Abonner på nyhetsbrev fra lokalavisen VårtOslo
Olav Thon snur – vil bevare Gunerius-tårnet og deler av kvartalet
� Det er utrolig positivt at Thon-gruppen vil vurdere utbyggingen av Gunerius-kvartalet på nytt, sier byantikvar Janne Wilberg.
Meningene har vært delte og debatten stor etter at Olav Thon-gruppen i sommer la fram nye planer for Gunerius-kvartalet i Storgata. Her varslet eiendomsselskapet at de ønsket å bygge et gigantisk stjerneformet bygg der Gunerius-senteret ligger i dag. I tillegg ville de rive den eksisterende høyblokka.
Planene ble møtt med motstand både fra plan- og bygningsetaten, Byantikvaren og mange osloborgere. Nå varsler eiendomsgiganten at de vurderer store endringer i utbyggingsprosjektet.
Vil bevare Gunerius-tårnet
Et av de store stridstemaene har vært Thon-gruppens ønske om å rive det vernede Gunerius-tårnet. Planene møtte motstand både fra mannen i gata og byantikvaren. Nå er selskapet i ferd med å snu.
I et referat fra et møte mellom Olav Thon-gruppen og plan- og bygningsetaten i slutten av januar, varsler selskapet at de tar inn over seg mye av kritikken mot de opprinnelige planene. Nå ser de på alternative løsninger.
— Vi er villige til å se på en delvis bevaring av Gunerius-tårnet. Hvor stor verneandel det vil bli, må vi diskutere, heter det i referatet fra møtet med plan og bygg.
Selskapet har også snudd i synet på å ta i bruk den verneverdige bebyggelsen i kvartalet, med enkelte unntak, men i samsvar med ønskene fra byantikvaren.
Reduserer høyden
I tillegg til å ta vare på verneverdige deler av kvartalet, varsler eiendomsgiganten at de ser på muligheten for å senke høydene på det foreslåtte prosjektet. Mens de i sitt opprinnelige forslag varslet høyder på 50 meter, ser man nå på muligheten for å holde seg under 42 meter.
Selskapet ønsker likevel fortsatt å bygge to høyhus, med samme høyder som dagens Gunerius-tårn. Det ene av disse vil få plassering bak dagens høyhus. Det andre vil bli plassert på hjørnet ved Lybekkergata og Stenersgata.
Også kritikken fra plan og bygg mot manglende veier og gangareal gjennom bygget i prosjektet, skal Thon nå være villig til å se på med nye øyne.
— Vi vil se på muligheten for å etablere utvendig passasje mellom ny og bevaringsverdig bebyggelse i kvartalets østlige del, samt flere overdekte passasjer gjennom kvartalet, heter det i referatet.
- LES OGSÅ: – Ser Olav Thons folk og hans kobbel av arkitekter ingen historiske kvaliteter i Gunerius-bygget?
Krever avklaring fra plan og bygg
Før Thon setter igang med en omregulering av planene, krever de et positivt svar fra plan og bygg.
— Før vi eventuelt starter arbeidet med å utarbeide et endret prosjektkonsept, er vi avhengige av en prinsipiell avklaring av hvorvidt kommunen vil godkjenne de to nye høyhusene, slås det fast i møtereferatet.
Plan og bygg positive til dialog
— Plan- og bygningsetaten er svært positive til å gå i dialog med forslagstiller om et revidert prosjekt. Vi er glad for at forslagstilleren i sitt reviderte prosjekt har tatt inn våre tidligere vurderinger og bemerkninger, sier avdelingsdiektør i plan og bygg, Andreas Vaa Bermann, til VårtOslo.
Han understreker likevel at dette ikke er et endelig forslag.
— Høyder, plassering og utforming ønsker vi å diskutere nærmere, sier Vaa Bermann.
Plan og bygg ser for seg at det kan være mulig å godkjenne et eventuelt nytt planforslag uten å sende dette ut på en full og ny høring. Et revidert planforslag kan forventes i løpet av mai måned.
Fornøyd byantikvar
Byantikvar Janne Wilberg har helt siden utbyggingsplanene ble lagt fram vært kritisk til disse. Nå er hun godt fornøyd med at det ser ut som Thon-gruppen er i ferd med å snu.
— Det er svært positivt at utbyggeren ser ut til å ha kommet på bedre tanker. De er villige til å bevare høybygget og la de gamle bygårdene med bakbygninger få komme til sin rett, samtidig som de vil lagre bedre forbindelser i området. Dette er veldig interessant, sier hun til VårtOslo.
Nå gleder byantikvaren seg til å se hvordan prosessen utvikler seg videre.
— I det nye forslaget ligger det mange spennende muligheter. Det skal bli interessant å følge prosessen videre mot ferdigstillelse, understreker Wilberg.