Her får Kenneth, fra St. Hanshaugen, møte helseminister Bent Høie og fortelle om sitt behov for hjelp da han slet mentalt

– Underveis tenkte jeg at hvis alle blir møtt sånn jeg ble, skjønner jeg ikke hvorfor så mange er sinte. Fagpersonene rundt meg var snille og rett på sak og spurte om alt mulig. Jeg følte meg ivaretatt og trygg, sier Kenneth Dybdal.

Kenneth fikk hjelp med metoden, Fact (fleksibelt aktivt behandlingsteam). Denne nye behandlingsmetoden har gjort suksess i Nederland og skal fra nyttår også gis til Oslo-ungdommer fra 12-18 som sliter mentalt og som faller utenfor dagens hjelpetilbud.

Hver enkeltperson som blir plukket ut til å få hjelp, får knyttet opp mot seg et kobbel av høykompetente fagpersoner. Teamet består av en psykiater, psykiatrisk sykepleier, sosionom og erfaringskonsulent. Metoden har så langt vært reservert for voksne. Nå skal også ungdom med.

• Les også: Fakiren El Jucan og Homansbyens Dronning presenteres i fascinerende bok om Oslos byoriginaler

Fikk sosionom og psykolog

Fagpersonene er avhengige av å etablere tillit hos den unge som skal få hjelp, både fordi tilbudet er frivillig og fordi hjelpen skjer i den unges hjemmemiljø.

Noe av nøkkelen ligger i å se det helhetlige hjelpebehovet til den unge. Dette består ikke bare i å få hjelp fra medisinske spesialister, men også fra det kommunale hjelpeapparatet, som kan stille med nødvendig bistand i hverdagen, som bostøtte.

Nåværende erfaringskonsulent Kenneth slet med både psykiatri og rus. Men før han fikk hjelp fra Fact, mistet han leiligheten på St. Hanshaugen, ble innlagt på Oslo hospital og flyttet til Ø7 bofelleskap på Vålerenga.

– Jeg følte det hadde mye å si at jeg ble sett inn i øynene som en person, ikke som en pasient. Jeg hadde en egen psykiatrisk sykepleier, og en sosionom hjalp meg med økonomien. Jeg fikk en gratis psykolog og følte jeg kunne spørre om alt. Jeg fikk rett og slett hjelp av veldig flinke folk.

En personlig relasjon

I dag, tre år senere, føler Kenneth at han har kommet et godt stykke videre og klarer å mestre livet. Kenneth har selv blitt en hjelper, en erfaringskonsulent. – Jeg tror den pakka med alle fagpersonene bidro sterkt.

Helseminister Bent Høie lytter til Kenneths fortelling om hvordan han ble møtt på en personlig måte, uten at det føltes som en falsk fasade.

– Av og til er profesjonaliteten en barriere for å få en relasjon til et annet menneske. Barn og unge opplever at de møter behandlerblikket. Også behandlere sier de strever med å få kontakt med brukere. Det kan for eksempel skyldes at behandleren ikke forteller noe om seg selv, sier Høie.

Bak et skjold på kontoret

Fact-metoden baserer seg på at et tverrfaglig team oppsøker folk hjemme eller et annet sted som brukeren velger seg. Det skyldes at en del av de unge som sliter psykisk ikke klarer å komme seg ut av huset sitt og nyttiggjøre seg hjelpen de har tilbud om. Poenget med Fact er at man skal få hjelp til det man har behov for hjelp til. Det kan være alt fra bolig, jobb og utdanning til behandling.

Høie tror det blir enklere å etablere et tillitsforhold når hjelperne ser hvordan brukeren har det i sitt hjemmemiljø.

– Jeg tror på det å møte folk hjemme. Det kan være enklere for behandleren å gjemme seg bak et skjold når han eller hun sitter på sitt eget kontor, sier helseministeren.

Høie er også opptatt av at hjelperne griper tak i den hjelpen som er viktig for personen, ikke tar beslutninger over hodet på den som skal hjelpes.

• Les også: Når julegrana på Universitetsplassen blir tent første søndag i advent, er det er for 100. gang

Legalisere marihuana

Kenneth har en appell å komme med til helseminister Høie. Han tror mange av dem som kommer skjevt ut i livet og sliter med dop, gjør det på grunn av forbudet mot hasj. Så lenge kjøp av hasj blir kriminalisert, risikerer ungdommen å ende opp i et kriminelt miljø.

– Mange begynner med hasj og sterkere stoffer fordi det er en del av kulturen vår. Men som hasjbruker kommer man inn i et kriminelt miljø. Derfor tror jeg på å regulere marihuana og få det solgt lovlig, for eksempel på apotek. Folk får tak i det uansett. På apoteket kan de skaffe seg det lovlig og trygt, mener Kenneth.

Høie deler ikke helt synet på denne løsningen:

– Regjeringen har ingen planer om å legalisere noen rusmidler. Cannabis vil fortsatt være et illegalt rusmiddel, selv om vi jobber med en rusreform. Mennesker som strever med rusavhengighet skal bli møtt med hjelp og respekt, ikke med fordømmelse og straff. Jeg håper det vil bidra til å hindre det du beskriver, svarer Høie.

Kan ikke behandle bare hodet

Prosjektleder for Fact, Cecilie Fronth Nyhus, ved Nic Waals Institutt ved Lovisenberg sykehus, er opptatt av at det ikke nytter å behandle bare hodet.

– Vansker i hverdagen kan stå i veien for den enkeltes mulighet til å ta imot hjelp, for eksempel dersom boligen ikke er på stell. Derfor er det viktig at også det lokale hjelpeapparatet, mer konkret bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen, bidrar, sier Nyhus.

• Les også: Politikere i bydel Gamle Oslo ga seg selv høyere lønn. Så stemte de mot å redde Juniorklubben på Vahl skole

Hun bekrefter at det er helt frivillig å motta en hjelp som er såpass inngripende som Fact.

– Det må være lov å si nei. Dette er frivillige. Men det å jobbe hjemme hos ungdommen, kan være en viktig kilde til å forstå personen. Grensegangene her er ikke alltid lette, men det ønsker vi å gå inn og utforske, sier prosjektlederen.