- Den siste tids utvikling har vist viktigheten av at Europa i større grad står på egne ben, mener Siren Hellvin Stav (MDG).Foto: Paul Kleiven / Annika Byrde / NTB
MDG vil vite hvordan Oslo kommune kan unngå innkjøp fra USA og Kina. Svaret er at det ikke er så enkelt
Oslo kommune er en innkjøpsgigant sett med norske øyne. Kun staten handler flere varer og tjenester.
- Vi er inne i en tid med stor usikkerhet knyttet til internasjonal handel og vårt forhold til USA, sier MDGs bystyrerepresentant Sirin Hellvin Stav.
- Den siste tids utvikling har vist viktigheten av at Europa i større grad står på egne ben, og prioriterer europeisk samhold og styrking av felles økonomi. Det handler også om å styrke beredskap og styrking mot mulige sikkerhetstrusler, sier MDG-politikeren.
- Deler MDGs vurdering
Stav stilte derfor i mars spørsmål til finansbyråd Hallstein Bjercke (V) om hvordan Oslo kommune kan unngå kjøp av varer og tjenester fra Kina og USA.
- Jeg vil påpeke at jeg deler MDG-representantens vurdering av at det er viktig med et sterkt europeisk samhold og samarbeid, særlig når det kommer til arbeid mot mulige sikkerhetstrusler, sier finansbyråden.
Oslo er en innkjøpsgigant sett med norske øyne. Det eksakte tallet på kommunens innkjøp av varer og tjenester er vanskelig å tallfeste nøyaktig.
Summen anslås å være mellom 30 og 36 milliarder kroner årlig, og mesteparten av innkjøpene er fra norske leverandører.
Da Hallstein Bjercke fikk spørsmålene fra MDG i mars, ba han om forståelse for at det ville ta litt tid å svare så presist som mulig.
Sjekket 17.400 fakturaer
En drøy måned senere kan finansbyråden fortelle at utviklings- og kompetanseetaten i kommunen har analysert mottatte fakturaer i 2024. Samlet dreier det seg om fakturaer fra rundt 17.400 leverandører av varer og tjeneste til Oslo kommune.
- Det er identifisert handel med én kinesisk leverandør og i overkant av 60 amerikanske leverandører, sier Bjercke.
Den kinesiske leverandøren er selskapet Zhenhua Heavy Industries, og leveransen var en kran til Oslo Havn. Kranen ble levert i 2023, men selskapet fakturerte kommunen i overkant av 14 millioner i fjor, viser tallene fra finansbyråden.
Inn fjorden med gigangkran: Lasteskipet seilte fra Shanghai til Oslo med den nye sjøkrana i 2023.Foto: Hans Kristian Riise / Oslo Havn
Det er viktig å presisere at de kinesiske elbussene som benyttes i Oslos kollektivtransport ikke er innkjøpt av kommunen. De er innkjøpt av busselskap som har inngått kontrakt med Ruter.
Når det gjelder handel med utenlandske leverandører forklarer Bjercke at planlegging og vurdering av anskaffelser skjer ofte i den såkalte "behovsfasen".
- Vanskelig å anslå
I denne fasen vurderer kommunale virksomheter hvordan behovene best kan dekkes, og hvilke produkter eller tjenester som skal inngå. I behovsfasen er det vanligvis uklart hvilke land tilbyderne vil komme fra.
- Det gjøres imidlertid gjerne visse markedsundersøkelser, noe som kan gi et overordnet bilde på leverandørmarkedet for en gitt anskaffelse, sier Bjercke.
- På generelt grunnlag vil det imidlertid være vanskelig å anslå sannsynligheten for at en amerikansk eller kinesisk leverandør vinner en fremtidig anbudskonkurranse, sier han.
Bjercke poengterer at det er opp til hver enkelt virksomhet i kommunen å vurdere og planlegge fremtidige innkjøp. Det eksisterer derfor ingen samlet oversikt over alle innkjøp som enten er planlagt eller under vurdering i kommunen.
- Når det gjelder de i overkant 60 amerikanske leverandørene som fakturerte kommunen i 2024, har flere av disse aktive pågående kontrakter med Oslo kommune, sier finansbyråden.
Internasjonale avtaler
- Oslo kommune har en desentralisert innkjøpsfunksjon, noe som innebærer at hver enkelt virksomhet selv er ansvarlig for å inngå nødvendige kontrakter. Det vil derfor være både tid- og ressurskrevende å kartlegge kommunens aktive pågående kontrakter med amerikanske og kinesiske leverandører ytterligere, sier han.
Finansbyråden understreker at Oslo kommune er underlagt loven samt internasjonale regler og avtaler norske myndigheter har forpliktet seg til å følge. Dette innebærer for eksempel:
Oslo kommune er bundet av Lov om offentlige anskaffelser, som gjelder for vare- og tjenestekontrakter over 100.000 kroner, og har som formål å sikre effektiv bruk av samfunnets ressurser.
Rettighetshavere etter anskaffelsesloven § 3 omfatter leverandører fra EØS-stater, samt virksomheter fra land som er gitt rettigheter gjennom WTO-avtalen om offentlige innkjøp (GPA) eller andre internasjonale avtaler Norge er bundet av.
Rettighetshavere har rett til å delta i konkurranser, klage til KOFA og gå til sak for domstolene ved brudd på regelverket.
Amerikanske leverandører er rettighetshavere i Oslo kommune gjennom USAs tilslutning til GPA (den internasjonale avtalen om offentlige innkjøp/anbud), og kan ikke prioriteres lavere enn europeiske leverandører, med mindre anskaffelsen faller utenfor avtalens dekningsområde eller terskelverdi.
Tilsvarende gjelder for leverandører fra Hong Kong SAR, et område med status som en spesiell administrativ region under Folkerepublikken Kina.
Leverandører fra Kina (utenom Hong Kong SAR) er ikke rettighetshavere etter anskaffelsesloven § 3, og Oslo kommune kan derfor prioritere europeiske leverandører over kinesiske i offentlige anskaffelser.
- Vurdering land for land
Ett av MDGs spørsmål til finansbyråden var om kommunens juridiske handlingsrom for å inngå kontrakter og anbud med europeiske bedrifter fremfor bedrifter fra andre kontinenter.
- Det juridiske handlingsrommet for å prioritere europeiske leverandører over leverandører fra andre kontinenter vil avhenge av om opprinnelsesstaten/-stedet til den gitte leverandøren har internasjonale eller bilaterale handelsavtaler med Norge, sier Hallstein Bjercke.
- I tillegg til de internasjonale handelsavtalene Norge er bundet av, er det inngått bilaterale handelsavtaler med 45 land, sier han.
- Herunder land i Europa som ikke er med i EU, land i mellom-Amerika, Asia, Canada, noen land i Afrika. Denne vurderingen må altså foretas land for land, sier finansbyråden.
