle bør få ta del i

Ferierende som har teltet på Langøyene i flere tiår mener kommunen overreagerer med de nye overnattingsreglene. — Vi vil gi flere muligheten til å oppleve øyene, kontrer bymiljøetaten.

Publisert

Lørdag ble ferierende på Langøyene møtt med 12 til 15 politifolk som bortviste to personer som hadde teltet på øya i mer enn syv dager. Flere av de ferierende, som har teltet fast på øya i flere tiår, sier de ikke orker å feriere på øyene lenger hvis ikke kommunen endrer praksis.

Skyteskive for de teltende har blitt bymiljøetaten, som på vegne av Oslo kommune har ansvaret for å forvalte den daglige driften av Langøyene. Kommunikasjonsdirektør i etaten, Richard Kongsteien, forklarer til VårtOslo at den nye praktiseringen av reglene er innført for å skaffe flere osloborgere muligheten til å oppleve det Langøyene har å by på.

— Vi ønsker alle velkommen til å telte på Langøyene, men dette er et knapt gode som alle i Oslo bør få lik mulighet til ta del i. Ved å innføre en syvdagersregel har vi ikke fjernet en tradisjon for telting på Langøyene, men gitt enda flere mulighet til å ta del i tilbudet, sier kommunikasjonsdirektøren.

— En liten gruppe har hatt enerett

Kommunikasjonsdirektøren sier de nye reglene har tvunget seg fram gjennom det etaten ser på som en stadig privatisering av mulighetene for telting på øya.

— På Langøyene har det i flere år vært mulighet for å telte i ubegrenset tid. Vi har opplevd stor grad av privatisering av teltområdene, og at besøkende og andre teltere ikke har følt seg trygge eller velkomne. Enkelte faste teltboere har også stått for mye festing, som har vært til stor sjenanse for andre besøkende, sier Kongsteien

Han viser videre til at det for kommunen har vært en stor jobb for å rydde opp etter de som har teltet fast på øya i mange år

På den såkalte "familiesletta" på Langøyene er det lite som tyder på at det er dårlig plass til flere ferierende.

— Tross jevnlig rydding av søppel i teltområdene har vi etter teltsesongen brukt mye ressurser på å fjerne søppel som telterne har tatt med seg over sommeren, og som de etter sesongen bare har satt igjen. Sist sesong utgjorde denne søppelryddingen 60 dagsverk og tre-fire containere. Kortere telttid vil bidra til at man tar med seg mindre ut på øya. Friluftsloven har i utgangspunktet en begrensning på 48 timer for camping, sier Kongsteien.

Les også: Jorun (55) ble eskortert vekk fra Langøyene av ni politibetjenter. Se videoen

Alle skal registreres av vekter

En av hovedargumentene de ferierende har brukt mot de nye reglene, er at registreringen av hvem som har vært hvor lenge på øyene er for tilfeldig. Bymiljøetaten sier dette er en oppgave som skal ivaretas av vekterne på stedet

— Når man ankommer Langøyene vil man bli registrert av vekterne som gir tillatelse til å telte der i syv dager. Etter endt periode må man forlate øya og komme tilbake hvis man ønsker å registrere seg for en ny periode, påpeker Richard Kongsteien

Han viser videre til at vekterne, etter beskjed fra kommunen, skal føre en logg hvor nye telt og besøkende skal registreres fortløpende.

— De telt som fjernes og de som bortvises, har vært på øya i minst syv døgn. Vekterne skal ha gitt de det eventuelt gjelder varsel om dette, understreker kommunikasjonsdirektøren.

Til neste år vil det komme en ny forskrift hvor teltturister på Langøyene reserverer plasser via et bookingsystem. Da ser kommunen på om de skal utvide grensen til ni dager

Powered by Labrador CMS