Sto vinden riktig vei, kunne du på en god dag gå ut på gata, trekke inn eimen fra kaffebrenneriet til Joh. Johannson på Filipstad og vite med deg selv:
Berlinerluft og Buenos Aires kan bare gå hjem og legge seg. Putringen fra byens myriade av espressomaskiner når heller ikke opp. For ikke noe av dette kunne slå Oslo- lufta når den bitter-søte aromaen av nybrent Ali og Evergood driver inn over byen og leker liflig med våre neser.
Joh. Johannson Kaffe
- Produserte merkevarene Evergood, Ali, Cirkel, Farmer’s Coffee, Coffee of the World, Green World.
- 38 prosent av kaffen som ble solgt i NOrge, ble produsert i kaffetårnet på Filipstad. Der ble det hvert år foredlet 14.000 tonn råkaffe.
- Tre ovner kunne brenne 12 tonn kaffe i timen.
— Et minne som aldri blekner
Det er noe med dufter. Har de berørt deg i tidlig alder, eller senere erobret ditt sanseapparat i ett av livets store eller altfor små øyeblikk, glemmer du det aldri. Et sniff, og du er tilbake der hvor akkurat den lukten traff deg for første gang.
For min del var ferten av Filipstad-brenneriet knyttet til en konkret opplevelse, for ikke å si et rituale, som aldri blekner i min indre minnebok:
Som landsens guttunge født midt på 50-tallet, var det å besøke Tigerstaden en blandet opplevelse. Å komme til byen med høye hus og hemmelighetsfulle bakgårder, snuse seg forbi Plaza bakeri eller Fjellbergs fisk og vilt; alt dette var sentrale stoppesteder på en sansereise av mest eksotiske merke.
— Duften fra kaffebrenneriet på Filipstad trengte inn, da var faren over
Som kjent er veien til det forjettede land ikke tornefri. I mitt tilfelle besto via Dolorosa ved dette høvet av en tre timers ferd med skranglete rutebuss. Turen gikk langs landeveier anlagt av folk som ignorerte telehiv like kategorisk som de foraktet den rette linje. Noe som ikke unnlot å gjøre inntrykk på de indre organer hos en sensibel guttepjokk. Den store prøvelsen på veien til barndommens byparadis besto derfor i å fullføre reisen uten å måtte ta i bruk familiens medbrakte spypose.
Men dette visste jeg også av egen erfaring: når bussen hadde passert Skøyen, og den umiskjennelige duften fra kaffebrenneriet på Filipstad trengte inn i vår vankelmodige farkost, da var faren over. Eventyret kunne begynne! Jeg kjente det i hele meg – og aller mest i nesen.
— Det høyreiste kaffetårnet blir stående som en arkitektonisk mumie
Men nå er det altså slutt. Kaffebrenneriet er skrudd av. Tvangsflyttet ut fra en hovedstad som jobber iherdig med å bli kvitt enhver bedrift bemannet med vanlige arbeidere. Det høyreiste kaffetårnet på Filipstad skal bli stående som en arkitektonisk mumie, på linje med Aker brygge et par steinkast lenger inn i Pipervika.
For også på Filipstad skal det nå reises kontorpalasser og boliger av dyreste merke. Den liflige brenneriduften vil for alltid fortrenge en helt annen, stikkende stank. En stank som erobrer Oslo, bydel for bydel, kvartal for kvartal: stanken av milliardærer og millionærer. Exit folkelig kaffeduft, gratis tilgjengelig for deg og meg. Inn med odøren av andre, langt mer sofistikerte nytelsesmidler. For her skal det danses 24/7- rundt Gullkalven. Var det noen som sa at penger ikke lukter?
Johnny Gimmestad er skribent og bor på Etterstad.
