– Byen er full av interessekonflikter. God byutvikling handler om å finne løsninger som gjør det mulig å leve sammen, ikke om å bygge murer eller sende belastninger videre til et annet nabolag, skriver Gerrit Mosebach.
Foto: Arnsten Linstad / Privat (innfelt)
– Fyrlyset på Grønland: Mye bråk og ingen løsning
Det er ingen grunn til å bagatellisere beboernes erfaringer med vold, narkotikasalg og utrygghet. Men det er heller ingen grunn til å gjøre Fyrlyset alene ansvarlig for det åpne rusmiljøet på Grønland.
Den offentlige konflikten om Fyrlyset på Grønland har blitt et teater. Som primus motor kjører Grønland beboerforening på for å bli kvitt Fyrlyset, bydelsutvalget krever «handling» og av alle partiene er Rødt tydeligst på at de ønsker flytting. En sogneprest har til og med hengt opp 9,5 teser på rådhusdøra.
Hvem vinner og hvem taper her? Ingen har vist hvordan de rusavhengige vil få et bedre tilbud, eller hva som skjer med rusmiljøet som kanskje blir igjen i Urtegata. Selv Rødt erkjenner ifølge Avisa Oslo at man bare flytter problemet. Hva er poenget? Vil rusmiljøet i det hele tatt flytte? Fyrlyset selv mener det ikke nødvendigvis vil skje.
Den gamle legevakten i Storgata trekkes stadig frem som «mulig lokalisering», uten å dokumentere at lokalene er tilgjengelige, egnede eller finansiert. Det er derimot godt dokumentert at Oslo universitetssykehus (OUS) har et konkret behov for å bruke eiendommen til ambulansetjenester og akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), blant annet på grunn av den korte responstiden for ambulansene.
Hva er et alternativ til legevakta? Hvilket nabolag i sentrum er godt egnet til å ha Fyrlyset? Man ønsker jo barnefamilier i hele sentrum og det er jo ingen vits å flytte det ut på et jorde.
Dialog uten dem det gjelder
Sist onsdag arrangerte Grønland beboerforening et stort møte med politikere og politi om situasjonen i Urtegata. Fyrlyset var ikke invitert. Da jeg spurte hvorfor, svarte beboerforeningens leder Berit Jagmann at Frelsesarmeen ikke erkjenner problemene, og at de derfor ikke hadde noe der å gjøre.
Det er både ekskluderende, udemokratisk og feilaktig. Frelsesarmeens rusomsorgsleder Frode Woldsund har offentlig erkjent problemene, beskrevet utfordringene med crack og etterlyst mer ressurser til oppfølging av de mest krevende brukerne. Han har til og med åpnet for flytting dersom det finnes egnede lokaler og finansiering.
At beboerne får fortelle om sin opplevde utrygghet, er forståelig og greit. Men å arrangere møte om å flytte Fyrlyset, uten å invitere dem selv, er en underlig forståelse av dialog, som beboerforeningen hele tiden fremhever.
Styremedlemmet med prestekåpa på
Sogneprest Lars Martin Dahl har valgt å gjøre kampen mot Fyrlysets lokalisering til en kirkelig markering. Inspirert av Martin Luther hengte han opp sine 9,5 teser på rådhusdøra, hvor barnas trygghet på et merkelig vis vektes høyere enn de rusavhengiges behov for hjelp i sitt nærmiljø.
Barna skyves stadig frem som hovedargumentet for å flytte Fyrlyset, og det er grunn til å spørre om beskrivelsene overdrives, slik også Frelsesarmeens rusomsorgsleder Frode Woldsund har påpekt. Barna reagerer ikke nødvendigvis på samme måte som de voksne som fører debatten.
Den private barnehagen som ligger tett på Fyrlyset, er dessuten selv en betydelig del av konflikten. Den har etablert seg i en offentlig park, beslaglegger deler av et viktig friområde for nabolaget, og barnehagens ledelse krever nå at hjelpetilbudet som var der lenge før barnehagen, skal flyttes.
Dahl sitter også i styret i beboerforeningen. I en diskusjon med meg bekreftet han at han her opptrer både som prest, styremedlem og privatperson. Han har selvfølgelig rett til å mene at Fyrlyset bør flyttes. Men det er litt spesielt å bruke prestekåpa og reformasjonens symbolikk til å fronte beboerforeningens krav mot et (kristent) hjelpetilbud rettet mot de mest marginaliserte.
Når vi først blander inn kristendommen, spør jeg meg selv: Hva ville Jesus gjort? Om jeg husker rett, står det i Bibelen at han gjorde flere ting samtidig. Han tok barnas beskyttelse på alvor, men oppsøkte også de fattige, syke og utstøtte. Jesus ville kanskje heller ha bygget broer mellom partene, fremfor å kreve at de syke skal støtes bort.
Dahl skriver i en av tesene at hjelpen skal følge med. Det er fine ord, men nestekjærlighet er mer enn en tese på rådhusdøra.
Flytting som one-liner
Det er ingen grunn til å bagatellisere beboernes erfaringer med vold, narkotikasalg og utrygghet. Men det er heller ingen grunn til å gjøre Fyrlyset alene ansvarlig for det åpne rusmiljøet på Grønland. Fyrlyset har selv bekreftet at mange av brukerne er bosatt i bydelen.
Frelsesarmeen har vært i Urtegata siden 1894, eier eiendommen og driver en lovlig virksomhet. Kommunen har meg bekjent ingen lovhjemmel til å pålegge Frelsesarmeen å flytte Fyrlyset. Beboerforeningen bør være klar over dette og at dialog med Fyrlyset er helt nødvendig. Det hadde interessant å høre hvordan politikerne mener en flytting skal iverksettes.
Frelsesarmeen ønsker på sin side å styrke det oppsøkende tiltaket «Tett på». KrF og FrP har foreslått tre millioner kvært roner til dette. Her finnes i det minste et konkret forslag til å gjøre noe med uroen. Hvorfor får ikke slike konstruktive forslag mer oppmerksomhet? Flytting har blitt en bråkete one-liner.
Byen er full av interessekonflikter. God byutvikling handler om å finne løsninger som gjør det mulig å leve sammen, ikke om å bygge murer eller sende belastninger videre til et annet nabolag.
Foreløpig har vi fått et protestmøte uten motpart, politiske krav uten gjennomførbar løsning og et styremedlem med prestekåpa på. Men ingen har vist en løsning eller forklart hvordan flyttingen skal gjøre livet bedre for dem Fyrlyset faktisk er til for.
