Ann-Katrin Olsen fra Keyserløkka er en av stadig flere oslofolk som opplever at å dyrke sin egen mat også er godt for humøretFoto: Anders Høilund
Ann-Katrin på Keyserløkka blir glad av å dyrke egne grønnsaker. Nå skal bønder i byen kartlegges
Interessen og mulighetene for å drive landbruk i byen har økt de seneste årene. Nå vil også blokkbeboerne dyrke sin egen mat. Bymiljøetaten vil ha mer kunnskap og oversikt om mangfoldet av urbant landbruk.
— Jeg merker at jeg blir glad av å få jord under neglene, sier Ann-Katrin Olsen på Keyserløkka.
Hun er en av dem som har en dyrkekasse på borettslagets område. I hennes kasse dyrkes det meste av grønnsaker som kan dyrkes i vårt klima.
— Jeg kjenner at jeg kommer tettere på naturen, og jeg fascineres fortsatt av det underet det er. Et lite frø som du putter i jorda en dag spirer og etter hvert kan bli til deilige tomater, sier Olsen.
Hun trekker også fram dyrkekassene som en sosial møteplass. Ikke bare for dem som har dyrkekasser der, men også for naboer og andre som kommer slentrende forbi og slår av en prat.
— Etter at jeg fikk meg en dyrkekasse har jeg blitt kjent med mange flere naboer enn tidligere, sier Olsen
Å slå gress som skal bli dyrefôr er også en landbruksaktivitet. Her kvesser Helen Engelstad Kvalem ljåen på Ola Narr i bydel GrünerløkkaFoto: Anders Høilund
Sommeren 2020 ble en sommer hvor byfolk på grunn av korona tok i bruk byen mer enn før. Behovet for å bruke sine nære uteområder til aktiviteter og sosiale møteplasser ble viktigere enn noensinne. Folk søkte mot både etablerte og nye steder i byen for å dyrke sin egen mat og drive urbant landbruk.
Bymiljøetaten ønsker å lage et digitalt kart over alt urbant landbruk. Det skal gjøre det lettere å finne fram i jungelen av nye og gamle bønder i byen. Både for kommunen og for de som vil starte opp med landbruk i byen i en eller annen form.
Nå vil Spirende Oslo i bymiljøetaten ha mer kunnskap om mangfoldet av det urbane landbruket i byen og inviterer befolkningen til å registrere sine aktiviteter.
De vil vite hvor mye areal det dyrkes på, hvem som drifter, hvem som eier og leier og hvem som bruker, og hva som dyrkes. Bymiljøetaten mener da at kommunen lettere kan hjelpe til og lettere kan legge til rette for matproduksjon i byen.
Urbant landbruk har mange formerFoto og montasje: Bymiljøetaten
Kartleggingen av urbant landbruk er en oppfølging av en strategi for urbant landbruk, kalt Spirende Oslo, og ble vedtatt i bystyret forrige høst. Kartleggingen vil danne grunnlaget for videre planer for det urbane landbruket i byen.
Alle skal med. Også dyr, bier og blomster
Kommunen får mange henvendelser fra folk som ønsker å starte opp et prosjekt eller bli med på andres. Bymiljøetaten ønsker å lage et digitalt kart hvor interesserte kan få de opplysningene de trenger på en enkel måte.
Organisert uorden i Ann-Katrin Olsens dyrkekasse. Hun inviterte naboer til selvplukk av grønnkål denne høstenFoto: Ann-Katrin Olsen
Kartleggingen er omfattende og skal inneholde opplysninger også om hvem som drifter området, hva som dyrkes der og hvordan folk kan komme i kontakt. De som registrerer seg kan melde ifra om de ønsker å være synlige på et slikt kart.
— Husdyra i byen vil vi også ha med i oversikten. De største dyra finnes først og fremst på besøksgårder, men høner finnes hos både private og på institusjoner, sier rådgiver for urbant landbruk i bymiljøetaten, Hilde M. Herrebrøden, som er satt til å lede kartleggingen av bønder i by`n.
— Det har alltid vært matauk i byen
Hilde Marie Herrebrøden har fått i oppdrag å lede registreringenFoto: Privat
Blomsterenger, slik de vi ser på Ola Narr, skal også med. Blomsterengene gir mat til humler og bier, som igjen er viktige for mange av de plantene vi spiser. Ingen humle, ingen plomme for eksempel.
— Vi ønsker å få registrert mest mulig. Både de som driver fellesprosjekter, som produserer for salg og de som holder på for seg selv er viktige for oss, sier Herrebøen.
Noen nedre arealgrense for hva som bør som ønskes registrert er ikke satt.
— Det har alltid funnet sted matproduksjon i byen. Tidligere var det både meierier, gartnerier, griser i bakgårder og matauk i de private hagene da vi hadde litt mer plass.
— Folks økte bevissthet om matens opprinnelse og reisevei, og ønske om å produsere den selv, er en utvikling vi ønsker å støtte opp om. For å få til det må det være tilgjengelig areal og praktisk mulig, sier Herrebrøden.