Styrelederne Henning Strøm og Janne Håkonsen i sameiene Presidentgata 4 og Rosenlundgata utenfor kvartalet deres på Torshov, "Krystallpalasset". Deres og åtte andre sameier har kjempet en innbitt kamp mot planene om å bygge to lavblokker ved bakgården deres. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Bydel Sagene sier nei til blokkplanene på Torshov. Lokalpolitiker: —- Utbygger er en utbytter. De er kun ute etter penger og utbytte

Publisert

Bydel Sagene er enige med 10 sameier på Torshov, og sier nei til planene om å bygge lavblokker ved bakgården deres. Politikerne er lite nådige mot utbygger.

— Utbygger er en utbytter. De er kun ute etter penger og utbytte, sier Rødt Sagenes Reza Rezaee, som sitter i Sagene Bydelsutvalg.

Forrige torsdag sa BU enstemmig nei til utbygger Merkantilbyggs planer om å bygge lavblokker på to gamle garasjer, ved bakgården til Kvartalet Krystallpalasset. Kvartalet omfatter Presidentgata og Rosenlundgata.

Dermed legger Sagene BU seg på samme linje som 10 sameier i kvartalet. Naboene har kjempet en lang og innbitt kamp mot planene, og nå jubler de.

— Dette er en enorm lettelse, og jeg føler at vi får et pusterom, vi som har kjempet så lenge mot planene til Merkantilbygg, sier Henning Strøm, styreleder i sameiet Presidentgata 4.

Janne Håkonsen og Henning Strøm kjemper mot at de to garasjerekkene bak skal bygges på og gjøres om til lavblokker. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Kan ikke bare tenke penger

Rødts Rezaee i Sagene BU har svært lite til overs for det han opplever som fremgangsmåten til Merkantilbygg. I en samtale med VårtOslo lister han opp ankepunktene.

— En, det har ikke vært skikkelig kommunikasjon med sameiene på mange år. Kontakten mellom Merkantilbygg og sameiene har vært elendig. Det er veldig dårlig for en utbygger som skal ha et prosjekt midt i et nærmiljø, sier han.

Reza Rezaee (Rødt Sagene). Foto: GAD / Creative Commons

— To, de kommer med et forslag hvor de kun tenker på å bygge så høyt som mulig og på å tjene mer penger på dette. De kan ikke bare tenke penger, de må ta hensyn til nabolaget.

— Tre, tomten er regulert til friområde, og planen ivaretar ikke det. Fire, jeg var på befaring i bakgården og heldigvis var det fint vær og sol. Hvis man bygger så høyt, blir solen borte fra fellesarealet.

— Og det femte er at utbyggeren skal ha vinduer i med innsyn rett inn i en del av de andre leilighetene. Det burde ikke være lov i utgangspunktet å bygge så tett på.

— Mangel på dialog er uakseptabelt

Det er ikke alltid at politikere fra Rødt og Høyre er enige, men Høyres Kjell Omdal Erichsen i Sagene BU er heller ikke nådig mot Merkantilbygg.

— Naboene sa de ville motsette seg prosjektet aktivt fordi de ikke har dialog med utbygger, og det jeg sier er at en slik mangel på dialog er uakseptabelt. Man må ha god dialog med omgivelsene og komme med gode kompromisser med naboene, selv om man ikke nødvendigvis er enige om enkelte punkter.

— Dramatisk å doble høydene

— Når man går dypt i saksforholdet og prosjektet, fremkommer det at utbygger/eier prøver å komme unna arealkrav, sier Omdal, med henvisning til Merkantilbyggs ønske om å slippe å følge vanlige krav til fellesareal og byggehøyder.

Kjell Omdal Erichsen. Foto: Privat

— De referer til at naboen har en så fin bakgård de kan bruke uten å selv bidra med areal, selv om de ikke har krav på å bruke den eksisterende bakgården. Når de ber om dispensasjon slik at de kan bruke naboens hage uten å snakke med naboen en gang, er det et symptom på at forslaget ikke er skikkelig gjennomarbeidet.

— Det fremstår også ganske dramatisk å doble høydene, og de ønsket dispensasjon for å få til det også. De må holde seg innenfor gjeldende høyder. Hvis de skal ha det høyere, må det være gode grunner for å tillate dispensasjon. Igjen, de burde ha hørt med naboene og tatt hensyn til innspillene. Dette er en seriøs prosess.

— Dumt for de gode aktørene

— Høyre er jo for forutsigbare rammer for utbygging og utvikling med gode kvaliteter, men her er det åpenbart at prosjektet kunne hatt betydelig bedre kvaliteter hvis de hadde jobbet mer med saken, sier høyrepolitikeren.

— Det er dumt for gode aktører i bransjen når en aktør holder på slik, sier Omdal.

En av Merkantilbyggs tegninger av de foreslåtte lavblokkene. Første etasje (mørkere) er dagens garasjer.

Takker sameiene

Representanter for sameiene har ifølge Rezaee og Omdal satt seg dypt inn i materien og presentert deres synspunkt for bydelspolitikerne på BU-møter. I forkant av møtet hvor BU sa nei til Merkantilbygg i forrige uke, tok de i tillegg med flere av politikerne på befaring i bakgården.

— Det jeg synes er veldig bra er at sameiene og styrene har vært utrolig flinke. De har jobbet grundig faglig, har sett på hvordan prosjektet er, og har kommet med gode konstruktive forslag. Det førte til at det var lettere for oss folkevalgte å se hva som skulle skje der. Så jeg vil rette en takk til beboerne, sier Rezaee.

Det er tydelig at både Omdal og Rezaee satte pris på befaringen, og ifølge dem selv bidro den til å belyse sameienes argumentasjon.

— Også at de inviterte oss på befaring, fordi ofte er slike kompliserte reguleringsforslag vanskelige for oss i BU å ha oversikt over. I utgangspunktet synes jeg det er fint at man vil gjøre noe med garasjene som står på tomten, men man må ta hensyn til naboene og skape et rom som er til beste for alle, kommenterer Rezaee.

Deler av bakgården til de 10 sameiene som motsetter seg planene til Merkantilbygg. Bak fotografen er den nærmeste av de to garasjene. Foto: Tarjei Kidd Olsen

— Null kontakt med Merkantilbygg

Ifølge Omdal har politikerne derimot ikke hørt fra motparten Merkantilbygg.

— Bydelsutvalget har hatt null og niks kontakt med Merkantilbygg. Hvis de hadde ønsket å få igjennom forslaget og er konflikt med naboene, hadde jeg forventet at de tok kontakt. Du ønsker å fremme ditt syn hvis du er trygg på resonnementet ditt, sier han.

Ikke slutten på visa

Selv om BU går mot prosjektet, betyr ikke det nødvendigvis at Merkantilbygg ikke vil vinne frem til slutt, for eksempel med et justert forslag. Bydelens vedtak er nemlig ikke bindende. Bydelen er en høringsinstans, og det er rådhuset som tar den endelige beslutningen.

Saken sendes nå til Plan- og bygningsetaten (PBE), med BUs uttalelse mot prosjektet som vedlegg. PBE skal ta hensyn til den uttalelsen og skal i tillegg arrangere et "offentlig ettersyn" hvor alle kan kommentere, for eksempel naboene, utbygger og etater.

Hvis alt går etter planen, skal PBE så sende en anbefalt løsning til rådhuset for politisk behandling i første kvartal 2018.

Styreleder Janne Håkonsen i sameiet Rosenlundgata peker ut garasjen nærmest bakgården til de ti sameiene. Foto: Tarjei Kidd Olsen

Tror ikke på forsoning

Styreleder Henning Strøm i sameiet Presidentgata 4 tror ikke dette er det siste de hører om planene.

— Jeg vill tippe at de ikke gir seg med dette her. Jeg vil tippe at de vil prøve seg på nytt, sier han.

Hvis det skjer, øyner han lite håp for en forsoning mellom partene.

— Hvis de skal løse det her må de gå i en dialog med naboene, og de har gravd seg ned i skyttergravene. Frontene er nå så steile at jeg har ingen tro på at de kan komme til enighet med naboene.

— Vi kunne vært fornøyd hvis det var et annet type prosjekt i utgangspunktet, men nå er tilliten så tynnslitt at det ikke er mulig å ha en dialog.

VårtOslo la frem lokalpolitikernes beskrivelse av Merkantilbygg og prosjektet deres for firmaet, men mottok ikke en respons før publisering av denne saken.

Powered by Labrador CMS