Vi kan takke Bjølsen valsemølle for at det ble trikkeskinner over Torshov. Korntrikken fra Vippetangen måtte frem!

Bjølsen Valsemølle har alltid hatt et stort behov for å frakte varer til og fra mølla. Allerede rundt 1900 produserte Bjølsen Valsemølle 19 tonn mel i døgnet ved full produksjon.

Fra starten av ble det benyttet hester til transporten. I en tre etasjer stor stallbygning sto hele 60 gamper oppstallet hos Bjølsen Valsemølle på 1890-tallet.

• Les også: Ragnhild Halvorsen er oldebarn av Bjølsen Valsemølles grunnlegger

Tung bør for hesten

Strekningen fra Vippetangen, hvor kornet kom sjøveien, og opp på Sandaker var tung for hestene med 20 sekker som hver veide 100 kilo på vogna. En hestetransport med to hester spent for vognen, tok to timer fram og tilbake, og enda lenger tid vinterstid.

Allerede i 1899 hadde Bjølsen Valsemølle startet forhandlinger med kommunen om ikke den kommunale sporveien kunne frakte korn til Bjølsen. 

Ifølge Wikipedia var det prisen kommunen ville ha for dette, som gjorde at forhandlingene brøt sammen.

Trikken skal til Nordpolen

Høyremannen Gustav Martinsen var i bystyret hissig på at en trikkelinje skulle gå helt opp til Nordpolen. 

Det var slett ikke alle av hans partifeller enige i. 

På den tiden var Sandaker et lite bebodd område, og utbyggingen av Torshov langs Vogts gate var enda ikke kommet langt.

Gustav Martinsen var eier av Bjølsen Valsemølle, og han hadde en egen agenda for å få trikken til Nordpolen, altså plassen på Sandaker, rett utenfor porten til Martinsens mølle.

— Martinsen engasjement for trikkerutene i byen hang nok mest sammen med at mølla fikk korn levert fra trikken, sier Petter Vellesen i Sagene Torshov historielag.

Eltransport i nesten 50 år

Fra 1918, og helt fram til 1967, fraktet Sporveien korn fra Vippetangen til Bjølsen Valsemølle med trikk. 

Bare ett år etter oppstarten hadde bedriften hundre ansatte – bak suksessen på Bjølsen sto en smule eksentrisk mann

Det startet med litt ombygde trikker, men etter hvert kom spesiallagde trikker i drift. 

De største ombygde korntrikkene fikk med seg hele 20 tonn korn på hver tur. Korntrikken var også lukrativ for Sporveien.

Lang ansiennitet for å kjøre korntrikken

— Jeg tror du skal leite vel og lenge før du finner noen med førstehåndskunnskap om en vogntype som gikk ut av drift for 55 år siden, sier Arne Nygård i lokaltrafikkhistorisk forening. 

— Det å kjøre korntrikk, sies å ha vært en tjenestetype de med lang ansiennitet fikk, altså folk den gang i moden alder, forteller han.

Ingen av trikkene ble tatt vare på

Nygård forteller at begge de to siste korntrikkene gikk til hugging da storparten av de gamle toakslete trikkene ble utrangert i åra etter 1965. Ønsket om å ta vare på en av dem, ble ikke gjort til virkelighet. 

De vognene som var i drift fram til 1967, var fra 1930-tallet. Før den tid hadde det også vært egne korntrikker, men de var ombygd fra tidligere vanlige trafikkvogner. 

— Korntrikkene gikk mellom Vippetangen og de to siloene på Nedre Foss på Grünerløkka og Bjølsen Valsemølle på Sandaker. Ennå kan man se spor etter trikken hvis man leter nøye nede på Vippetangen, forteller Arne Nygård.

— Trikkene ble erstattet med dieseldrevne lastebiler, som den gang nok ble sett på som et stort framskritt, sier han.

Tilbake til elektrisk

Etter 1965, og fram til i dag, har Bjølsen Valsemølle fraktet kornet fra Vippetangen til Nordpolen på Sandaker med lastebiler. 

I dag er det svenske Landmännern Ceregalia som er eiere av den store mølla på Bjølsen.

— Vi skal snart i gang med å forhandle med bymiljøetaten og Oslo kommune om å begynne å frakte kornet med elektriske lastebiler. Vi kan ikke fortsette å forurense byen, det skal være beboelig her også for barnebarna våre, sier ansvarlig for produksjonen i Norge, Tor Ivar Teigen (67).