Skolekuttene i Oslo: – Med færre elever og flere tomme pulter har vi tøffe prioriteringer foran oss, sier Høyre-politiker

Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!

Den 13. mars la utdanningsetaten frem en plan for å møte Oslos skolebehov de neste 20 årene, den såkalte skolebehovsplanen. 

Utdanningsetaten foreslår her å kutte 6000 skoleplasser i byens barne- og ungdomsskoler.

3000 færre elever

Planen inkluderer å legge ned de fem skolene Maridalen, Sørkedalen, Trosterud, Nordpolen og Møllergata og å stoppe flere planlagte skoler, inkludert ungdomsskolen med flerbrukshall på Hoff og en ny barneskole på Ensjø.

Sterke reaksjoner på forslaget om å legge ned Trosterud skole: – Det vil ramme hele nærmiljøet

– Befolkningsutviklingen med færre barn og den økonomiske skvisen regjeringen har gitt Oslo, gjør at vi står foran vanskelige valg, sier Høyres skolepolitiske talsperson i bystyret, Bjørgulv Vinje Borgundvaag. 

– For hvert skolebygg vi egentlig ikke trenger, tar det av ressursene våre til å gi skolen bedre undervisning og innhold, mener Høyre-politikeren.

– Best mulig opplæring

Vinje Borgundvaag peker på at skoleplassene er ujevnt fordelt i Oslo, at det er mange tomme plasser noen steder i byen, mens andre områder vil mangle plass. 

Bare frem til 2028 kan det bli nesten 3000 færre elever på grunnskolen i Oslo sammenlignet med 2024, viser befolkningsanalyser.

Blir Nordpolen skole nedlagt, vil ikke foreldrene fortsette å drive Klubben for ungdommene lenger

– Det viktigste er å gi elevene et best mulig opplæringstilbud, sier Borgundvaag.

Han henviser til at utdanningsetaten har vurdert en rekke faktorer før de la frem skolebehovsplanen: inkludert fysisk læringsmiljø, skolevei og trafikksikkerhet, størrelsen på fagmiljøet, skolens rolle i nærmiljøet, klimakonsekvenser og økonomi.

– Vil endre manges hverdag

Forslaget berører alle deler av Oslo og er nå på høring i to måneder, slik at bydeler, skolenes driftsstyrer og andre kan si sitt.

– Skolen er viktig for nærmiljøet og en ny skolestruktur vil endre mange folks hverdag. Høyre vil lytte til innspill fra alle parter for å finne de beste måtene å løse skolebehovet på de neste 20 årene, sier Borgundvaag.

Etter høringen sender utdanningsetaten et nytt forslag til byrådet. Deretter skal det behandles politisk. Til sommeren vedtar Høyre/Venstre-byrådet et revidert forslag og legger det frem for bystyret. Bystyret vedtar deretter en ny skolebehovsplan nærmere jul.

– Nedleggelser var aldri et alternativ

Forslaget har ført til sterke reaksjoner fra foreldre som vil bli rammet, men også opposisjonen på Rådhuset er sterkt kritiske.

Tidligere skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) gjestet i forrige uke fritidsklubben på nedleggingstruede Nordpolen skole, og under besøket var hun svært klar på hva hun mener om forslaget fra utdanningsbyråkratene.

– Da vi måtte gi fra oss makta jobbet vi med denne planen. Det å legge ned skoler var en tanke vi aldri hadde i våre hoder, sier hun til VårtOslo.

Holmås Eidsvoll forteller at det tidligere rødgrønne byrådet både jobbet med skolebehovsplanen og en strategisk vei videre for Oslos mange skoler. Det arbeidet ble skrotet av det borgerlige byrådet.

– River i stykker noe viktig

Den tidligere skolebyråden er nå svært urolig for hvilke følger forslaget vil få for flere lokalmiljøer i byen om det blir vedtatt i dagens form.

– Oslo-skolene er møteplasser for alle. De er kulturhus etter skoletid, lekeplasser for lokalmiljøet, og gymsalene og flerbrukshallene brukes hver dag av barn og unge, sier SV-politikeren.

Her har beveren felt treet som var rødmerket for markas skigåere: – Vi må jo se humoristisk på det

– Høyre-byrådet ønsker å rive i stykker noe av det viktigste vi har i byen vår: fellesskapet til barna våre, sier hun.

– De truer med å legge ned skoler i noen av nabolagene som trenger det mest, ikke fordi det er nødvendig, men fordi de prioriterer å fjerne eiendomsskatten for de rikeste, mener Holmås Eidsvoll.

– Skal spare penger

I begrunnelsen for forslaget til ny skolebehovsplan viser utdanningsetaten til at mye av årsaken til de foreslåtte nedleggelsene er befolkningsanalyser som viser at det vil bli færre elever i osloskolen i årene framover. I tillegg ønsker etaten ved å legge ned noen av dagens skoler å utnytte den totale skolekapasiteten bedre.

Holmås Eidsvoll synes ikke befolkningsanalysene er en god begrunnelse for å legge ned skoler.

– Det at elevtallene går ned noen år for så å muligens gå opp igjen er jo ingen god forklaring på forslaget om å legge ned fem skoler.

– Svik mot lokalsamfunn

– Ta bananene ut av ørene og hør på oss, sier elevrådet ved Møllergata skole. Se videoene

Holmås Eidsvoll mener kuttforslagene er et stort svik mot flere av lokalsamfunnene rundt om i byen.

Spesielt ille mener hun de foreslåtte kuttene vil være for Trosterud-området.

– Jeg skjønner at mange elever og foreldre nå føler seg holdt for narr av byrådet, og kanskje spesielt på Trosterud, der de i flere år har vært involvert i medvirkningsprosessen rundt en ny skole.

– I områder som Trosterud, Sagene, Furuset og Mortensrud har lokalsamfunn i mange år kjempet for en positiv utvikling og for å bygge bedre oppvekstmiljø. Det er forferdelig at det motsatte nå er i ferd med å skje, sier Holmås Eidsvoll.

Hun lover nå at både SV og de andre opposisjonspartieene vil kjempe for å få til endringer i den forslåtte skolebehovsplanen når den kommer til behandling i bystyret under budsjettbehandlingen rett før jul.