Vannvokterboligen på Bjølsen sto ferdig i 1867, oppført i nygotisk stil på den såkalte Heftyeløkken.

Den vanskjøttede vannvokterboligen på Bjølsen får nye leietakere

Kommunale Omsorgsbygg har ingen planer om å rehabilitere den vernede vannvokterboligen på Bjølsen, men vil leie den ut fra årsskiftet. Kommunen har engasjert frivillige i nabolaget til å ta seg av det forsømte villniset av en såkalt engelsk hage.

Publisert

Huset var opprinnelig vannvokterbolig ved Akerselva på Bjølsen. Herfra ble trykket i vannrørene fra Maridalsvannet til byen kontrollert og holdt nede. I dag leier Oslohjelpa, et kommunalt tilbud til familier som trenger assistanse, 1800-tallshuset.

De skal fortsette å være der frem til jul, da virksomheten flytter inn i nye lokaler i Drøbakgata på Sagene.

Fra årsskiftet vil i stedet Omsorgsbygg leie ut til en annen, men ukjent aktør, og i sommer har det pågått arbeid med å sette i stand det som tidligere var en såkalt engelsk hage.

Vannvokterboligen på Bjølsen

  • Bygget ved Heftyeløkken i 1867 i gotisk stil.
  • Trykkreduksjonstanker under huset ble bygget etter at Oslos vanninntak ble flyttet til Maridalen.
  • Vannrørene tålte ikke det nye trykket etter flyttingen, og midtveis mellom Maridalsvannet og byen ble det gravd ut og murt opp et trykkreduksjonsbasseng med tykke granittmurer. Oppå disse ble vannvokterbygningen reist.

Skal snart signere avtale

— Vi er i dialog med en aktør om å leie lokalene når de blir ledige fra nyttår. Vi har ikke signert avtalen ennå, så vi avventer litt med å gå ut med hvem det er, forteller Marte Svenneby, kommunikasjonssjef i Omsorgsbygg.

Hun opplyser at det ikke er et kunstnerkollektiv som skal inn i det tradisjonsrike huset, slik det har vært spekulert i. Vannvokterhuset er regulert til allmennyttige formål, og Omsorgsbygg har mottatt henvendelser på telefon og epost fra ulike interessenter som har ønsket å leie etter at bydelen avviklet leieforholdet.

Vannvokterboligen står på byantivarens gule verneliste

— Etter dialog med de ulike, har vi gått videre med de som har vært mest aktuelle, og er snart klare for å signere, sier Svenneby.

— Ikke bare hagen, men også bygningene er tilsynelatende forsømt og glemt, ja, til dels vanskjøttet, og har åpenbart behov for rehabilitering. Hvilke planer har dere for å få gjort noe med det?

— Det er ikke planlagt noen store rehabiliteringsarbeider, kun normalt vedlikehold, svarer Svenneby.

Har overlatt hagen til dugnadsarbeidere

Svenneby opplyser at Omsorgsbygg har inngått et samarbeid med Omstilling Sagene som jobber frivillig med å plante og tilbakeføre tre av fire parseller slik at de skal holde engelsk hage-standard. Det vil i tillegg snart bli igangsatt beskjæring av trær, rensing av sti og andre tiltak, etter innspill og føringer fra byantikvaren.

Omstilling Sagene er en lokal grasrotorganisasjonen som har fått støtte fra bymiljøetatens prosjekt Spirende Oslo til å dyrke i hagen. Kristin Riiser Dankel er talsperson for dugnadsgjengen i nabolaget.

— Vi har ikke satt oss fore å bygge opp igjen den engelske hagen, men vi er en gjeng frivillige som har tatt initiativ til å gjøre hagen til en grønn og blomstrende oase, sier hun.

Dugnadsarbeiderne Alf Martin Lie (t.v.) og Tor-Espen Stenerud anlegger grønnsaksbed.

Forsømt hage

Bydelspolitiker i Sagene bydel, Linn Skyum (V) har tidligere tatt opp saken. Hun spurte i fjor høst i Sagene bydelsutvalg bydelsdirektør Morten Sanden om forvaltningen av hagen ved vannvokterboligen i Riflegata 13, som er vernet etter plan- og bygningsloven.

–- Parken bak vannvokterboligen er en flott engelsk hage med epletrær. Dessverre ser den ut til å være glemt eller forsømt, sa Skyum, som påpekte at det skulle lite til å gjøre den til en hyggelig og attraktiv møteplass, for eksempel for beboere ved de to sykehjemmene Sagenehjemmet og Bjølsenhjemmet rett i nærheten.

I henhold til leiekontrakten er det Omsorgsbygg som har ansvar for drift og vedlikehold av uteområdene. Eiendommen ligger nær Akerselva, og grøntarealene i Akerselva Miljøpark forvaltes av bymiljøetaten.

i vår startet frivillige jobben med å få uteområdet ved vannvokterboligen på stell. Her tar urtehagen form.

— Etatene har så vidt vi veit startet arbeidet med å få på plass en mer helhetlig forvaltningsplan for området rundt vannvokterboligen, etter at området kan synes å ha vært en byråkratisk kasteball i over 20 år, opplyser Riiser Dankel, som også forteller om miljøbelastningene den forsømte hagen har medført i dette nabolaget på Bjølsen:

— Et utrygt område

— Heftyeløkken er en glemt engelsk 1800-tallshage, der det de seinere år har foregått narkohandel. Mange føler det utrygt å gå her etter mørkets frambrudd. Mange naboer har gitt uttrykk for at hagen hadde stort potensiale, men at den var så forfallen at de unnlot å bruke området.

Dugnadsgjengen i aksjon. Dina Roll-Hansen (t.v.), Karen Haarr, Alf Martin Lie og Kristin Riiser Dankel.

— En gjeng naboer av hagen ønsket å gi denne perla nytt liv, og forene respekt for den opprinnelige hagen med moderne, regenerativ økologisk dyrking av nyttevekster til mat og fryd for øyet, sier Riiser Dankel.

Hun forteller at de dyrker etter økologiske metoder, og at de benytter organisk materiale til jorddekke for å lage matjord og begrense behovet for vanning. Dette er dyrkningsmetoder som gjør vekstene bedre rusta til å takle klimaendringer og mer ekstremvær.

— Kortreist hestegjødsel får vi fra Hauger gård i Maridalen.

Dyrker i pakt med gamle tradisjoner

— Av sorter bruker vi gamle kulturarvssorter der det er mulig, det vil si sorter av blomster, grønnsaker og urter som har vært brukt i Norge og Norden i mange tiår - ofte helt tilbake til epoken da den opprinnelige hagen til vannvokterboligen blei anlagt. Disse sortene er godt tilpasset vekstforholdene her i nord, forteller Riiser Dankel videre.

Hagen inneholder i dag urtehage, grønnsaksland, potetåker, prydbed og blomstereng. Det har vært lagt ned over 100 dugnadstimer våren og sommeren 2021.

— Neste mål er å få på plass skilt ved hver parsell slik at forbipasserende kan få informasjon og kunnskap, forteller hun.

Powered by Labrador CMS