I fjor stengte Arbeidstilsynet den kommunale rusinstitusjonen Prindsen mottakssenter fordi sikkerheten for de ansatte var for dårlig ivaretatt.Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Økning av trusler mot ansatte fører til kutt og færre plasser i Oslos rusomsorg: - Ikke en enkel beslutning
- Et stort antall medarbeidere opplever daglige trusler om vold eller voldsutøvelse, sier velferdsetatens direktør Guri Bergo.
Omverdenen ble først klar over alvoret ansatte i Oslo kommunes rusomsorg står overfor daglig da Prindsen mottakssenterble stengt i fjor høst.
- Arbeidstilsynet vurderte at sikkerheten for de ansatte ved Prindsen ikke var god nok, skriver direktør Guri Bergo i velferdsetatens årsberetning for 2024.
- Formidabelt arbeid
For folk flest er Prindsen i Storgata først og fremst kjent for brukerrommet. Her kan rusavhengige røyke eller injisere heroin i trygge omgivelser.
Etter den midlertidig stengingen ble Prindsen ble forholdsvis raskt delvis gjenåpnet. Akuttovernattingen ble åpnet først og feltpleiens mottak kort tid etter.
Brukerrommet var noe av det siste hjelpetilbudet som ble gjenåpnet.
- Det ble lagt ned et formidabelt arbeid for å gjenåpne tjeneste for tjeneste på Prindsen, skriver Bergo i årsberetningen.
Nå sier imidlertid velferdsetatens direktør at årsaken til stenging av Prindsen, som ble gjort av hensyn til ansattes sikkerhet, også rammer tilbudet ved andre rusinstitusjoner.
- Økt krav til sikkerhet
Velferdsetatens direktør varsler færre behandlingsplasser i Oslos rusomsorg, blant annet fordi ansatte oftere enn før opplever trusler og utsettes for fare.
- Økt konsentrasjon av innbyggere med samtidige rusutfordringer og dårlig psykisk helse medfører betydelig økte krav til sikkerhetstiltak, påpeker Bergo.
Kuttene Guri Bergo varsler blir beskrevet i velferdsetatens årsberetning for 2024.Skjermdump fra Oslo kommune
- Arbeidstilsynet peker også på, i flere av sine tilsyn hos velferdsetaten, at institusjonene synes å ha for lav grunnbemanning, ikke tilstrekkelig helsefaglig kompetanse og ikke-egnede lokaler til å løse dagens og fremtidige omsorgsoppgaver. Jeg deler dette synet, skriver direktøren i årsberetningen.
Nå er spørsmålet hvordan de samme politikerne og aktørene innen rusfeltet reagerer på beskjeden som kommer i velferdsetatens årsberetning - at antallet behandlingsplasser reduseres.
"Calle" (41) kan trygt røyke og inhalere heroin i Prindsens brukerrom mens sykepleier Christina Lidberg følger med bak vindu.Foto: Heiko Junge / NTB
- Det er svært bekymringsfullt at vi stadig opplever et økende antall alvorlige hendelser på kommunens rusinstitusjoner, skriver Bergo.
- De innbyggerne som i dag trenger rusinstitusjonsplass, har gjennomgående mer omfattende og sammensatt problematikk enn tidligere. Bemanningen på rusinstitusjonene er ikke dimensjonert for så syke innbyggere, påpeker Bergo.
Mindre penger
- Høstens medarbeiderundersøkelse viser at et stort antall medarbeidere opplever daglige trusler om vold eller voldsutøvelse. Jeg tar dette svært alvorlig, skriver velferdsetatens direktør.
Bergo opplyser at velferdsetaten nå gjennomfører kompetansehevende tiltak for å forebygge vold og trusler. Men at det ikke er nok.
- Vi gjennomfører også reduksjon av plasser på de institusjonene der vi ser at antall brukere er for høyt i forhold til antall ansatte, heter det i åreberetningen ført i pennen av Bergo.
Færre behandlede rusavhengige betyr også mindre penger til velferdsetaten. Rusomsorgen i Oslo er organisert slik at bydelene betaler etaten for innbyggernes institusjonsopphold.
- Dette er ikke en enkel beslutning ettersom det påvirker økonomien til etaten. Færre plasser gir lavere inntekter i form av redusert bydelsbetaling, skriver direktøren.