Lokalforfatteren Finn Holden har skrevet bok om Frogner og Majorstuen gjennom 400 år

Finn Holden er cand.philol med historie som hovedfag. Han har tidligere skrevet en rekke bøker om Oslos historie. Nå har han skrevet boka om Frogner og Majorstuen, fortellingen om Oslos vekst vestover etter at Christian Kvart ga bymarken til byens borgere.

Det er historien om melkebutikker, pensjonater og herskapsvillaer, og om folkene som bodde der. Det har blitt en detaljrik bok, gjennomillustrert, og med en rekke momenter fra bydelen som det ikke er blitt skrevet om før.

— Det er denne boken jeg har fått det mest personlige forholdet til av bøkene mine. Det aller meste av livet har jeg bodd i bydelen. Jeg vokste opp på Majorstua, og har bodd der til sammen i 39 år, sier Holden.

Gull fra gamle folketellinger og adressebøker

Holden skriver om Frogner og Majorstuenss historie gjennom de siste 400 årene. Fra den gang Frogner var løkker og jordbruksland, som byens best bemidlede fikk eller tok for å drive matauk, og frem til dagens stilrene murby.

— Jeg har lett og funnet veldig mye bakgrunnsmateriale hos plan- og bygningsetaten og Byarkivet. Jeg har også brukt Kristiania Adressebok og Folketellinger for å finne ut hvem som bodde hvor og når, forteller Holden.

— Jeg har ikke skrevet historien til hvert eneste hus, men det er så mange flotte bygninger som ikke kunne utelates. Fotografiene fra dagens Frogner er det fotograf Øystein Sandsdalen som har tatt. I tillegg til å ta bilder av de husene jeg hadde plukket ut, fant han også andre interessante bygninger. Så skrev jeg om de også. Det gir meg inspirasjon å bo her og se disse flotte over et hundre år gamle husene hver dag, sier Holden.

Han oppfordrer alle til å se opp fra mobilen når de går tur på Frogner. Husfasadene har nemlig mange fine detaljer som det er verd å få med seg.

En bydel av pikeværelser og pensjonater

Holden bor fortsatt på Frogner i en gate oppkalt etter Oda og Bokken Lassons bestefar, og i et hus bygget oppå den opprinnelige traséen til Drammensbanen.

Menneskene som bodde i husene, blir også omtalt. Det var mange av byens økonomiske, politiske og kulturelle elite som bodde her. Her var det også store barnekull, og veldig mange måtte også her klare seg så godt de kunne. Men de fleste leilighetene hadde pikeværelse nær kjøkkenet.

• Les også: Bydel Frogners 59.000 innbyggere får servicetjenester samlet i ett bygg

— På Frogner var det mange pensjonater. De ble oftest drevet av en enkefrue som satt igjen med stor leilighet og liten pensjon. Derfor lå de fleste pensjonatene i byen på Frogner. Leieboerne var enslige, studenter og mange eldre. Da var pensjonatet godt å ha. Der fikk de vasket tøy og de fikk mat, i tillegg til et rom og en seng, forteller Holden.

Hva skjedde med Frøensdammene?

Historikeren har også funnet fram til hendelser som ikke er beskrevet før i bøker. Ett eksempel er hva som skjedde med Frøensdammene som lå ved bekken som renner forbi Frøen tunnelbanestasjon.

— I 1912 ble dammene fylt igjen med stein fra tunnelen til Undergrundsbanen som ender på Majorstua stasjon. Entreprenøren som hadde fått oppdraget, regnet at det trengtes minst 40 hester og kjørekarer for å få jobben gjort. Men ny teknologi, lasteautomobilen, gjorde det enklere og billigere å få flyttet steinmassene fra tunnelen bort til Frøen, forteller Holden.

Tiromsleiligheter som aldri ble solgt

Boka inneholder mange interessante opplysninger og anekdoter. Som at to nesten like store byggeprosjekter ble bygd samtidig; nemlig Victoria terrasse på Ruseløkka og Gråbeingårdene på Tøyen.

På den ene kanten av byen besto dette i splitter nye tiroms leiligheter, mens det i Gråbeinsgårdene på Tøyen ble bygd skarve leiligheter på bare ett og to rom.

— Men tiroms leilighetene var vanskelige å selge, de ble kontorer, forteller Holden.

Boka Frogner og Majorstuen gjennom 400 år er utgitt på Dreyer forlag.

• Les også: Huset var så prangende at det ble kalt Forbrydelsen. Her er en guide til noen av Frogners mest ærverdige villaer