Sissel måtte krangle for å få være hos sin mann på lindrende enhet: - Jeg vet Morten kommer til å dø. Når de nekter meg å besøke ham, blir jeg sint og fortvilet

— Jeg ble fortalt at det bare var i sluttfasen de kunne åpne for besøk. Jeg vet at Morten kommer til å dø, men når de nekter meg å besøke ham blir jeg fortvilet. Og Morten er helt avhengig av besøk. Da vi knapt fikk besøke ham i våres, var han så deprimert at jeg var redd han ville bli dement, forteller Sissel Henriksen til VårtOslo.

Hun og datteren til Morten Falck, Mari Falck, beskriver Morten som en mann med usedvanlig godt humør. En som alltid evner å se det positive ved livet. En livsglad mann.

Men de strenge besøksreglene har gjort Morten stadig mer deprimert det siste året. I flere måneder etter korona-nedstengningen i mars fikk ikke familien besøkt ham én eneste gang. Året 2020 ble en lang kamp for å få sett Morten på sykehjemmet - og få ham hjem på kortvarige permisjoner.

Kamp mot systemet

— Pappaen min, som ikke kunne bli deprimert. Som alltid har nektet å ta sorger på forskudd og som alltid lar de gode tingene i livet veie minst dobbelt så mye som de vonde tingene, skriver datteren Mari i et Facebook-innlegg.

Den tøffe kampen for å få besøke mannen, har påvirket Sissel sterkt.

— I tillegg til fortvilelsen over at vi kanskje snart skal miste ham, må vi bruke krefter på å slåss for å få være hos ham i det som kanskje er hans siste våkne øyeblikk, sier hun til VårtOslo.

I snart et år har hun kjempet mot de strenge besøksrestriksjonene.

— Vi savner en smittevernfaglig begrunnelse. Og pasientene har et krav på familieliv. Det henger over oss som et sverd hele tiden at jeg plutselig ikke får treffe mannen min. Det føles som en ekstrem krenkelse. I tillegg endrer reglene seg hele tiden, sier Henriksen.

Fortviler over stadig endrede regler

Forrige uke fikk familien beskjed om at det kun skal være ett besøk per uke i det man på legespråket kaller «palliativ fase», altså lindrende fase.

— Når han kommer i såkalt terminal, døende, fase, skal vi derimot få lov til å være hos ham. Da vil han antakelig ikke kunne kommunisere med oss i det hele tatt. Galskapen i dette opplevde vi den første helga han lå på overvåkning på sykehus, med akutt blodforgiftning. Vi fikk komme dit de første dagene, da han var så syk at det var umulig å få kontakt med ham. Fjerde dag, lørdag, var han i bedring, og våken. Da fikk vi ikke besøke ham, for da var han ikke livstruende syk lenger, sier Henriksen.

Får endelig se Morten mer

På Facebook har familien fått en flom av sympati og støtteerklæringer etter at de fortalte om sin situasjon. Inkludert ifra andre mennesker som er i samme situasjon med sine nære og kjære. Etter protester fikk familien likevel være hos Morten og har nå en besøksordning Sissel beskriver som "ok".

— Men hovedkritikken vår står ved lag: besøksreglene er alt for stramme, og man må stå på for å få til besøk.

Nå er tankene hos alle som ikke får besøkt sine nærmeste i deres siste fase av livet. Sissel er utdannet sykepleier og har jobbet som journalist i Klassekampen i en årrekke. Datteren Mari er lege. Hun frykter at andre, som kanskje ikke har like mye ressurser og krefter, ikke orker å ta kampen mot beslutningstagerne, for å få besøke sine nærmeste.

— Hva med alle andre, som ikke har de samme kreftene til å slåss? Hva med den gamle dama på 80 år, som bare får treffe mannen hun har levd et langt liv sammen med én time per uke? Hva med alle sykehjemspasientene som har fått besøk kun én time per uke i måned etter måned? Vi kan ikke ha det sånn, mener Henriksen.

For rigid regeltolkning

Daglig leder i Pårørendealliansen, Anita Vatland, kjenner til mange i samme situasjon.

— Besøksrestriksjoner har vært et av de store temaene for pårørende. Det å bli utestengt på denne måten har vært en svært sår opplevelse for mange. Mange har også frivillig isolert seg for ikke å bringe smitte til sine kjære. Mange har villet teste seg frivillig for å kunne besøke mer.

Vatland sier flere, inkludert sykehuspersonell som også er pårørende, mener reglene er for rigide.

— Mange synes reglene har vært strengere enn på sykehus i nærheten, og pårørende som selv er helsepersonell har reagert på hvordan reglene har vært praktisert. Det er mange som har reagert på et rigid regelverk og at man har hatt regler uten forankring i smittevernfaglige hensyn.