Byprat 4
Byprat, sending nummer 4. Fra venstre: utreder Stein Stugu, arkitekt Arild Eriksen, byrådssekretær Anna Tresse, bydoktor Erling Fossen og leder av Leieboerforeningen, Lars Aasen.

Kan vi få en sosial boligutvikling i Oslo? Svaret er et forsiktig ja, viser VårtOslos siste podcast

Hvordan kan vi få sosial boligutvikling i Oslo? VårtOslo inviterte et panel for å diskutere sammen med programvert Erling Fossen. 

Til stede i samtalen var byrådssekretær Anna Tresse, forsker Stein Stugu, leder for Leieboerforeningen, Lars Aasen og arkitekt Arild Eriksen. Programvert er bydoktor Erling Fossen. Samtalen fins tilgjengelig som podcast på Soundcloud og går live på Facebook-sidene våre hver torsdag kl 17.

— Når jeg snakker om sosial boligbygging, så snakker jeg om rimelige boliger med langsiktige perspektiver. Det er ikke nødvendigvis kommunale boliger, for det tar kommunen seg av. Sosial boligbygging bør være en tredje vei for å oppnå et bredt boligtilbud som folk har råd til, sier Arild Eriksen, arkitekt i Eriksen Skajaa Arkitekter.

Gryende utvikling

I mellomkrigstiden bygget OBOS gode boliger til folk flest, men i dag er sosial boligbygging ikke-eksisterende i Norge. Kommunen håndterer kommunale boliger, alt annet er det markedspris på, ifølge Eriksen.

Er det i endring? spør Fossen.

— Nå er det flere boligbyggerlag og aktivister som begynner å se på nye modeller for hvordan å samarbeide med kommunen for å finne alternative boløsninger. Som Tøyen boligbyggerlag, sier Eriksen.

Bør se til andre land

Stein Stugu, fra kunnskapssenteret De Facto, har skrevet rapporten «Bolig for alle — hvordan man sikrer et mangfoldig bomiljø i Oslo-området». Han mener det er viktig å ha en planmessig politikk for å nettopp sikre dette.

— Det er et spørsmål om politisk vilje; om å stille krav til utbyggere og om å bruke lovverket vi har. Men vi kan også se til lovverket, der det fungerer i andre land.

I Nederland eier for eksempel staten store deler av all grunn og kan stille krav til utbyggere. Men hvordan kan man bruke eksisterende lovverk når kommunen nesten ikke eier grunn lengre i Oslo?

— Spørsmålet er om pengene som går til grunneier og utbygger kan brukes til noe annet, og det kan man gjøre. I Norge er det ikke lov å stille sånne krav i plan- og bygningsloven, men det fins unntak i loven. Jeg mener Oslo kommune bør utnytte disse, sier Stugu.

Byprat 4, sosial boligutvikling
Hvordan kan vi få sosial boligutvikling i Oslo? I panelet er bysekretær Anna Tresse, forsker Stein Stugu, leder for Leieboerforeningen, Lars Aasen og arkitekt Arild Eriksen. Programvert er bydoktor Erling Fossen.

Betale ned huset med leie

–Det er viktig at Oslo skal være en by der ikke bare de rikeste har råd til å bo, sier  byrådssekretær Anna Tresse (SV).

Bydel Gamle Oslo har laget en rapport som heter «Pilotdel for boligsosiale løsninger», med eksempler fra andre land, om hvordan man kan få til nye boformer. Disse fins ikke bare i det private eie- og leiemarkedet eller som kommunale boliger, men er basert på lokale behov i nabolaget.

Tresse sier at kommunen så vidt er i gang med planene for sosial boligbygging og innovasjon, men at det er komplisert.

— På Tøyen har vi igangsatt et pilotprosjekt ved en blokk på Tøyen torg som står tom. Her vil vi se på hva slags eieformer som er mulig. En idé er at en del av leia til leietagere går til å nedbetale prisen på leiligheten, sånn at du ender opp som boligeier. Men da må man finne ut hva som skjer når personen vil selge leiligheten sin igjen. Skal den da ut på det åpne markedet? Det er jo ikke rettferdig, sier hun.

Leieboere stigmatiseres i Norge

Lars Aasen, fra Leieboerforeningen, tror ikke Tresses eksempel kommer til å realiseres i stor grad i Norge.

— Det vi trenger, er flere leieboliger, men også et mer velfungerende leiemarked. Hvis vi ser litt til andre land, ser vi at leiemarkedet er mye større og mer mangefasettert. Det er flere forskjellige modeller, og deler av markedet er skjermet. Det er en sektor som har en viktig rolle og som ikke erforbundet med et negativt stigma, slik som i Norge.

Eriksen savner også nye modeller i Norge.

— Det jeg savner, er muligheten for flere boligutviklere. I Zürich fins det nærmere 200 boligbyggelag, mens i Oslo er det betydelig færre. Det handler om tomtesalgpolitikk og at man selger alt for store felt. Man må dele opp mer og åpne for flere deltakere i boligutviklingsmarkedet. Da vil det komme opp litt av hvert, tror han.

— Da kommer de store til å fortsette, men det vil også dukke opp boligutviklere som vil andre ting og som har andre prioriteringer.

Hør hele podcasten

Er nordmenn redd for å eksperimentere med alternative boformer? Hvorfor har det å eie blitt så viktig for nordmenn? Går vi mot nye modeller? Hør resten av podcasten her:

Har du fått med deg de forrige episodene av Byprat? Gå inn på vår Soundcloud-konto. Sjekk ut neste episode, live, på Facebook-siden til VårtOslo.

MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer