«Et band å følge med på» skriver anmelderne om oslobandet Brostein. På fredag spiller de i finalen i den internasjonale musikkonkurransen Emergenza.
«Et band å følge med på» skriver anmelderne om det unge oslobandet Brostein. På fredag spiller de i finalen i den internasjonale musikk-konkurransen Emergenza.

På ett år har Brostein gått fra kjelleren på Foss videregående skole til finale-scenen på Rockefeller: – Ikke det vi hadde sett for oss da vi startet bandet

Som de yngste deltakerne har oslobandet sikret seg en plass som finalist i den nasjonale musikk-konkurransen Emergenza: – Sounden vi har utviklet er det jeg er mest stolt av. Og det virker som folk liker den, sier gitarist Amund (19).

Publisert

De har kun vært et band i ett års tid og har to sanger på Spotify. Likevel har de på den korte tiden spilt seg fremover i karrieren gjennom konserter på Hausmania, Kattarock, Blitz, Skogen på Oslo camping og John Dee

Nå står den store scenen på Rockefeller for tur, i det som er finalen i musikk-konkurransen Emergenza. Vinner de finalekonserten fredag 16. mai, er premien en konsert i Tyskland. 

– Det blir utrolig tøft å spille på en så stor scene som Rockefeller. Også er det masse forskjellige folk som kommer for å se mange forskjellige band. Så det blir gøy at så mange kan finne musikken vår, sier gitarist Amund Kjekshus Rekkavik (19).

Brostein er (fra venstre): Bassist Norinn Engmark Øyulvstad (19, trommeslager Juni Engejordet-Flo (17), gitarist Amund Kjekshus Rekkavik (19), vokalist Torjus Madsen Granås (19) og gitarist Aksel Nordhagen (20).
Brostein er (fra venstre): Bassist Norinn Engmark Øyulvstad (19), trommeslager Juni Engejordet-Flo (17), gitarist Amund Kjekshus Rekkavik (19), vokalist Torjus Madsen Granås (19) og gitarist Aksel Nordhagen (20).

– Sounden kom naturlig

Sammen med vokalist Torjus Madsen Granås (19) startet de metallbandet Brostein mens de gikk på Foss videregående skole. Da bestemte de seg for å skrive egen musikk. Og takket være et oppvarmingsband som ikke dukket opp, fikk de sin første konsert. 

Drakånis skulle spille konsert på Hausmania, men så fikk jeg vite at oppvarmingsbandet ikke kunne komme. Da fikk vi den første konserten vår, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger, forteller Amund.

– Sounden vår kom naturlig. Vi hadde skrevet en sang, og da vi fikk en gitarist til, kom det av seg selv, sier vokalist Torjus.

Brostein øver hver uke på AKKS i Brenneriveien.
Brostein øver hver uke på AKKS i Brenneriveien.

«Et band å følge med på»

Bandet på fem medlemmer sier de ikke har gått inn for å høres ut som noe spesifikt. De har bare spilt sammen, kommet opp med gitarriff og melodier, så har resten kommet organisk. 

– Alternativ metal er vel det letteste å kalle det. Det er vanskelig å si noe konkret, sier andre-gitaristen Aksel Nordhagen (20).

I en anmeldelse av sangen deres "Interdimentional hostage situation (3AM)", skriver Radio Revolt at bandet:

«Fyller gryta si med punk, shoegaze, spacerock, svartmetall og droning, og rører det sammen til sin egen unike kreasjon. Det går hardt i malinga og låta er både desperat og bastant på én og samme tid. Dette er virkelig et band å følge med på i tida framover. Gitarmusikken lever.»

– Vi vil ikke låse oss fast til en spesifikk stil eller sjanger, men vi har jo blitt sammenlignet med Rosa Faenskap. Sounden vi har utviklet er det jeg er mest stolt av. Og det virker som folk liker den, påpeker gitarist Amund. 

Brostein øver hver uke på AKKS i Brenneriveien.
Vokalist Torjus bruker hele kroppen for å få frem den stemmen som trengs til musikken.

– Ikke det vi hadde sett for oss

Fredag 16. mai skal de spille på Rockefeller, i musikk-konkurransen Emergenza sin norske finale. Sammen med 13 andre band skal de konkurrere om hovedpremien, som er deltagelse på den internasjonale finalen på en utendørsfestival i Tyskland.

Brostein er det yngste bandet som er med i den norske finalen på fredag.

– Det blir kjempegøy å spille på Rockefeller. Det er ikke alle band som får muligheten til det, sier bassist Norinn Engmark Øyulvstad (19).

– Også blir det skikkelig kult å spille på en stor og ekte konsertscene, legger Juni Engejordet-Flo (17) til, som spiller trommer.

Brostein øver hver uke på AKKS i Brenneriveien.
– Vi vil ikke låse oss fast til en spesifikk stil eller sjanger, sier gitarist Amund (til venstre med Alice in Chains t-skjorte).

– Det hadde jo vært utrolig tøft å få spille i Tyskland, og en fantastisk mulighet. Det var ikke det vi hadde sett for oss da vi startet bandet for rundt ett år siden, påpeker Amund. 

– Det er jo en konkurranse, men det har ikke føltes ut som det. Vi ville være med siden det var så mange andre kule band som var med. Så fikk vi veldig gode tilbakemeldinger. Vi hadde aldri forestilt oss at vi skulle komme så langt, fortsetter gitaristen.

Ville ha et norsk navn

Bandet øver ukentlig på musikkorganisasjonen AKKS sine øvingslokaler i Brenneriveien. Tiden bruker de på å skrive og spille sammen, og de har kommet en lang vei siden demoen deres med to sanger, spilt inn i kjelleren på Foss videregående skole, ble utgitt i fjor. 

– Så lenge vi lager det vi liker, så går veien det der den går, sier gitarist Aksel.

– Målet er å spille flere konserter og finne ut hva vi vil spille før vi spiller inn noe mer, så vi ikke ender opp med enda en demo vi ikke er så fornøyde med. Man hører at vi ikke helt vet hva vi holder på med med tanke på mixing, ler gitarist Aksel.

– Det bærer preg av at det er amatørmessig, men det gir et innblikk i musikken vår, legger Amund til.

Og hvor kommer så bandnavnet Brostein fra?

– Etter en øving sto vi og snakket om bandnavn. Jeg så ned på bakken. Det var ikke brostein der, men jeg sa ordet. Og vi følte det satt, sier vokalist Torjus. 

– Ja, vi ville ha et norsk navn. Jeg er glad i bandnavn som er substantiv og som treffer, som Kjøtt eller Hudkreft. Brostein traff. Det er hardt og fett, sier Amund.

Bandet er alle enige i en ting: – Det blir kjempegøy å spille på Rockefeller!

– Lager det vi liker

Og bandet lager definitivt hard og høylytt musikk som får ørene til å suse, samtidig som det er et fokus på atmosfære. 

– Det er ingen overordnet beskjed eller budskap i tekstene våre. Vi lager en stemning, sier vokalisten.

– Så lenge vi lager det vi liker, så går veien det der den går, mener Aksel.

– Gjennom musikk kan få frem følelser som sinne og aggresjon, men også tristhet. At folk relaterer til de følelsene vi skaper gjennom musikken vår, er utrolig tøft å se, fortsetter Amund.

Powered by Labrador CMS