Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
– Dette er selvsagt en svært alvorlig sak. Derfor ga vi raskt dette oppdraget til bydelene, det er viktig at vi nå får kartlagt situasjonen og eventuelt omfang i Oslo, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), i en pressemelding.
Innen onsdag 12. juli skal alle bydeler rapportere inn fortløpende om barneverntjenesten har mottatt eller mottar digital post fra politiet i Altinn samt eventuelt omgang og årsak til at dette ikke er mottatt.
Oppdraget med å innhente denne informasjonen fra alle bydeler fikk Helseetaten i Oslo kommune etter at det ble kjent at barnevernet i Lillehammer kommune ikke hadde mottatt enkelte dokumenter fra politiet i begynnelsen av juli.
I Oslo kommune er barnevernstjenesten underlagt hver enkelt bydel. Helseetaten er fagstøtte for saksbehandlingssystemet Familia og andre støttesystemer som bydelene bruker.
At ansatte med behov for å benytte Altinn i sin tjeneste, har de riktige tilgangene i systemet, er bydelene også bedt om å kontrollere. I tillegg skal avvik meldes inn dersom uåpnet post og/eller manglende tilganger avdekkes.
Politiet har sendt bekymringsmeldinger til norske kommuner via nasjonal portal for bekymringsmeldinger, uten at kommunene har fått beskjed om dette. Dermed har ikke meldingene blitt lest av kommunene.
Gjeldende rutine i politiet er at bekymringsmeldinger sendes fra politiets dokumentforvaltningssystem Websak. Politidistriktene har i tillegg mulighet til å sende bekymringsmeldinger knyttet til konkrete straffesaker via Altinn.
I Oslo har de altså foreløpig ikke oversikt over hvor mange meldinger som eventuelt er kommet på avveie i denne runden, men da det tidlig i juni ble avdekket feil i et privat barnevernssystem levert at IT-leverandøren Visma, ble det i Oslo funnet tre bortkomne saker. To av disse ble senere rekonstruert.
– Politiet har trodd at mottakere har mottatt, lest og håndtert bekymringsmeldingene vi har sendt dem i Altinn. Når det viser seg at mottakere ikke har åpnet meldingene fordi de ikke har vært klar over at de har mottatt dem, sier avdelingsdirektør i politidirektoratet Bjørn Vandvik i en pressemelding.
Politidistriktene får i dag beskjed om å skjerpe rutinene slik at Altinn ikke brukes for å sende meldinger til kommuner via straffesakssystemet.
Distriktene vil gå gjennom samtlige meldinger for å skaffe seg en oversikt over hvilke av disse som eventuelt ikke har blitt mottatt av kommunene.
Hvert enkelt distrikt vil deretter ta kontakt med aktuelle kommuner for å sørge for at uleste meldinger følges opp.
Frem til politidistriktene har gått gjennom alle bekymringsmeldingene sine, er det ikke mulig å estimere hvor mange bekymringsmeldinger som ikke har blitt lest.
– Dette har sammenheng med at bekymringsmeldinger gjerne følges opp i flere spor. Derfor antar vi at de mest alvorlige sakene er fanget opp, men vi kan likevel ikke være sikre på det, forklarer Vandvik.
Det er digitaliseringsdirektoratet (Digdir) som har ansvaret for driften av Altinn-systemet. Der mener de bruken for å sende bekymringsmeldinger fra politiet til barnevernstjenesten er utenfor hva systemet egentlig er ment å håndtere.
– Våre undersøkelser viser at politiet har brukt en meldingstjeneste som er ment for straffesaker. Den er altså brukt til noe den ikke er tiltenkt, sier avdelingsdirektør Andreas Rafaelsen til NTB.
Han sier det er vanskelig å anslå hvor omfattende feilen er.
– Folk i denne meldingstjenesten skal være kjent med at det kommer meldinger fra politiet, og at disse slettes etter 30 dager, påpeker han.
Barneombud Inga Bejer Engh betegner kommunikasjonsfeilen som alvorlig.
– Konsekvensene kan være ekstremt alvorlige for de barna det gjelder. Det kan føre til at barn som lever i uholdbare situasjoner, ikke er fanget opp og gitt nødvendig hjelp, sier hun i en kommentar til NTB.
Hun mener det må en løsning på problemene med bekymringsmeldinger som forsvinner umiddelbart.
– Nå må barne- og familiedirektoratet, sammen med politidirektoratet få dette på plass umiddelbart. Staten må sikre at alle kommuner har systemer for å motta alle bekymringsmeldinger uansett kanal, understreker Bejer Engh.