Gul og rød bygård ble til moteriktig grå og grå. Stilig synes noen, tungt og trist synes andre. Langt unna originalfargene, sier eksperter

,Midt under hetesommeren 2018 ble fasaden på Vålerenggata 60 pusset opp. Den tidligere gule og røde gården ble nå grå. Det var ikke alle beboerne som syntes at den fargen lyste opp.

— Det virker som om ingen bryr seg om hvordan det blir seende ut til slutt. Fargen gården har fått nå, minner meg om asfalt, eller ubåt, sier Nina Nesset som bor i Vålerenggata 60.

• Les også: Spektakulær boligprisvekst i Oslo siste år

Profilene var tettet igjen

Hun mener at både fargen, og arbeidet som ble utført virker billig. Hun viser til steder der murpussen har fått skade, eller har blitt slitt av. Dessuten var profilene, eller trekningene på fasaden tettet igjen. Dette siste ble rettet opp.

— Profilene i fasaden er ikke bare til pynt, de er viktige for å få vannet unna. De drenerer fasaden, holder vannet unna vinduene, og må ikke fjernes eller tettes igjen, forteller Caroline Lundgaard Hannisdal, daglig leder for Murbyen Oslo.

• Les også: Gamle Sætre kjeksfabrikk på Vålerenga står for utbygging. Nå pågår dragkampen om hva som skal skje på tomta

— Jeg har lagt merke til at det har dukket opp flere bygårder med akkurat denne triste fargen, sier Nina Nesset. Hun har ingen formening om dette er en motefarge, eller om det er prisen som avgjør at den grå fargen blir valgt.

Vålerenggata 60 ble bygget i 1913, og er derfor litt nyere enn murgårdene på Grünerløkka, som alle ble bygget før 1900.

Oslo elsker grått

— Det er alltid kunden som bestemmer fargen på fasaden, sier Marek Kimala, innehaver av firmaet Fasadeeksperten, som utførte arbeidet på murgården i Vålerenggata 60.

— Hvis huset står på byantikvarens liste, må gårdeieren i tillegg kontakte byantikvaren for å få en godkjennelse på hva som skal gjøres, sier Kimala. Han er opprinnelig fra Krakowi i Polen har arbeidet i Skandinavia i flere tiår, både i Stockholm og i Oslo.

— Jeg vet ikke hva det kommer av, men Oslo elsker grått, grått og hvitt, sier han.

Opprinnelig var det lyse og lette farger

Teglsteinsgårdene i Oslo ble opprinnelig malt med kalkmelk. Kalkmaling og kalkpuss ble brukt. For at fargen ikke skulle smitte måtte den tynnes ut og husene fikk en lys og bleik fargetone. Murgårdene kunne være i lys grønn, oker eller lys rosa. Hvis fasadene skulle tilbakeføres til det de var, måtte det bli i slike lette farger, sier Hilde Berntsen konservator i firmaet Mur og Mer.

Berntsen har over 20 års erfaring med Oslos murbebyggelse, og har gått, bokstavelig talt, i dybden for å finne ut mest mulig om hvordan fasadene opprinnelig var. Hun forteller at på slutten av 1900-tallet var det knærs farger som var in. Det ble ofte brukt plastbaserte malinger. Denne malingen slipper ikke fuktighet ut, og murbygget tar skade av det

Murbyen Oslo

Murbyen Oslo er et samarbeid mellom Byantikvaren, Fortidsminneforeningen og aktører i byggebransjen. Det er et kompetansesenter for vern og bevaring av Oslos historiske murgårder.

Murbyen Oslo ble opprettet for å øke kunnskapen om vedlikeholdet av de historiske teglsteinsbygningene. Foretaket er et samarbeid mellom Byantikvaren, Fortidsminneforeningen og aktører i byggebransjen. Det er en ideell organisasjon og har ingen offentlig myndighetsrolle.

Den opprinnelige fargen på bygårdene var lette, lyse og varme farger som skulle illudere fargene til marmor eller sandstein.

Riktig oppussing varer lenge

— Murgårdene må vedlikeholdes på samme måte som de ble bygget. Vi har eksempler fra bakgårder i byen som ikke har vært pusset opp på hundre år, men som fortsatt er i stand, og vi har eksempler på bygårder som ble pusset opp under byfornyelsen på 1970- og 80-tallet som nå har fått store skader fordi det ble brukt moderne materialer og metoder under oppussingen, sier Hannisdal

Murbyen gir råd til gårdeiere, og bistår i opplæring av murerlærlinger. Hannisdal mener det er viktig for Oslo at nye murere tilegner seg kunnskapen som må til for å bevare byens historiske murbygg.

• Les også: Klimaetatens direktør Heidi Sørensen bekrefter at Oslo sliter med å nå utslippsmål: - Det trengs tøffere tiltak

— Både Oslo kommune og Kulturminnefondet har støtteordninger til gårdeiere som vil pusse opp på riktig måte, opplyser Hannisdal.

Byantikvaren kan ikke bestemme fargen

Hos Byantikvaren mener man fargen i utgangspunktet bør bevares, ved å tilbakeføre til den opprinnelige fargen så godt det lar seg gjøre.

— Bare en liten del av bygningene på gul liste er formelt vernet. Dermed har vi rådgiverens rolle i de fleste sakene. Reguleringsbestemmelsene har normalt heller ikke bestemmelser om fargebruk. Vi kan derfor gi råd om farger, men kan ikke bestemme hva slags farge murgårdene skal ha. Farger er en reversibel sak. Det er viktigere at det blir brukt riktig maling til murhusene. Tett maling vil skade fasadene over tid. Vi hos Byantikvaren er også opptatt av å beholde opprinnelige vinduer, sier informasjonsansvarlig antikvar Tove Solbakken hos Byantikvaren.

Byantikvaren opplyser om at når en gårdeier eller et sameie vil endre på fasaden ut over maling og vanlig vedlikehold, må de søke om dette til Plan- og bygningsetaten. Byantikvaren kan gi råd på forhånd, eller gi en skriftlig forhåndsuttalelse om tiltaket.

En gråere by

— Detaljene på fasaden har mye å si, men veldig mange av byens fasader har blitt flikket på opp gjennom tidene. Når det gjelder farger, har jeg lagt merke til at det stadig dukker opp nyoppussede, grå bygårder. Det er en trend vi har sett en stund. Det er faktisk fascinerende å se hvor mye gråere byen har blitt de siste årene, sier Solbakken.

Byantikvar Janne Wilberg og etaten ser likevel en lysning i horisonten. Det virker som om farger er på vei inn igjen. Det er mange som tilbakefører flotte murgårdsfasader til opprinnelige fargebruk. Byantikvaren er involvert i mange av disse prosjektene, blant annet på Karl Johan i senere år.

VårtOslo har nylig utviklet en app for avisen. iPhone-brukere kan laste ned appen i App Store. Alle andre brukere kan laste den ned i Google Play.