Magnus Birkelund (Frp) hadde grunn til å smile da Høyre/Venstre-byrådets budsjettforslag ble lagt frem onsdag denne uken.Foto: Arnsten Linstad
– Frp må velge i Oslo: Bråk eller makt?
Kjære leser, denne uken handler VårtOslos politiske nyhetsbrev om budsjett, trofasthet og vennskap. Eller om uvennskap og svik. Men fortsatt skal det handle om budsjett.
I amerikansk politikk heter det at hvis du vil ha en venn i Washington D.C., bør du skaffe deg en hund.
Før valgåret 2027 bør imidlertid de borgerlige partiene i Oslo bystyre forsøke å ha et slags vennskap – i hvert fall utad. Og det vennskapet starter med budsjettenighet, og ikke hund, før jul.
Budsjettenighet kan bli helt avgjørende for å vise velgerne at et borgerlig byråd også i neste bystyreperiode er et stabilt og troverdig styringsalternativ.
To Oslo-målinger på rad har vist et Høyre i fritt fall, et Frp som fosser fram, og et flertall for et rødgrønt byråd.
Nå er det riktignok lenge til valget neste høst, men i tiden fram til da kommer sånne som meg stadig til å pirke borti at budsjettsamarbeidet på borgerlig side i Oslo bystyre ikke har gått knirkefritt siden valgseieren i 2023.
Forhandlinger i stampe
De siste årene har mønsteret gjentatt seg: Frp har enten brutt ut av forhandlingene – som ved det reviderte budsjettet i mai 2025, da partiet nektet å møte ved forhandlingsbordet – eller kommet til kort i sluttfasen – som i desember 2024, da Frp takket nei til byrådets siste tilbud.
I desember 2025 sto forhandlingene igjen i stampe, denne gangen på grunn av spørsmålet om flyktningmottak.
For et parti som ønsker å framstå som en seriøs og forutsigbar samarbeidspartner på borgerlig side foran kommunevalget i 2027, kan dette oppfattes som et omdømmeproblem.
Noen av Frps kjernevelgere vil trolig oppfatte konfrontasjonslinjen som et tegn på prinsippfasthet og vilje til å stå på for asfalt, mot sykkelsatsing og mot innvandring.
Men Frp vinner ikke Oslo kun med kjernevelgerne. Det må flere velgere til. Og i hovedstaden har heller ikke innvandringsmotstand vært noen vinnersak de siste tiårene.
I en by der rundt hver tredje innbygger har ikke-norsk opprinnelse, er ikke frykten for innvandring spesielt fremtredende.
Kan skade de borgerlige
Spørsmålet er dermed ikke bare om Frp klarer å lande et forlik, men hvilket publikum partiet egentlig forsøker å overbevise – de brede borgerlige velgerne som vil ha ro og styringsdyktighet, eller kjernevelgere som premierer en tydelig opposisjonsprofil, selv innad i eget samarbeid.
Frps gruppeleder Magnus Birkelund har selv signalisert at budsjettforslaget for 2027 er «et godt utgangspunkt for forhandlinger», og har pekt på at det er «viktig å sikre at det borgerlige flertallet består etter valget neste år».
Dette viser at Frp selv er bevisst på at et sammenbrudd denne gangen kan skade hele den borgerlige sidens sak inn mot valget – ikke bare Frps egen posisjon.
Finansbyråd Hallstein Bjercke (V) og byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) etter å ha lagt frem det borgerlige byrådets budsjettforslag onsdag denne uken. Foto: Arnsten Linstad
Samtidig har Fremskrittspartiet en innebygd spenning mellom å framstå som en pådriver med gjennomslagskraft og å framstå som en pålitelig samarbeidspartner.
Denne spenningen er ikke nødvendigvis et problem som må «løses» – den kan også være en bevisst strategi der Frp bruker forhandlingene til å synliggjøre egen politikk før partiet til slutt går med på et forlik.
Sett slik er ikke sen enighet nødvendigvis et tegn på kaos, men en forhandlingstaktikk som har fungert før. Budsjettet har tross alt blitt vedtatt hvert år. Det er dessuten lovpålagt å ha et kommunebudsjett.
Samarbeidsavtalen fra 2023 mellom Høyre, Venstre, Frp og KrF var i realiteten et løfte til velgerne om at fire ulike partier kunne levere et stabilt styre i Oslo.
Hver gang forhandlingene havarerer eller ender i kaotiske «slalåmavstemninger» i bystyresalen, undergraves premisset om at velgerne skal gi de samme partiene fornyet tillit.
Et ryddig og tidlig forlik før jul vil gi den borgerlige blokken en fortelling om at samarbeidet virker, til tross for spenningene.
Det er selvsagt ikke gitt at et vellykket forlik sikrer borgerlig valgseier i Oslo neste høst.
Andre forhold – levekostnader, boligpolitikk og rikspolitisk medvind eller motvind for regjeringspartiene – veier langt tyngre for velgerne enn selve forhandlingsprosessen i bystyret.
Men et ryddig budsjettforlik i bystyret er trolig en nødvendig forutsetning for å kunne si at borgerlig styring av byen er solid styring.
Vil slakte budsjettet
Med bare sju–åtte måneder igjen til kommunevalgkampen vil et budsjettforlik før jul 2026 være den siste store politiske fellesleveransen den borgerlige siden kan vise fram som et felles prosjekt før valgkampen for alvor starter.
Et sammenbrudd vil henge igjen i mediebildet gjennom hele lokalvalgkampen, og motstanderne på rødgrønn side vil garantert bruke budsjettkaos som bevis på at «den borgerlige siden ikke kan styre sammen».
Samtidig må det borgerlige samarbeidet som alltid være innstilt på at Arbeiderpartiet, MDG, SV og Rødt vil slakte budsjettets innhold, uansett om det blir enighet eller ikke.
Allerede nå er de rødgrønne reaksjonene tydelige: Fjerning av den siste resten av eiendomsskatten på bolig omtales som ekstremt usosialt og skjevt fordelt.
Et forlik løser dermed ikke selve den politiske uenigheten om prioriteringer i Oslo, bare den interne uenigheten på borgerlig side. Men det kan altså brukes som et godt argument for styringsdyktighet og stabilitet.
Høyre/Venstre-byrådets forslag om å fjerne eiendomsskatten helt er trolig det viktigste virkemiddelet for å holde Frp i forhandlingene i år. Det var nettopp et Frp-krav fra 2023, og partiet har uttrykkelig omtalt det som positivt.
Dette gir byrådspartiene et sterkere utgangspunkt enn i tidligere runder, der striden har stått om andre saker som karbonfangst, veivedlikehold og flyktningmottak.
Det er likevel alltid slik at nye krav har en tendens til å dukke opp underveis i forhandlingene, og Frp har tidligere latt enkeltsaker – som asfalt i 2025 eller flyktningmottak i 2025/2026 – bli blokkerende, selv når store deler av budsjettet i utgangspunktet var i tråd med partiets ønsker.
At det borgerlige byrådet nå kommer Frp i møte på noen av de mest symbolske sakene, er ingen garanti for at forhandlingene blir smertefrie. Eller særlig vennskaplige.
Trofasthet er ingen dyd i politikken. Ei heller langvarige vennskap på tvers av partier.
For å parafrasere Mark Twain: Dess mer jeg lærer om mennesker, dess høyere elsker jeg hundene mine.
