Beboere ved Galgeberg park er svært misfornøyde: – Dette kan ikke være lovlig

– Det her er så dårlig arbeid, sier Paola Simone Garcia og peker på de blå treningsapparatene som er satt opp i Galgeberg park. 

Kunstgresset lyser opp som grønne geometriske figurer under apparatene. Paola har bodd i borettslaget i Schweigaards gate 94 i ni år, og forteller at parken frem til i vinter ble flittig brukt av naboene.

– Det er et sted vi bruker veldig ofte på sommeren. Vi sitter her i sola, bruker det til barnebursdag og grilling. Og som akebakke på vinteren.

– Det er på en måte hagen vår.

Tuftepark uten forvarsel

Før jul begynte gravingen i Galgeberg park. Plutselig en morgen sto de digre maskinene der.

– Det var helt forferdelig! De satte opp gjerder og begynte å grave på ganske store deler av parken. Vi ble helt sjokkerte!

Paola forteller at beboerne sjekket etter oppdateringer og planer på Oslo kommunes nettsider, uten å finne noe.

– Vi er veldig overrasket over at dette kom uten forvarsel, uten nabovarsling og uten involvering eller medvirkning fra oss beboere, sier Paola.

– Spesielt fordi Klosterenga park har vært en såpass omfattende prosess i mange år.

Se før/etter-bildene her:

Vernet grunn

Galgeberg park ligger rett ved Klosterenga park, som i fjor sommer ble gjenåpnet etter flere års arbeid. Oslo kommune investerte totalt 180 millioner kroner i prosjektet.

Området som omfatter både Klosterenga og Galgeberg park, har historie som skriver seg tilbake til middelalderens Oslo. Det vil si at det har kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi, og derfor er vernet av kulturminneloven. 

Dersom noen graver mer enn 20 centimeter i grunnen her, skal Byantikvaren involveres. Det krever også søknad til Plan- og bygningsetaten, som igjen krever nabovarsel.

Vanligvis er det Bymiljøetaten som har ansvaret for parkene i Oslo, men i Galgeberg park er det Bydel Gamle Oslo som har ansvaret. 

Anja Cathrine (55) ble møtt av dette synet ved Uranienborg kirke da hun kom hjem fra ferie: – Forferdelig stygt

I en e-post til VårtOslo skriver bydelen at de har vært i dialog med Plan- og bygningsetaten, og at de har stilt krav til entreprenøren om at utgravingene ikke skal gå dypere enn 20 centimeter. De mener derfor at det ikke kreves byggesøknad eller er krav om nabovarsling.

Det er Paola og resten av borettslaget uenige i.

– De kom jo med gravemaskiner da de startet arbeidet midt i desember. Store gravemaskiner. Da er det helt umulig å grave bare 20 centimeter. Dette kan ikke være lovlig, sier hun.

Armert kunstgress

Flere av apparatene i parken er montert på et fundament av betong. Paola mener det er gjort for at utgravingen ikke skal gå dypere enn de lovlige 20 centimeterne. På disse stedene er det lagt en kunstgressmatte over en ferdigplen.

– Det kunstgresset er på en måte den siste ødeleggelsen som gjør at hele anlegget ser enda verre ut. Å legge plast over en eksisterende gressplen, i et såpass stort kvalitetslanskap med så fine trær og sånt. Det gir ikke mening i det hele tatt.

I e-posten skriver bydelen at de forventer en del slitasje på underlaget rundt apparatene, og at de derfor har valgt en løsning med hybridgress. Videre skriver de:

«Hybridgress er en armering med kunstgress, hvor det naturlige gresset vokser igjennom armeringen. Løsningen vil da beskytte det naturlige gresset fra slitasje. I parken på Galgeberg er armeringen lagt oppå matter med ferdigplen. Når gresset har fått tid til å feste seg og vokse, vil dette gå mer i ett med resten av plenen i parken, som snart blir grønn.»

– Hva med på høsten og på vinteren når det ikke er grønt da? spør Paola.

– Da kommer vi til å ha disse grønne flekkene her.

For det første mener hun det ser veldig uferdig og stygt ut. For det andre er hun skeptisk til i det hele tatt å bruke plastmaterialer.

– Det finnes mange ulike løsninger som er mer miljøvennlige. Man kan for eksempel bruke bark eller andre type materialer. Plast og armert gress er absolutt det siste man burde bruke. Det er jo det som brukes på fotballbanen.

Skal sende formell klage

Borettslaget mener prosjektet helt klart er søknadspliktig.

– Vi har dokumentert gravingen, og vi har bilder av hele prosessen. De har jo gravd mer enn 20 centimeter. På flere steder var det ganske mye, rundt 50–60 centimeter.

Hun forteller at borettslaget Schweigaards gate 94, sammen med oppgangene 90 og 92, Klosterengas venner og Gamlebyen beboerforening, har skrevet en klage som skal sendes til bydelen, Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. De ønsker at hele tiltaket vurderes på nytt i sin helhet.

– Vi vil at treningsapparatene fjernes nå. De kan jo bare flyttes, og så kan parken tilbakeføres til slik den var før.

Borettslaget er i utgangspunktet ikke er negative til at det etableres en tuftepark i nærheten, men at de synes det er rart at den anlegges i Galgeberg park. Paola peker på et område litt lenger bort mot toglinjene.

– Der er det en lang park, som brukes veldig mye til løping og trening allerede. Så det hadde vært perfekt å ha treningsapparatene der.

– Hvis de ønsker å sette disse apparatene her, som ble vedtatt av bydelen i fjor, så ønsker vi at de setter i gang en søknadsprosess. Med varsling, medvirkning fra naboene, en uttalelse fra Byantikvaren og alle de tingene man må gå gjennom i en vanlig søknadsprosess, avslutter hun. 

Her beslaglegger politiet cannabisplanten, men Roar rakk å selge nesten en halv kilo cannabis før salget ble stanset: – Håper dette havner i retten