Joachim_Frivold
Joachim Frivold fra Hovin tok denne velfødde ørreten i Teglverksdammen i Hovinbekken. Dammen er næringsrik, og ørreten representerer toppen av næringskjeden i vassdraget. Foto: Privat

Nå er Teglverksdammen på Hasle blitt så ren at du kan fiske ørret i den

Teglverksdammen på Hasle ble laget som et naturlig renseanlegg for Hovinbekken, og to år etter åpningen kan du fange ørret der.

Når bruktbiler skulle byttes ut med boliger på Ensjø, ville Oslo kommune åpne Hovinbekken gjennom det nye boligområdet. I stedet for å lage et tradisjonelt renseanlegg oppstrøms, ble det valgt en naturlig løsning hvor lys og natur selv renser vannet i bekken. Derfor ble Teglverksdammen bygget.

Therese Fosholt Moe
Forsker Therese Fosholt Moe ved Norsk Institutt for Vannforskning har undersøkt Teglverksdammen og Hovinbekken. Foto: Anders Høilund

Therese Fosholt Moe er biolog og forsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Hun har særlig forsket på vann og vannveier i byer. Fosholt Moe har tatt en grundig kikk på hva som har skjedd med Hovinbekken. Inntil for bare et par år siden, gikk bekken i rør helt fra Økern og til der den rant ut i Akerselva på Grønland.

Sollyset renser vannet

— Når en bekk åpnes og løftes fram i dagen, har det i seg selv en rensende effekt på vannet. De ultrafiolette strålene i sollyset dreper mange bakterier. Dessuten er det i forbindelse med Teglverksdammen plantet ut vannplanter i bekken. Disse plantene, og ikke minst røttene deres, filtrerer vannet og gjør seg nytte av næringsstoffene, forklarer Fosholt Moe.

Hovinbekken
Oppstrøms Teglverksdammen er det plantet ut tett med vannplanter som filtrerer vannet. Foto: Anders Høilund

Dessverre klarer ikke metoden å rense vannet til badevannskvalitet, men vannet er godt nok for at et helt økosystem, fra bakterier til rovfisk, kan leve der. Fosholt Moe roser Oslo kommune for å ha valgt denne metoden for å forbedre vannkvaliteten.

Fisken på bildet ble tatt 15. juli, den var i pen kondisjon. Jeg fikk en til senere, etter at jeg var tilbake fra ferie i august måned, men den var noe mindre. Sønnen min mistet en bekkerøye på samme størrelse som ørreten på bildet, 17. juli i år. Fantastisk med fisk og liv i Teglverksdammen, tre minutter fra sofaen hjemme, sier sportsfisker Joachim Frivold.

Joachim_Frivold
Ørretfangst fra Teglverksdammen på Joachim Frivold. Foto: Privat

Mat ikke fuglene

Teglverksdammen ble åpnet i juli 2015. Både ørret og bekkerøye har spredt seg nedover Hovinbekken fra Bjerkedalen Park. En av de store utfordringene med Hovinbekken er at den er for næringsrik. Derfor oppfordres det til ikke å mate fuglene. Fugleskitten gjødsler vannet alt for mye. På sommeren vil vannet være grønt av alger, og det kan danne seg belter av grønske på overflaten.

— Vi ser at det driver klumper med cyanabakterier i vannet. Vi har analysert dem, og ikke funnet noe farlig, men det ser veldig lite lekkert ut, sier Therese Fosholt Moe, som oppfordrer folk til ikke å mate fuglene ved Teglverksdammen.

Gammelt avløpsnett

I tillegg til å rense vannet, vil Teglverksdammen og den åpne Hovinbekken fungere som et flomvern. Her kan vannet flomme utover en mye større flate, i stedet for å bli presset inn i et rør. Hvis de øvre delene av vassdraget er i rør vil flomfaren nedover øke. Derfor åpnes også små sidebekker.

— I Oslo har vi et gammelt og underdimensjonert avløpsnett hvor regnvann og kloakk ikke alltid er adskilt. Det betyr at når vi får store nedbørmengder, klarer ikke avløpsnettet å ta unna alt, og vi kan får overløp med kloakk opp i gatene. Selv om Oslo Vann- og Avløp
jobber på spreng med fornyelse og feilopprettinger, er det fortsatt lekkasjer og feilkoblinger på avløpsnettet, slik at vann som ikke skulle havne i bekken, havner nettopp der. Å rette opp i alt dette vil ta lang tid. Rørleggere i Oslo bør ha trygge jobber framover, sier Fosholt Moe med et smil.

Jens Thaulow
Jens Thaulow i felt ved Hovinbekken. Foto: Therese Fosholt Moe

Oslo har plan for å åpne bekkene i byen

Oslo kommune har satt ressurser inn på å få åpnet flere bekker i byen de siste årene. Men fortsatt er ca 25 prosent av de ti hovedvassdragene i Oslo i rør, og for sidebekkenes del er det 75 prosent som fortsatt ligger under jorda.

— Bekkene ble i sin tid lagt under bakken fordi vannkvaliteten var veldig dårlig. Med bekken under jorda ble også nye arealer frigjort. Det teller mye i en by. Når bekkene nå blir åpnet igjen, kan det bli interessekonflikter, om det ikke er gjort godt nok arbeid på forhånd. Der bekken opprinnelig gikk, kan det nå være bebyggelse, en fotballbane eller utearealet til en barnehage. Noen steder er det derfor tilnærmet umulig å få bekkene opp i dagen igjen, sier Fosholt Moe.

Hovinbekken
Hovinbekken renner med stryk og kulper mellom blokkene ned mot Ensjø. Foto: Anders Høilund

Må ta vare på økosystemet

Vannkvaliteten har blitt bedre, slik at fisk kan leve i Hovinbekken, men det hjelper ikke om vannet er bedre, om ikke det finnes mat for fisken. Mange bunndyr som fisken spiser er larver av insekter som lever langs vassdraget. Disse insektene må gis en sjanse til å kunne spre seg.

— Vi må lage en infrastruktur for insekter, og det gjør vi med en rik kantvegetasjon. Insektene sprer seg ofte via kantvegetasjonen langs bekken. Da klarer de å innta nye områder både opp- og nedstrøms. Ved Økern renner Hovinbekken gjennom en 800 meter lang og mørk kulvert. Det er en bøyg for små insekter, men vi ser at i Teglverksdammen er det nok mat til fisken, forklarer Fosholt Moe.

Aure Hann
En hannørret fra Hovinbekken, i gytedrakt. Foto: Therese Fosholt Moe

— Hovinbekken gir oss lærdom

— Jeg skulle ønske det ble satt av mer midler til oppfølging etter at bekken er åpnet og alt er tilsynelatende såre vel. Hvis vi følger opp og undersøker etterpå, vil vi kunne se hva som gikk bra og hva som ikke gikk slik det var planlagt. Da vil vi lære mye som vi kan ta med oss videre til neste bekkeåpning. Overvåkningen av Hovinbekkens biologi skjedde på NIVAs initiativ, sier NIVA-forskeren, som også minner oss om at en levende bekk er et lite stykke natur.

— Både Hovinbekken og Hølaløkka på Grorud er i dag flotte eksempler på hvordan vi kan gi daglige naturopplevelser til folk i byen. Til folk som kanskje ikke reiser på hytta eller går turer i marka.

Kommentarer
Vårt Oslo er gratis, men koster penger å lage.
For å støtte oss følg oss på sosiale medier og gjerne vipps noen kroner til #123676
Tusen takk for bidraget.