Hvordan er en sikker på at seksuell oppmerksomhet er ønsket. Kanskje det rett og slett ikke alltid er så lett å vurdere – ei heller for menn? sier skribenten. Foto: Frank May / NTB scanpix

– Hvem definerer hva som er ønsket seksuell oppmerksomhet? Gratulerer med mannsdagen i dag

Da jeg kom hjem, sitter X i bilen sin utenfor leiligheten min på Teisen. Han er helt fortvilet, tårene triller og han hikster frem «jeg trodde du elsket meg».

Publisert

Jeg skriver dette forhåpentligvis uten å minimalisere, bortforklare, unnskylde hverken seksuelle overgrep eller noen form for trakassering, maktmisbruk eller mobbing – uansett alder, hudfarge, tro eller kjønn.

Som heteroseksuell kvinne har jeg på min vei forelsket meg i menn – kjekke er dere jo. Men noen ganger treffer jeg på mennesker som jeg synes er så skjønne at jeg forelsket meg i dem – som mennesker. Dette uavhengig av kjønn, alder, tro og hudfarge.

Dette er EN av historiene om en av dem. Jeg kaller han X.

Jobbet døgnet rundt

Jeg jobbet i to år for en kinesisk restauranteier, som ønsket å ha en litt flottere restaurant – han mente derfor at det også skulle være norske og svensker som jobbet der.

X var en ung kokk, som i tillegg jobbet som sjåfør, vaktmester og altmuligmann.

Han kom fra landsbygda i Kina, snakket ikke et ord norsk, men var alltid blid, hjelpsom og gikk alltid og sang dagen lang med en nydelig sangstemme. Han var rett og slett et bedårende menneske.

Jeg ble godt kjent med flere av kineserne som jobbet der, da jeg på den tiden ofte jobbet 30 av 30 dager, ofte doble skift (var i et ekstremt-spare-penger-til-leilighet-modus).

De i likhet med meg jobbet og jobbet og jobbet (men i motsetning til meg fikk de knapt lønn).

Jeg gjorde mitt beste for å forsøke å lære både han og andre i utleveringsdisken litt norsk, slik at de skulle kunne klare seg litt bedre i det norske samfunnet.

Jeg ble helt paff

Jeg bodde på denne tiden på Teisen sammen med min bror. X hadde et lite krypinn på Sinsen hvor han hadde en køye i et rom med svært mange andre.

Han tilbød seg ofte å kjøre meg hjem etter jobb, og det ble etter hvert en etablert praksis.

En natt sto han klar for å kjøre meg hjem som vanlig, jeg skulle istedenfor å dra hjem som normalt, ut å danse og kikke litt på gutter.

Så skjer det.

Han tar rundt meg og forsøker å kysse meg.

Jeg reagerer med å bli helt paff, puffer han unna og begynner å le helt spontant. Jeg løper så av sted for å danse, før jeg tar taxi hjem sent på natten.

Møtte en mur av taushet

Da jeg kom hjem, sitter X i bilen sin utenfor leiligheten min på Teisen. Han er helt fortvilet, tårene triller og han hikster frem «jeg trodde du elsket meg».

Jeg gråt jeg også, forsøkte så godt jeg kunne å forklare han at jeg selvfølgelig var glad i han, som en venn, men ikke som en kjæreste.

Etter det så jeg aldri X.

Ingen av mine kinesiske arbeidskollegaer ville først si et ord om hvor han var. Jeg ble møtt av en kinesisk mur av taushet når jeg forsøkte å finne ut av det.

Etter en tid – etter mye hysj hysj – fikk jeg til slutt høre hva som hadde skjedd.

Han hadde skaffet seg masse med alkohol (aldri drukket før, satt seg inn i firmabilen og kjørt ut i sjøen ved Aker brygge.

Han ble plukket opp av sjøen og overlevde heldigvis. Bilen var dog totalvrak.

Eieren av restauranten, som var en fjern slektning av X, fikk «shippet» han i all hast hjem til kina for å unngå skandaler med politiet – det ble funnet en passende kone til han. Og snipp snapp snute så håper jeg de levde lykkelig i all sin tid…

Fikk superdårlig samvittighet

Men jeg satt tilbake i Norge med mye som snurret opp i hodet mitt. Superdårlig samvittighet for at jeg lo; så utrolig feil reaksjon av meg…. Jeg mente jo ikke å le – det kom spontant. Jeg så på han som en liten gutt (han var kanskje bare tre-fire år yngre enn meg). Jeg var jo aldri interessert i han som en mann.

Men i etterpåklokskap navn; hvordan kunne han egentlig vite det?

Hvordan er en sikker på at seksuell oppmerksomhet er ønsket. Kanskje det rett og slett ikke alltid er så lett å vurdere – ei heller for menn?

Vi bør unngå gapestokk

Jeg tror også at vi skal trå svært varsomt med å henge ut folk i sosiale media. En gapestokk hvor hvem som helst av oss kan legge ut en historie med navn – uten noe form for kontroll, hvor vi leserne er «bødler». De navngitte har få muligheter til å forsvare seg. Det kan lett føre galt av sted.

Uskyldige kan bli hengt ut og «dømt» med de negative konsekvenser det kan ha for den enkelte.

Og selv de skyldige har sannsynligvis også en familie. Hvordan vil det påvirke et barn som møter oppslag om en foreldre som overgriper spredd som en virvelvind, med fullt navn. Gjennom rettsvesen, og kanskje også «tradisjonell presse», har en i det miste muligheten til å forberede seg, forsvare seg og ta igjen.

Året senere ble jeg sammen med sjefen der jeg jobbet. En flott mann, han kysset med 99.9999 prosent sjanse sannsynligvis meg først. Det var ønsket seksuelle oppmerksomhet. Vi ble raskt samboere, han dumpet meg etter noen år, vi ble sammen igjen, før jeg slo opp med han. Lykkelig levde vi videre…

Powered by Labrador CMS