Hvorfor brenner så mange biler i Oslo? Her er hva forsikringsselskapene tenker

Jevnlig meldes det om bilbranner. Senest i romjulen brant det i tre biler på Tøyen:

"Politiet arbeider ut fra en hypotese om at brannen kan være påsatt ved bruk av brennbar væske og at flere gjerningspersoner har vært involvert i brannstiftelsen".

Noen uker tidligere ble det meldt om følgende:

«Politiet leter etter en eller flere mulige gjerningspersoner etter en bilbrann på Furuset i Oslo natt til lørdag. De fikk melding om brannen like etter klokken 05. Et vitne fortalte politiet at det ble observert flere personer som løp fra stedet, og flere ting tydet på at bilbrannen var påsatt».

Færre bilbranner de siste par årene

Seniorrådgiver for kommunikasjon i Oslo politidistrikt, Steinar Wulfsberg-Gamre, gir oss følgende oversikt over bilbranner de siste årene:

• 2018: 202 bilbranner, 43 antatt påsatt.
• 2019: 188 bilbranner, 50 antatt påsatt.
• 2020: 190 bilbranner, 42 antatt påsatt.
• 2021: 163 branner, 33 antatt påsatt

For 2022 foreligger det kun tall per 3. kvartal. I den perioden var det 115 bilbranner, 22 er antatt påsatt.

Hvis det var like mange bilbranner det siste kvartal som de tre foregående, havner vi på 155 branner for året, herunder 30 påsatte. Altså færre enn det har vært de siste årene.

De aller fleste påsatte bilbrannene skjer på østkanten. I nyhetene de siste par årene nevnes steder som Høybråten, Furuset, Tøyen, Lindeberg, Tveita, Enerhaugen, Årvoll og Holmlia.

Hvorfor brenner biler?

I Sverige mener flere at påsetting av en del bilbranner har bakgrunn i segregering og opprør. Men er det slik i Norge?

Skadeforebygger i Fremtind, Therese Hofstad-Nielsen, sier at de fleste bilbranner ikke er påsatt:

— Bilbrann kan ha flere årsaker: Èn er at det er montert strømkrevende utstyr, for eksempel et kraftig bilstereoanlegg, uten at det elektriske anlegget i bilen har blitt tilpasset, sier hun.

— Videre kan manglende vedlikehold forårsake lekkasje, eller det kan være en produktfeil ved bilen, sier Therese Hofstad-Nielsen og legger til:

— Vi ser også tilfeller som tyder på gjengoppgjør og/eller hevnaksjoner. Disse tilfellene utredes også, men her er vi ofte avhengig av godt politiarbeid for å komme frem til gjerningsperson og årsak.

Motiv: Forsikringssvindel

Hva med forsikringssvindel? Dette er motiv i noen tilfeller, men verken Politiet, forsikringsselskapene, bransjeorganisasjonen Finans Norge eller Brann- og redningsetaten har oversikt.

I en sak som fortsatt ikke er behandlet av retten, framgår det at fire menn i 2020 på Hovseter knuste ruter og helte bensin i, på og rundt fem personbiler som sto på rekke.

Ifølge Markus Iestra i Oslo tingrett skulle saken behandles i retten i fjor, men saken er utsatt. I påtaledokumentene heter det forsikringsbedrageriet er grovt. Motivet var utbetaling av erstatning.

— Avdekker jevnlig påtente bilbranner

Bjarne Aani Rysstad, kommunikasjonssjef i Gjensidige, sier de har branntekniske utredere som undersøker biler for å avdekke om brannen er påtent.

Det gjøres blant annet for å kunne se om det er grunnlag for å hevde at bilen er påtent for å få utbetalt forsikringssummen for bilen.

— Vårt inntrykk er at mange av sakene gjelder biler som er påtent, er en form for hærverk. Vi avdekker også jevnlig påtente bilbranner som vi mener er forsikringssvindel, så dette er absolutt noe vi følger med på, sier han.

— Noen ganger mistenker vi konflikter mellom personer eller miljøer. Konflikter i gjengmiljøer eller mellom kriminelle er vi særlig opptatt av, særlig i et forebyggende perspektiv, sier han.

— Vi mener noen saker kan knyttes til dette. Det vi ikke har sett, er at bilbranner kan knyttes til mer organisert hærverk og sosial uro, som vi vet at andre land har opplevd, sier Rysstad.

Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind sier biler er blitt vanskeligere å stjele. De ser derfor at det benyttes andre svindelmetoder som brann, skadeverk og eneulykke for å oppnå en erstatning.

— Motivet er vanligvis at bilen har feil eller mangler som er kostbart å reparere eller vanskelig å selge, sier hun.

Hofstad-Nielsen sier Fremtind bruker ulike metoder for å avdekke denne typen svindel:

• Undersøkelse av kjøretøy av spesialist
• Undersøkelse av skadestedet
• Samtaler med forsikringstaker og eventuelle vitner.
• Fremtind ser også på bilhistorikk og eventuelt forsøk på salg