Reagerer kraftig mot plan om boliger i hagen til den vernede Lohrbauervillaen på Sagene

— Eiendommen er en viktig del av den historiske fortellingen om utviklingen av Sagene som industristed, så den bør ikke røres. Et rødlistet almetre vil de hugge ned også, sier Einar Spurkeland i Løkkeveien vel og nabo gjennom 36 år.

Green Living Oslo Sagveien AS eier Lohrbauervillaen på Ila i bydel Sagene. Det vernede huset har adresse Våghalsen 11-19 etter at plan- og bygningsetaten kontroversielt endret adressen fra Sagveien 24 tidligere i år.

— Utbyggerne er så lure

Almetreet står på grensen mellom tomta og fortauet i Sagveien. Både bymiljøetaten, bydel Sagene, Oslo elveforum, Arbeidermuseet i Sagveien og flere i nabolaget er mot planene, som skal vurderes av plan- og bygningsetaten.

I disse dager foretas rehabilitering av bygget, med ombygging til leiligheter. Green Living ønsker nå i tillegg å bygge i den historiske villaens hage, og i juni ba de plan- og bygningsetaten om en forhåndskonferanse.

I planene beskrives et boligbygg med to boenheter, ved siden av et eksisterende bygg på nabotomten.

— Utbyggerne er så lure. Opprinnelig ønsket de å bygge to leilighetskomplekser i hagen her. Plan- og bygningsetaten sa nei. Men ved å love å fjerne parkeringsplasser og ved å opparbeide hagen på nytt, sa myndighetene ja til prosjektet, sier Einar Spurkeland.

— Jeg driver ikke med lureri

— Så når det var i boks, prøver de seg igjen på nedbygging av hagen, denne gangen med nedskalerte ambisjoner, sier Spurkeland.

— Jeg driver ikke med lureri i det hele tatt jeg. Vi gjør alt etter reglene, og alle som har innspill til saken er velkommende til forhåndskonferansen, sier Teresa Ribu, daglig leder i utbygger Green Living Oslo Sagveien AS.

— Jeg er bare en ung dame som forsøker å skape verdier og å ta vare på historien. Jeg prøver å gjøre noe godt, og blir lei meg når jeg får så mye negativitet. At utbyggere forsøker å tjene penger er vel fortsatt ikke kriminelt?

Du kan lese resten av intervjuet med Teresa Ribu nederst i saken.

Den industrielle revolusjonen startet her

Prektige Lohrbauers villa fra 1872 ligger like ved Arbeidermuseet i Sagveien. Strøket rundt villaen framstår som en liten landsby sammensatt av bygninger fra ulike tidsepoker, fra de mer enn 150 år gamle gamle selvbygde arbeiderboligene, til bygårder fra 1900-tallet og moderne hus.

Huset er vernet etter plan- og bygningsloven i Byantikvarens Gul liste, regulert til en del av spesialområde bevaring. Det er det nest strengeste vernet (fredning er strengest).

Lokaliteten er en del av Sagene kulturmiljø. Kulturmiljøet er inkludert i byantikvarens oversikt over fredningsverdige bygninger, anlegg og miljøer. Det betyr at Byantikvaren anser at det har nasjonal verdi.

Det var her den norske industrielle revolusjonen startet. Mange av bygningene er knyttet til den industrielle utviklingen, og viser hvordan bymiljø og levekår utviklet seg etter hvert som den industrielle utviklingen skjøt fart.

Eksempler på dette i Sagveien er blant annet:

• "Lohrbauers villa" fra 1872 for fabrikkbestyrer Johan Ludvig Lohrbauer.
• "Brenna", et toestasjers svalgangshus i tre fra 1848 for arbeidere ved Graahs spinneri (1846) lenger ned i gata. Muligens landets eldste hus for arbeidere tilknyttet industrien.
• Hjula veveri fra 1855, foreviget i Oskar Braatens berømte skuespill "Ungen" (1911).
• Bestyrerboligen for Hjula veveri (antagelig fra før 1865, deler kanskje fra 1600- eller 1700-tallet) i Sagveien 23B.
• Arbeidermuseet som holder til i Apotekergården (1869-70) etter apoteket Falken, som holdt til der frem til 1905. Fabrikkarbeiderne her hadde altså apotek rett ved siden av!
• Det karakteristiske lille murhuset i Maridalsveien 75, i krysset med Sagveien. Her var det barber og frisør på slutten av 1800-tallet, så ble det områdets melkebutikk og kolonialforretning frem til fabrikkene ble nedlagt.
• Beyerbrua over Nedre Vøienfallene i Akerselva. Røtter helt tilbake til 1671 (eller eldre) når Anders Beyer, som sannsyligvis var skredder, eide brua. Statuen "Fabrikkjentene på Beierbrua" (1986) av Ellen Jacobsen ble satt opp på brua til minne om fabrikkjentene på Hjula og Graahs som Oskar Braaten skrev om. Braaten selv har en byste på motsatt side av elva.
• Det røde trehuset Hønse-Lovisas hus (som også figurerer i Oskar Braatens "Ungen") på motsatt side av Beyerbrua ble trolig bygget rundt 1800 som sagmesterbolig, og er dermed enda eldre enn den industrielle revolusjonen.
• Navnet Sagveien stammer fra sagbruksvirksomheten ved Akerselva, som ble erstattet av industrialiseringen.

— Omgjøring av kultureiendom til hybelhus

Einar Spurkeland sier at det er ulike ting som gjør at det nye initiativet fra utbyggeren opprører.

— For mange av oss framstår dette som et opplagt forsøk på omgjøring av en kultureiendom til et hybelhus. Det gamle almetreet i forhagen er også viktig. Det er få almetrær igjen i byen, og for mange som bor her er treet et ikon for gaten. Nå risikerer vi at myndighetene sier ja til å felle treet for å gi plass til flere småleiligheter.

Oppfordrer folk til å engasjere seg for å bevare kultureiendommene

Spurkeland oppfordrer folk til å engasjere seg i dette, da han mener at kultureiendommer i Oslo forsvinner bit for bit.

— Og så har kommunen like godt endret den historiske adressen Sagveien 24 til Våghalsen 11-15, uten hensyn til den historiske verdien av den velkjente adressen for beboerne i Sagveien.

Spurkeland forteller at mange er interesserte i historien her på Sagene.

— Eksempelvis var det for et par uker siden en byvandring i strøket her i regi av Arbeidermuseet på Sagene. 2-300 mennesker var med, og hele gaten utenfor huset her var fylt av mennesker mens de fortalte om husets historie.

— Dette skal de aldri får lov til

I intervju med Sagene avis sier historiker ved Arbeidermuseet, Gro Røde, at de regner med at det et utenkelig at utbygger får lov til å gjøre det de ønsker.

Til avisen uttaler hun at dette er et område med ekstrem kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Og kulturminneloven står over plan- og bygningsetaten. Hagen skal stå i fred. Det er få av disse hagene, og den forventer Røde og Arbeidermuseet å være uskadet av et nybygg.

— Sagveien er den mest verdifulle adressen på Sagene. Her har vi landets første fabrikk i den industrielle revolusjon, og den første spinnermesterboligen. Byggene står her fortsatt den dag i dag, sier hun til Sagene avis.

— Det er en vakker bolig som er skjermet fra den travle Sagveien. Byggets fasade må ses i sammenheng med området. Vi er så stolte av området, det er jo dette museet viser frem. Sagveien er helt unik. Hva slags vern har området, om denne hagen med villaen ikke er vernet? Hva annet er ikke vernet her da, sier hun.

Bydel Sagene: Forslaget går på tvers av rammetillatelsen

Bydelsadministrasjonen i bydel Sagene er også mot forslaget. I administrasjonens innspill til forhåndskonferansen skriver de at oppføringen av et boligbygg "går på tvers av premissene" for en rammetillatelse utbyggeren allerede har fått for å bygge leiligheter i villaen og utbedre den historiske hagen.

— Dette fordi boligbygget foreslås plassert på areal som er del av den historiske forhagen som skal opparbeides og fordi tiltaket vil gi vesentlig mindre og dårligere uteoppholdsareal for boligene på eiendommen enn det som lå til grunn for godkjent bruksendring. Dette både med tanke på kvalitet på uteoppholdsarealet og med tanke på antall m2 uteoppholdsareal pr. bolig, skriver bydelen.

— Bydelsadministrasjonen mener at foreslått plassering av bygg langs Sagveien vil være veldig uheldig for den bevaringsverdige Lohrbauervillaen. Et nytt boligbygg i hagen mot Sagveien vil bidra til å bygge inn den bevaringsverdige villaen og dermed forringe ett av eiendommens særtrekk, nemlig at det at det med sin utforming og sitt hageanlegg representerer en annen bygningstype enn de øvrige husene langs Sagveien, skriver de.

Bymiljøetaten ut mot å hugge almetreet

Bymiljøetaten har i forkant av forhåndskonferansen i en uttalelse påpekt at alm står på rødlista som sårbar grunnet almesyken, og det må derfor vises ekstra hensyn til denne arten.

— Store trær som denne almen har også stor betydning for overvannshåndtering, og er også ofte en del av en grønn korridor som diverse arter benytter når de beveger seg fra sted til sted, skriver de. På grunnlag av dette, mener bymiljøetaten at treet ikke bør felles, da det både er rødlistet, godt etablert og har en større økologisk betydning.

— Den intense utbyggingen i Oslo kommune har blitt gjort på bekostning av byens trær, og det har blitt felt et betydelig antall almetrær i byen den siste tiden. Almetrærne har gradvis blitt fjernet grunnet de konstante påkjenningene trærne blir utsatt for under anleggs- og byggearbeid. Vi er derfor ikke positive til at denne almen ønskes felt eller flyttet og mener at treet bør integreres i planen ved tilpassing, skriver etaten.

Utbygger: — Vil ta vare på og utvikle

Teresa Ribu, daglig leder i eiendomsutvikleren Green Living Oslo Sagveien AS, hevder at eiendommen har stått og forfalt i mange år.

— Min visjon, som også gjenspeiles i navnet på selskapet, er å ta vare på og utvikle bygningen og dens historie, sier hun.

— Nå har det vært næringsvirksomhet og kontorer her lenge, så det vi gjør er å tilbakeføre bygningen til det den opprinnelig var; en bolig. En bolig med leiligheter hvor vi vektlegger å ta vare på historiske elementer, slik det en gang så ut, og som også er så store at barnefamilier kan bo der lenge, sier Ribu.

— Det mange kanskje ikke har fått med seg, er at det skal reetableres hager på begge sider av hovedbygningen, og disse hagene blir åpne for publikum. Det er jo mye bedre enn det er i dag, hvor det har vært asfalt og parkeringsplasser, sier Teresa Ribu.

Begrunner trehugging med almesyke

— De planlagte nye husene vil uansett ta bare en liten del av hagene på 1700 kvadratmeter, så for naboene vil både huset og hagene bli vakrere og mer tilgjengelige enn de har vært på mange år, sier Ribu.

Ribu mener at mange av de som klager er dobbeltmoralske. — Å hugge trær i egne hager og å bygge på egne hus gjør de gjerne, men er raskt framme med den moralske pekefingeren når profesjonelle utbyggere gjør det samme.

Hun er enig med bymiljøetaten i at almesyke fortsatt er et stort problem i Oslo. Ifølge trepleieren Ribu har konsultert er det stor risiko for at treet vil dø, sier hun.

— Da vil vi heller ta det bort, men vi ønsker å etablere permanente minner om treet inne i de nye husene gjennom å gjenbruke treet til paneler og lignende. Vi vil også plante et nytt almetre, som vil være mindre disponert for almesyke.

— Interesserte bør også lese kulturminnevurderingen og stedsanalysen som er utarbeidet (den kan du lese her), som arkitekten er sterkt inspirert av ved tegning av de nye husene og som tar opp i seg mye av arkitekturhistorien på Sagene, avslutter hun.

PS: Du kan følge prosessen hos plan- og bygningsetaten her.