Skoleelver frykter å bli kalt «snitch»: – Vi sier ikke ifra, selv om noen blir mobba

På papiret skal ungdom ha voksne de kan gå til når noe skjer. I virkeligheten velger mange å tie.

I en ny rapport fra UngOrg, basert på ungdomshøringen 2025, kommer det tydelig fram at mange unge i Oslo ikke tør å si ifra om mobbing, vold eller rus. De frykter hva det vil koste dem sosialt – og de har liten tro på at skolen følger opp.

– På vår skole snitcher vi ikke. Hvis du snitcher, får det konsekvenser for deg, sier en 14 år gammel jente fra Søndre Nordstrand i rapporten.

Taushetskultur i skolegården

Begrepet «snitching» går igjen når ungdommene snakker om hva som skjer hvis noen sier fra til en lærer eller annen voksen. Å bli sett på som en som sladrer kan føre til utfrysing, trusler eller å bli hengt ut i sosiale medier.

Flere elever i Oslo møter på skolen med fotlenke

– Hvis en person åpent snitcher eller folk finner ut av det, da blir han som snitcha utstøtt, sier en 16 år gammel jente fra Nordstrand. – Jeg vet ikke om jeg hadde sagt ifra. Hvis jeg skulle gjort det, måtte det vært anonymt.

Flere understreker at det avhenger av hvilken posisjon du har i klassen. En 15 år gammel jente fra Bjerke sier det rett ut:

– De sterkeste har mer rom for å si ifra. Men ja, det er vanskelig, og jeg tror ikke jeg hadde gjort det selv.

Lite tillit til lærerne

I tillegg til frykten for reaksjoner, viser rapporten at mange ikke har særlig tro på at skolen griper inn, selv når noe blir meldt.

– Hvis du sier det til en lærer som ikke kan gjøre en positiv endring, blir det sett dårlig på da. For du har involvert deg, men det har ikke blitt gjort noe mer positivt, sier en gutt på 15 år fra Bjerke.

DEBATT

– Jeg er dypt bekymret for hvor hardt dette vil ramme elevene våre

En 16-åring fra Grünerløkka mener terskelen for å ta opp noe med en lærer har blitt høyere med alderen:

– Det er ikke så naturlig å gå til læreren og si noe om mobbing, i alle fall ikke på videregående når det skjer små ting. Man må nesten løse det selv.

Miljøarbeiderne får skryt

Der lærerne får kritikk, får miljøarbeiderne skryt. Ungdommene beskriver dem som lettere å snakke med og mer i stand til å forstå hva som faktisk skjer.

Buthainah (18) etter hijab-kommentar fra lærer: – Det gikk ordentlig innpå meg

– Vi er ganske heldige med våre miljøarbeidere. De har vokst opp i samme område og de er unge, sier en jente på 14 fra Søndre Nordstrand.

En annen deltaker, en 16 år gammel gutt fra Østensjø, sier at det ikke alltid er venner som er best å gå til:

– Noen ganger kan man ikke gå til vennene sine, for de vil tulle det bort. Men en voksen som er nærme din alder og skjønner situasjonen din – det hjelper.

Et varsko til skolene

Ifølge deltakerne i Ungdomshøringen 2025, er det særlig fire forhold som må være på plass for at unge skal tørre å si ifra om urett eller ubehagelige situasjoner på skolen: 

• De må ha tilgang på trygge voksne de stoler på, helst miljøarbeidere eller voksne som forstår deres virkelighet. 

• Det må være lav sosial kostnad ved å varsle – å «snitche» må ikke føre til utestengelse eller stempling. 

• Videre må de oppleve at varsling faktisk fører til endring. Mange ungdommer i høringen uttrykte frustrasjon over at lærere ikke griper inn, selv når de blir informert. 

• Til slutt peker flere på behovet for mer tilstedeværende voksne som forstår sosiale koder og relasjoner i elevmiljøet – ikke bare fag.

Hundretusenvis har sett vestkantelevene dra til østkanten: – Har truffet en nerve