Harald_Hardraades_saga
Harald og Svein sat og svalla og drakk, har kunstneren Wilhelm Wetlesen kalt denne illustrasjonen til Snorres Heimskringla.

Oslos grunnlegger, Harald Hardråde, har et ettermæle som en kriger og en råtass. Hvem var han?

Oslo ble grunnlagt rundt 1050 av Harald Hardråde. Her er en historisk smakebit om kongen, som også preget landets første mynt og kjempet i slaget ved Stamford Bridge.

Forfatteren Jan Ove Ekeberg (64) er bokaktuell i disse dager med en ny bok om Oslos grunnlegger, Kong Harald Hardråde, og viking-tiden. I den forbindelsen intervjuet VårtOslo han om Harald Hardråde.

— Hardråde grunnla Oslo av to grunner. Den første var militær. Han ville for alt i verden kaste ut danskene som hadde etablert seg rundt fjorden. Den andre årsaken var at han ønsket et sted som kunne drive handel med kontinentet. Harald etablerte trolig en kongsgård på slettene mellom Klosterelva og Alnas utløp. På den tiden var Oslo mer av en markedsplass enn en by. Med kongsgården fikk kong Harald et kongssete, sier Ekeberg.

Ekeberg Jan Ove
Forfatter Jan Ove Ekeberg har foreløpig gitt ut to bøker om Harald Hardråde, som grunnla Oslo rundt 1050. Foto: Julie Pike

Halvbroren ble drept

— Harald var ikke mer enn 15 år da han så halvbroren sin, Olav den Hellige, bli drept i slaget på Stiklestad. Han rømte landet og reiste til kong Jaroslav i Holmgard i Russland. Byen heter i dag Novgorod. Der fikk Harald etter hvert en sentral rolle i forsvaret av landet, forteller Ekeberg.

Etter å ha fridd til Jaroslavs datter Elisaveta, og fått nei av faren, reiste Harald til den tidens største by: Byen som i dag heter Istanbul. Miklagard kalte vikingene den. Byen gikk under det lokale navnet Konstantinopel og var hovedstaden i datidens supermakt, Bysants. På denne tiden var det mange folkegrupper i bevegelse og urolige tider på det russiske og ukrainske slettelandet.

Etter sju år i tjeneste hos keiseren av Bysants, reiste Harald hjem. Han ble norsk konge og styrte sammen med Olav den helliges sønn, Magnus den Gode, i ett år før Magnus dør i en ulykke.

Harald_Hardraades_saga
I følge Snorres kongesagaer deltok Harald Hardråde i 80 slag for keiseren av Bysants. Harald var en kriger og en råtass. Illustrasjon av Wilhelm Wetlesen

Første konge som laget mynter

Harald hadde med seg mye kunnskap hjem. Ikke bare militært, men også om hvordan et samfunn fungerte.

— Han hadde lært i Bysants at en effektiv økonomi var avhengig av at landet hadde egne penger. Harald var den første kongen i Norge som preget egen mynt. Han bestemte også at det kun var kongen som hadde lov til å lage mynter, og at falskmyntneri skulle dømmes med døden, sier Ekeberg.

Ekeberg forklarer at Harald Hardråde ikke bodde fast noe sted i Norge under sin 20 år lange regjeringstid. Han hadde kongsgårder flere steder. For å holde på makten flyttet han rundt i landet.

Ørtug, skilling og mark blir mynter i Norge

I år 1050, var det ikke mer enn 400 000 innbyggere i hele Norge. Alle var bønder eller fiskere. Handelen foregikk gjerne med byttehandel, så som to høner for en gris. Verdier ble målt i sølv, men det var ingen fast standard. Dette ville Harald rette opp i, og han lagde tre typer mynter. Ørtug, Penning og Mark.

— Det kunne straffes med døden å ikke godta kongens mynt. Bestemmelsen gjelder fortsatt, selv om straffen er noe mildere. Fremdeles er det sånn at de som ikke godtar betaling i kontanter bryter norsk lov, forteller Ekeberg, med et lurt smil.

Slik så Norges første mynter ut. Harald Hardrådets norske mynter fra rundt 1046. Illustrasjon O. A. Øverland

Kriget mot Knud den Mektige

— Ikke lenge etter kom Norges første finanskrise, da Harald var blitt for gjerrig med sølvgehalten i myntene. Kong Harald ønsket å bruke mest mulig på å krige mot danskekongen.

Det var den danske kongen Knud den Mektige som finansierte bondehæren mot Kong Olav på Stiklestad. Knud var i en periode konge over Danmark, Norge og England. Harald Hardråde ønske å oppnå like stor makt, og han mislikte sterkt at danskene holdt til i områdene rundt Oslofjorden.

— Navnet Hardråde fikk Harald etter måten han for fram mot danskene og mot nordmenn som anerkjente danskekongen som hersker over Øst-Norge. Ikke bare jaget han dem, han brente ned gårdene og viste ingen nåde for dem som ikke kom seg unna. Han greide å jage danskene bort fra Norge, men klarte aldri å innta Danmark. Han brukte en masse ressurser og penger, men noen kongetittel sør for Skagerrak fikk han aldri, sier Ekeberg.

Vikingtiden slutt

I 1066 døde plutselig den Engelske kongen Edward Bekjenneren uten å ha arvinger til tronen. Fristelsen ble for stor for Harald. Han ville erobre England. I stedet ble han drept i slaget mot den engelske tronkreveren Harold Goodwinson ved Stamford bridge, 16 kilometer fra sentrum av vikingbyen York i England. Der og da slutter vikingtida.

Slaget_ved_Stamford_Bridge
Slaget ved Stamford Bridge. Illustrasjon: Matthew Paris / Wikipedia

— Vikingtiden plasserte Norge på verdenskartet. Før den tid var landet isolert og hadde få impulser utenfra. Vi har lett for å tenke oss vikingene som noen soppspisende gærninger som røvet og plyndret resten av Europa. De gjorde imidlertid andre ting også.  De drev handel og tok med seg sin kultur til andre land. Ikke minst så hentet de inspirasjon fra den store verden som de tok med seg hjem. Folk i Norge ble mer opplyste, og et bedre styresett vokste fram, sier Ekeberg.

Olav Kyrre bidro til fred i landet

— Under Hardrådes sønn, Olav Kyrre vokste Norge seg sterkt. Under hans lange regjeringstid var det fred og framgang i landet. Olav Kyrre var ingen viking. Han gjorde bare en feil, sier forfatter Jan Ove Ekeberg, og ler. Olav Kyrre grunnla Bergen, sier han, og ler mer.

Ekeberg siste bok heter: Den siste vikingkongen, Djevelens rytter. Den følger opp romanen om Den siste vikingkongen, Krigens læregutt.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer