– Jeg tror det er mulig å beholde Tryvannstårnet som det er, uten å fylle det med støyende virksomheter

Thomas Heftye (1822–1886) ønsket at flest mulig skulle få komme ut i naturen. Han hadde kjøpt store deler av Tryvannsåsen i 1860-årene og oppfordret nå folk til å ta turen opp dit, sommer og vinter. 

For at folk skulle ha et turmål fikk han bygget et enkelt utsiktstårn i 1867. Det ble så populært at han bygget et mer solid og forbedret tårn i 1883. Det stod helt frem til 1920-årene. 

Selges av kommunen

Senere ble det reist et tømmertårn omtrent 100 meter nord for der det gamle tårnet hadde stått. Det stod helt frem til 1962, da nåværende Tryvannstårn, tegnet av arkitekt P.A.M. Mellbye, ble reist. 

Tårnet har siden vært benyttet til flere typer av telekommunikasjon. I noen år var tårnet åpent for publikum til den innelukkede utsiktsplattformen.

Nå er FM-radioen nedlagt, og tårnet skal legges ut for salg av kommunen. I pressen uttaler investorer at fremtiden for tårnet må ligge i muligheten til å åpne for restauranter i tårnet.

Krever kostbare ombyggninger

Sannsynligvis vil restaurantdrift i tårnet kreve svært kostbare tekniske og bygningsmessige ombygginger – i tårnet og i sokkelområdet. Jeg er redd for at lyd- og lyspåvirkningen, under ombyggingen og senere, vil spre seg i åsen. 

Dyrelivet skremmes bort. Jeg tror ikke Thomas Heftye hadde ønsket en slik utvikling i Tryvannsåsen. Hans engasjement var å gi folk i byen opplevelsen av den frie naturen. 

Samspill mellom tårn og natur

Mitt forslag er derfor: Ved å samarbeide med naturen og vekstkraften i den, kan tårnet og omgivelsene rundt bli et spesialområde for Tryvannsåsens planter, fugler og ville dyr. Forholdene ligger godt til rette, tror jeg. 

Ved flere besøk der i vinter er det tydelig at fugler og vilt trives og finner mat der. Utallige harespor i snøen viser det. For å illustrere mine tanker har jeg fått laget en collage som jeg har kalt «Tryvannstårnet deltar i naturen»  – utført av Esther van Hulsen og Joachim Barrum.

Behold tårnet som en historisk bauta

Tårneiendommen som kommunen nå legger ut for salg er på omtrent 12 dekar. Sammen med området for det nye høydebassenget blir samlet spesialområde omtrent 15 dekar. Det vil grense i øst ned mot Nikulpmyrene. 

Jeg tror altså det er mulig å beholde tårnet som det er uten å fylle det med støyende virksomheter. Det kan skje ved å tilpasse tårnet til naturen og vedlikeholde det som en historisk bauta fra 1960-årene. 

I Thomas Heftyes ånd

Fagorganisasjoner som Sabima, BirdLife Oslo og andre kan få som oppgave å gi forslag til bruk av tårnet og nærområdet der det legges til rette for at planter, dyr og fugler trives og utvikler seg der – tross nærheten til aktivitetene i klatre- og vinterparken. 

Barna og ungdommene kan her få innblikk i naturens små og store undere. Tolke harespor i snøen og se tårnseilernes elegante flukt rundt tårnet. Dette må være i Thomas Heftyes ånd.

– Bare et tre? Stordalens høye, grønne sigarføring fremstår som et omdømmemessig mageplask