For første gang på mange år er det reviderte Oslo-budsjettet ekstremt magert: – Ingenting ekstra å fordele

Når VårtOslo møter byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) og finansbyråd Hallstein Bjercke (V) på førstnevntes kontor i Rådhusets østre tårn, har de for første gang på mange år ikke noen ekstra penger å legge i et revidert Oslo-budsjett.

– Null kroner. Ingenting ekstra å fordele, sier de to i kor om det reviderte budsjettforslaget.

Barn og unge

– Men det vi legger frem i dag har likevel to tydelige prioriteringer. Den aller viktigste er å styre kommunens økonomi trygt i en veldig økonomisk tid. Den andre, viktige prioriteringen er barn og unge, sier Lae Solberg til VårtOslo.

Fosser frem i ny Oslo-måling: Wara, Velle og Frp over dobbelt så store som ved forrige valg

– Vi omprioriterer midler, som vi bruker til å styrke skolen og til å styrke barnevernet. Samt å styrke barnehagetilbud til barn som trenger ekstra oppfølging, sier byrådslederen.

Omprioriteringen Eirik Lae Solberg viser til er fordelt slik: 

51 millioner kroner mer til skole, 10 millioner kroner til å følge opp barn med særskilte behov i barnehage og en styrking av barnevernet på 11,9 millioner kroner – totalt 72,9 millioner kroner.

Men summene er altså penger det borgerlige byrådet henter fra andre deler av det tidligere vedtatte Oslo-budsjettet for 2025. Altså er det for første gang på mange år ingen ekstra penger i revidert budsjett.

To år med minus

– Kanskje du kan si noe, Hallstein, om hvorfor det er viktig å styre kommunens økonomi trygt i utfordrende tider, sier byrådslederen og snur seg til finansbyråden.

– Ja, det er slik at i krevende tider prioriterer vi å ruste kommunen for fremtiden. Og som byrådslederen sier, vi prioriterer barn og unge i byen vår, sier Hallstein Bjercke.

Tidligere bystyrerepresentant og leder i Oslo Høyre, Morten Steenstrup, er død

I to år på rad har regnskapet vist at driften av Oslo kommune går i minus. Altså at det brukes mer penger enn kommunen faktisk har.  

– Det må vi snu. Derfor har vi satt i gang en stor omstilling av kommunen. I dette reviderte budsjettet bygger vi også en buffer mot usikkerheter som kan ramme oss, sier finansbyråden.

Skattesvikt

– Mot slutten av fjoråret ble vi rammet av en skattesvikt, som kom brått og plutselig for hele kommunesktoren. For Oslo var det tre milliarder kroner i lavere skatteinntekter, som vi oppdaget på slutten av året. Seks av ti norske kommuner gikk med underskudd i fjor, sier Bjercke.

– Så kompenserte staten for noe av skattesvikten, men det ble ikke kompensert for alt. Så vi trenger en buffer mot eventuell skattesvikt i år også. Vi trenger også en buffer mot eventuelt merforbruk i etater, virksomheter og bydeler, legger finansbyråden til.

I Oslo-budsjettet det borgerlige bystyreflertallet vedtok før jul i fjor, ligger et rammekutt på 0,8 prosent til alle virksomheter i kommunen. Foreløpig er det uklart om alle etater og bydeler klarer å spare inn det pålagte rammekuttet.

Derfor legges det inn en buffer i det reviderte budsjettet byrådet nå foreslår.

600 millioner

– Vi må være beredt på at det rammekuttet noen steder kan bety et merforbruk, sier Bjercke og Lae Solberg til VårtOslo.

- Denne kampanjen er stygg. Det er et ekko av russisk propaganda

– Vi ønsker ikke å innføre nye rammekutt midt i året, eller mot slutten av året. Det ville jo være ekstra uforutsigbart for de som levere tjenester til innbyggerne i Oslo å måtte forholde seg til. Så derfor er det så viktig å bygge opp en buffer, sier Eirik Lae Solbeg.

Bufferen de to sikter til er en endring av budsjettet som vil gi et overskudd i driften som i to år på rad er gått i minus.

– For å ruste oss for det foreslår vi å styrke netto driftsresultat med nær 600 millioner kroner, sier Bjercke.

– I fjor på samme tid, da dere la frem et revidert budsjett, da hadde dere ekstra penger å fordele. Summen var vel faktisk på 1,9 milliarder kroner. Sier dere nå at i år er det ingenting å fordele?

I stedet for å svare direkte på spørsmålet, drar finansbyråd Hallstein Bjercke frem et dokument og legger det på bordet mens han peker på ulike tall.

– Slik har revidert de siste årene sett ut, sier han mens han peker.

• I revidert Oslo-budsjett i 2020 var det 656 millioner kroner ekstra.
• I revidert Oslo-budsjett i 2021 var det 631 millioner kroner ekstra.
• I revidert Oslo-budsjett i 2022 var det nær 2 milliarder kroner ekstra.
• I revidert Oslo-budsjett i  2023 var det nær 3,5 milliarder kroner ekstra og i 2024 var det 1,9 milliarder kroner ekstra.

– Grenseløse rødgrønne

– Hovedårsaken til at det har vært mye ekstra penger å fordele tidligere, har vært høyere skatteinntekter til Oslo kommune. Nå er det mindre inntekter og ingenting ekstra å fordele, sier Bjercke og sikter til tallene i dokumentet.

– Men de rødgrønne partiene i bystyret kommer selvsagt til å si at dette borgerlige byrådet, samt det borgerlige bystyreflertallet, kunne unnlatt å redusere eiendomsskatten og Oslo kommune ville hatt bedre råd. Hvorfor sløyfer dere ikke reduksjonen i eiendomsskatt på boliger?

– Det er jo ikke grenser for hvor mange ganger de rødgrønne partiene bruker dette argumentet med eiendomsskatten, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

– Samlet sett er eiendomsskatten vedtatt, altså det vi budsjetterer med i 2025, 142 millioner kroner lavere enn det var i 2023 da de rødgrønne styrte, sier han.

Avdekker mer rot rundt privatisering av sykehjem: – Er det noe man prøver å skjule her?

– Det er tullete

– Det er en relativt beskjeden reduksjon i eiendomsskatten. Vi mener også at det er ikke bare er kommunen som har tøffere tider. Det er også innbyggere som har tøffere tider, sier byrådslederen. 

– Vår oppgave som politikere er ikke å sende regningen til innbyggerne. Jeg har merket meg at partiene på venstresiden ønsker kraftige skatteøkninger i den situasjonen vi står i. Det ønsker ikke vi, sier Lae Solberg.

– Men det vi gjør nå er midt i året. Nå skal vi revidere et budsjett og justere litt på kursen. Vi innfører hverken store skatteletter eller avgiftsøkninger midt i året. Det er tullete, sier Hallstein Bjercke.

Lærer og mamma slår alarm om forslag i skoleplan: – Store klasser og stappfulle klasserom vil bare gjøre vondt verre