Arfan Bhatti nektet som ventet for å ha noe som helst å gjøre med terrorangrepet i Oslo 25. juni for tre år siden. Aktoratet mener han var arkitekten.
Tirsdag startet rettssaken mot den kjente islamisten i Oslo tingrett. Før retten ble satt hadde Bhatti samtykket til å bli fotografert, noe tiltalte i rettssaker i utgangspunktet kan nekte.
Smilte og klemte
Han hadde kortklipt hår og kort skjegg og var iført blå jakke, skjorte og jeans.
Bhatti smilte til og klemte advokatene sine da han kom inn i salen og snakket kort med flere av dem. 48-åringen viet lite tid til å se på andre som var til stede.
Bhatti er tiltalt for medvirkning til terrorhandling etter angrepet i Oslo sentrum 25. juni 2022.
Ikke straffskyld
– Nei, overhodet ikke, svarte Bhatti da aktor, statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås, leste opp det første av to tiltalepunkter og dommer Kim Heger spurte om han erkjenner straffskyld.
Bhatti svarte også tydelig nei på det andre tiltalepunktet.
Første dag er satt av til innledningsforedragene.
– Denne saken gjelder den mannen påtalemyndigheten mener sto bak terrorangrepet, og det er Arfan Bhatti, sa statsadvokat Gravås i sin innledning.
Gravås brukte mye tid på å tegne et bilde av Bhatti som en farlig mann med en omfattende straffehistorikk. Allerede som 16-åring slo og knivstakk han en butikkeier i 1994. Hun fortsatte med å vise til en lang rekke straffesaker og dommer mot Bhatti.
Matapour innkalt
To personer ble drept og ti alvorlig skadet i skytingen mot folk som var på Per på Hjørnet og London Pub for å feire pride. Utestedene ligger noen få hundre meter fra salen der saken mot Bhatti skal pågå de neste ukene.
Hele 312 personer hadde status som fornærmet da Zaniar Matapour sto for retten i fjor, tiltalt for terror.
Matapour ble dømt til 30 års forvaring, med en minstetid på 20 år. Nå er han innkalt som vitne. I sin egen sak i tingretten nektet han å forklare seg. Også Bhatti risikerer forvaring.
Retten fikk innledningsvis se overvåkingsbilder som viser skytingen, samt at Matapour ble overmannet. I tillegg spilte aktoratet av Matapours innlesning av en troskapsed til ekstremistgruppa IS.
Terrorforbund
Påtalemyndigheten mener angrepet fant sted etter felles planlegging, med bistand og støtte fra Bhatti. Han skal videre ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med terrororganisasjonen IS for at de skulle påta seg ansvaret for handlingen.
Fakta om terrorrettssaken:
- Klokken 01.13 natt til lørdag 25. juni 2022 avfyrte Zaniar Matapour (45) 18 skudd mot personer som befant seg i og utenfor baren Per på Hjørnet og utestedet London Pub i Oslo sentrum. Skytingen fant sted under Oslo Pride.
- Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen ble drept av skuddene, mens ni andre ble påført skuddskader. Totalt 312 personer har hatt status som fornærmet i saken.
- Matapour sto tiltalt for grov terror. Oslo tingrett slo 4. juli i fjor fast at han var tilregnelig etter tiltalen og dømte ham til en straff av forvaring i 30 år, med en minstetid på 20 år. Han anket dommen, men trakk anken i januar 2025.
- Ytterligere fire personer ble opprinnelig siktet i saken, blant dem islamisten Arfan Bhatti. Alle nektet straffskyld.
- Bhatti er nå tiltalt for medvirkning til terrorhandlingen. Påtalemyndigheten mener angrepet fant sted etter felles planlegging, med bistand og støtte fra Bhatti. Han skal videre ha bistått i anskaffelsen av våpen og forsøk på å opprette kontakt med terrororganisasjonen IS for at de skulle påta seg ansvaret for handlingen.
- Rettssaken mot Arfan Bhatti starter i Oslo tingrett tirsdag og er berammet fram til 7. november.
Kilde: NTB
Foruten medvirkning til terrorangrepet i Oslo, er Bhatti tiltalt for å ha forsøkt å inngå i et terrorforbund med en hemmelig agent fra etterretningstjenesten, som Bhatti trodde var en person med tilknytning til IS.
Medaktor, statsadvokat Sturla Henriksbø, varslet at de vil bevise at Bhatti har deltatt i en rekke chatter på Telegram, under navnet Shaheen, med denne agenten. Bhattis forsvarer har forsøkt å få stanset framleggingen av disse chattene for retten, men har fått nei.
Strid om agentvitne
Da retten ble satt tirsdag morgen, kom det fram at tingretten har sagt nei til Bhattis forsvarers begjæring om å føre et vitne fra E-tjenesten. Bhattis forsvarer John Christian Elden varslet en umiddelbar anke til Borgarting lagmannsrett.
– Etter vårt syn, i en så alvorlig straffesak som dette, så må hensynet til bevisforbud overfor disse graderte opplysningene veies opp mot tiltaltes krav på en rettferdig rettergang, sier advokat Bernt Heiberg, som også forsvarer Bhatti, til NTB.
Etterretningstjenesten har nektet å avsløre agentens identitet og begrunner det med at det vil sette vedkommendes liv i fare og true rikets sikkerhet. Det fikk de medhold i av retten.
E-tjenesten vitner
En sentral del av aktoratets sak mot 48-åringen er det de mener er meldinger mellom Bhatti og agenten, som Bhatti trodde var tilknyttet IS og som han skal ha forsøkt å inngå terrorforbund med.
Bhattis forsvarere har bedt om at meldingene ikke legges fram som bevis i retten. Det har både tingretten og lagmannsretten sagt nei til.
– Vi jobber med å vurdere videre ankemuligheter her, sier Heiberg til NTB.
Sjefen for E-tjenesten og føringsoffiseren til agenten skal vitne senere i rettssaken, som varer til starten av november.
