Folk handler mindre i sentrum enn før. - Kundene har glemt hvordan det er å shoppe

I kommunens reviderte budsjett fra i vår er det anført at kundetilstrømningen til Oslo sentrum er 30 prosent lavere enn før pandemien.

Oslo Handelsstands forenings (OHF) Osloanalysen, dokumenterer at butikkhandelen i Oslo sentrum i 2021 har en nedgang i omsetning på 18,9 prosent sammenlignet med 2019, det vil si før pandemien.

• Les også: Iris (17) har sommerjobb som båtfører i Akerselva. Fartøyet er av det historiske slaget

— Det er fortsatt urolige tider, så vi er forsiktige

Det synes således å være en trend i retning av at folk handler andre steder enn i Oslo sentrum. Handel i kjøpesentre og netthandel har blomstret ekstra de siste par årene. Er det mulig å snu trenden? OHF og kommunen vil prøve.

Byrådet ønsker å bruke 400.000 kroner til et forprosjekt for etablering av et sentrumskontor, i samarbeid med private aktører. Kontoret skal brukes til å planlegge tiltak for å få folk tilbake til sentrum. OHF vil delta.

VårtOslo tok onsdag en liten tur i sentrum for å lodde stemningen. Byen er naturligvis full av folk på denne tiden av året, med skoleelever som har fri, og turister som begynner å komme tilbake etter disse spesielle tidene vi forhåpentligvis har lagt bak oss.

JF Curated er en nisjebutikk i Prinsensgate, som ligger parallelt med Karl Johansgate i Oslo sentrum. Innehaver Marte Djupesland sier de selger klær og smykker fra 50-60 håndplukkede designere, samt en del second-hand produkter.

Tidligere hadde de et annet lokale lenger opp i samme gate. Fra januar til september i fjor var de stengt på grunn av pandemien. De hadde imidlertid bra omsetning når de holdt åpen, og så derfor potensiale for å satse i større skala. De nye lokalene tok de over permanent fra mars i år.

På spørsmål om hvordan det går nå, svarer Djupesland at hun fortsatt er litt nervøs. De har store planer, og har som målsetting å tredoble omsetningen i forhold til det de hadde tidligere. De større lokalene med store vinduer vil hjelpe mye, mener hun.

— Men omsetningen svinger fortsatt. Det er urolige tider enda, så vi er forsiktige, sier hun.

Djupesland forteller om en uro som også er knyttet til om folk permanent har etablert andre handlevaner under pandemien. Som å dra mer på kjøpesentre enn før, og handle mer på nett.

Usikkerhet om folk har endret måten de handler på

— Jeg har snakket med flere kunder i det siste som sier de har glemt hvordan det er å shoppe. Det vil si hvordan det er å rusle rundt i byen, titte litt her og er, og kose seg med det.

Hun sier hun har inntrykk av at mange nå intens-shopper når man trenger noe, eller sitter hjemme og handler på nettbutikker.

— Så det jeg håper kommer tilbake, er at folk kan ta seg tid til å gå rundt og kose seg i byen. Gjøre shopping til en hyggelig dag.

— Størst problemer innefor Ring 1

Jon Anders Henriksen er næringspolitisk direktør i Oslo Handelstandsforening, og sier at de naturligvis er interessert i mest mulig folk i gatene. Mest mulig liv. For jo flere mennesker i byen, jo mer omsetning for næringslivet, dvs. detaljhandelen, serveringssteder og butikker.

Henriksen sier at mange næringsdrivende i Oslo sentrum har merket nedgang i omsetning under pandemien:

— Problemene har vært størst innenfor Ring 1. Mange har i perioder hatt omsetningsfall på over 50 prosent. Verst har det vært for klesbutikker. Andre bransjer, som dagligvare og sport har nok hatt det lettere, sier han.

Som Djupesland, er også Henriksen urolig:

— Vi opplever at folk har strømmet tilbake til sentrum etter pandemien, men vil dette fortsette? Har to år med pandemi endret folks bevegelsesmønster, hva de gjør og hvor de handler?

Viktig at kommunen har ett ansikt

Henriksen ønsker derfor et samarbeid med kommunen velkommen for å få flere folk til sentrumsområdene.

Per-Trygve Hoff (H) vitset om sosialisme på Facebook. Nå er Høyres fremste finanspolitiker i Oslo utestengt

En av utfordringene er at man som næringsdrivende ofte må innom en rekke ulike kommunale instanser for å gjøre tiltak som tiltrekker seg kunder. Som en illustrasjon trekker han fram sommerservering, hvor en strøksforening på vegne av de næringsdrivende må gjennom en prosess mot ofte flere kommunale etater som Bymiljøetaten, Plan- og bygningsetaten og Næringsetaten.

— For oss er det viktig med koordinering. At kommunen har ett ansikt, og at gårdeiere som har flere gårder i flere gater bidrar til helhetlige løsninger.

Henriksen sier at det er mange byer ute i Europa hvor næringslivet og myndighetene har etablert fruktbart samarbeid. Han trekker fram London og Stockholm som viktige inspirasjonskilder. Også New York City er det mye å lære av.

— Det viktigste er at vi nå får en arena hvor vi kan snakke sammen om planer framover.

Av konkrete aktiviteter trekker Henriksen fram Oslo byfestival. De har spurt kommunen om de vil bidra til arrangementet, som går over 3 dager i slutten av september.

Kommunen ønsker å bli mer koordinerte

Ninja Sandemose, kommunikasjonsansvarlig i byrådsavdeling for næring og eierskap, sier at det fra bylivsaktører både innen handel-, service-, servering- og kulturnæringene var et ønske om en bedre koordinering av bylivsaktiviteter, for å gi bedre forutsigbarhet. Intern koordinering kan være utleie av arealer, oversikt over pågående og planlagte bygg- og anleggsvirksomhet, og nødvendige tillatelser.

— Disse funksjonene er i dag spredt på ulike sektorer, og det er et behov for å se på hvordan Oslo kommune på en best mulig måte kan koordinere kommunens interne funksjoner, i møte med private aktører og arrangører, sier hun. Sandemose understreker at kommunen ikke skal opptre som arrangør. Ved hjelp av offentlige rammebetingelser ønsker de å legge til rette for private initiativ.

Samarbeidet med servering- og utelivsaktørene viste seg å være viktig under koronapandemien. Her bidro næringen med verdifulle innspill til utforming av smitteverntiltak og de kommunale kompensasjonsordningene.