Margrethe forteller historien om Torshovteatret rett fra hjertet

En av de som kjente engasjementet brenne var senere daglig leder av Torshovteatret, Margrethe Aaby (76). Nå forbereder hun en forestilling der hun forteller om Torshovteatret. Om teaterets tilblivelse og historie.

Aaby stiller uten manus, men med bilder som medhjelpere til å fortelle historien.

Åtte skuespillere på lån

— Espen Schønberg, Lars Andreas Larssen og flere andre skuespillere gikk til daværende teatersjef Arild Brinchmann på Nationaltheatret og spurte om mulighetene for å opprette et regionteater i Oslo. De fikk ja, og de fikk lov til å ta med seg åtte skuespillere fra staben i Nationaltheatret.

• Les også: 13 år med skrot, forfall og naboklager hjelper ikke. Plan- og bygningsetaten kaller Rosenhoff-eiendommen «ulovlig skjemmende», men har lukket saken

Først da kunne de begynne å kikke seg rundt etter et lokale. Lokalet som ble valgt var på Soria Moria på Torshov. Biblioteket var på vei til å flytte ut derfra og opp til Sandaker, forteller Aaby. Soria Morias eier, Anders Blystad, var viktig for at nettopp dette lokalet ble valgt.

Lever du a' Karlsen?

Den første forestillingen til teateret på Torshov var "Lever du a Karlsen", skrevet av Tor Edvind Dahl. Med Espen Skjønberg i hovedrollen som pensjonisten Karlsen som ikke fant pensjonisttilværelsen bare lett. 17. september gikk teppet opp for premieren, og forestillingen traff blink.

Dette var noe torshovpublikumet kunne kjenne seg igjen i. Stykket ble kommentert både i spisepausen på Lilleborg fabrikker, og på parkbenkene i Torshovdalen.

• Les også: Kort prosess for utbygging i hage på Sagene: Det ble nei til nye boliger

Damer med liten hatt

— Det var mange på Torshov på den tiden som i sin tid hadde flyttet til bydelen fra Vika. De var nå eldre personer, og vi fikk et eget publikum. Vi kalte dem gjerne «Damene med hatt», forteller Aaby, og forteller videre om den gangen Skjønberg mistet en knapp fra jakke på scenen. En av damene med hatt spratt opp fra plassen sin, kom seg på scenen, plukket opp knappen og sørget for at skuespilleren fikk den med seg.

Torshovfolk tok i mot teateret med åpne armer, og følte en stolthet over å ha en slik kulturinstitusjon midt i hovedgata, Vogts gate. Teateret tok imot publikum og tok også til seg oksen. Asbjørg Betty Borgfelts oksestatue er selve symbolet på Torshov.

En aksje var en billett

Teatrenes økonomi har svingt, og Torshovteatret har vært truet med nedleggelse flere ganger. Teateret har blitt reddet av kreative løsninger som Torshovteatrets venner.

— Kjøpte du en aksje der, gjaldt den som en billett til forestillingene. Selvfølgelig kom ikke alle aksjonærene på hver forestilling, så da kunne vi selge billettene en gang til, sier Aaby og ler.

Viktig for Oslo og for norsk teater

Det har stormet rundt Torshovteatret, slik teatermennesker ofte vil at det skal storme. Økonomi, politikk og kunstnerisk vei er stikkord for hva som har satt følelsene i sving rundt teateret i snart femti år.

Aaby mener at Torshovteatret ikke bare har vært viktig for Oslo, men også for Norsk teater. Her har regissører og skuespillere fått stå friere til å eksperimentere og å prøve seg fram enn på Nationaltheatrets hovedscene.

— Det har alltid vært et personlig engasjement på Torshovteatret. Vi brant for publikummet vårt. Nå styres også Torshovteatret fra Hovedscenen. Jeg mener at det personlige engasjementet for teateret lett blir borte når Nationaltheatret skal styre det hele, sier Aaby.