Henrik (39) har laget en detaljert bok med kart som viser hvordan strøkene i byen vokste fram

Hvordan har byen flytta på seg, hvordan har strøkene oppstått, hvordan har bymarka krympet og hvordan har forstedene spredt seg utover? Dette og mye mer får du svaret på i boka «Grensegang i fortidens Oslo» .

Forfatter av boka om Oslos historiske geografi, Henrik Melgaard Christensen, er født og oppvokst på Ljan på Nordstrand, og bor nå på Jessenløkken på Fagerborg hvor han er fjerde generasjon i leiligheten han bor i.

• Les også: Kommunen solgte verneverdig hus til Bane Nor. Til tross for at all jernbaneutbygging ved Hylla er midlertidig stanset

En skjult løkke

Han har brukt sju år på boka, hvorav ett år på fulltid.

— Gjorde du noen oppdagelser under arbeidet med boka som har gjort ekstra inntrykk?

— Jeg har gjort noen oppdagelser ja, når jeg har undersøkt gamle eiendommer og prøvd å finne ut hva som er igjen av dem i dag. En del av det som er igjen av bygninger er godt skjult, fordi det er blitt bygget bygårder rundt løkkene, sier Christensen.

Han forteller om Wilses løkke og huset fra begynnelsen av 1800-tallet som fremdeles finnes, gjemt i bakgården på hjørnet Dalsbergstien og Sofies gate i St. Hanshaugen bydel, i strøket som kanskje kan kalles Frydenlund? Man kan se det fra OsloMet eller man kan spørre om å få se ut av vinduene i bakrommet på interiørbutikken Eske.

— Derfra kan man altså nyte synet av Wilses løkke, et hus som er spesielt fordi det er et eksempel på at man i en periode gjorde trehus om til murhus, forteller Henrik.

Fagerborg var Sofienborg

En annen sjelden opplysning Henrik har i boka, er historien bak strøksnavnet Fagerborg. Det er et navn som har erstattet det opprinnelige gamle løkkenavnet, kanskje fordi det fantes en løkke ved samme navn på den andre siden av Akerselva. Den dominerende løkken på dagens Fagerborg het nemlig Sofiengbergløkken eller bare Sofienberg

— Sofienbergløkken er ureiendommen på Fagerborg, men allikevel er ikke dette blitt navnet på dagens strøk samme sted. Det begynte med at Sophienbergveien ble omdøpt til Fagerborggaden, trolig på 1870-tallet, mest sannsynlig for å unngå sammenblanding med Sophienberggaden på østsiden av byen. Senere ble Fagerborg menighet opprettet og senere ble det også et skolenavn, forteller forfatteren.

Navnet Fagerborg kommer fra en mindre løkke i utkanten av dagens strøk.

Historien har egenverdi

— Hvorfor er det viktig å vite hvordan byen så ut før?

— Historien har egenverdi og forhåpentligvis er Oslos historiske geografi interessant nok i seg selv. Men generelt tenker jeg at historisk bevissthet gir mennesket verdi, det hjelper oss til å skjønne hvor lenge vi har vært her og at det som har skjedd også betyr noe. For det meste er fortid og nåtiden er kort. Det handler også om å gi verdi til Oslo, skape bevissthet rundt stedsnavn for å forebygge den forvirringen som har oppstått en del steder rundt omkring i byen, sier Henrik.

Grønnebergløkka og Lasson-familien

— Har du eksempler på steder få vet hva heter?

— Rundt Slottsparken er det ikke så mange levende strøksnavn. Kanskje fordi det bor få mennesker akkurat i gatene rundt, eller at de ikke bor der så lenge, og dermed får du få mennesker som er knyttet til strøket over lang tid. Det heter jo Bak Slottet, men det er få som bruker navnet. Grønnebergløkken er også et navn som er knyttet til området, det var en løkke i tilknytning til Slottsparken, og ble senere slottsforvalterbolig.

Henrik mener Lassonløkken kunne vært et passende strøksnavn for området mellom Bak Slottet, Bislett og Frydenlund. Dette er et navn som har vært brukt på løkkehuset som fremdeles ligger innerst i Grønnegata.

— Her bodde familien Lasson i sin tid, mest kjent er vel datteren Oda Lasson, men også revyartisten Bokken Lasson, forteller forfatteren.

Kart oppå kart

Populære stedsnavn har dessuten en tendens til å ta over nye områder på bekostning av navn som finnes og er i bruk, understreker Henrik.

— Rundt St. Hanshaugen, som jo egentlig bare er navnet på parken, er det mange historisk viktige strøksnavn som Bolteløkka, Valleløkken, Ilabyen, Lovisenberg og Frölichbyen.

Det som skiller Henriks bok fra andre bøker om Oslos historiske geografi, er at gamle kart er lagt oppå nye kart slik at det er lett å orientere seg. Kartene i seg selv skal være informative og forfatteren forteller at han har jobbet tett med designer Hans Marius Midtgarden for å lage et visuelt system som er lett å forstå.

— Det skal ikke kreve altfor mye forkunnskaper å lese boka, derfor er var det viktig for meg at alt ligger oppå et moderne grunnlagskart som gjør at folk kjenner seg igjen. Vi har skrevet inn noen av gatenavnene for å gjøre det enkelt å orientere seg.

Gikk vitenskapelig til verks

Henrik har master i historie fra Blindern, og skrev masteroppgave om Arbeiderpartiets språkpolitikk . Det er ingen direkte sammenheng mellom oppgaven og boka, men det er en liten kobling i at denne politikken også handlet om stedsnavn. Mitt engasjement rundt strøksnavn i Oslo begynte med at jeg undersøkte litt rundt i byen, prøvde å spørre folk og se meg rundt for å finne ut av det. Men svarene var uklare og jeg skjønte at jeg måtte gå vitenskapelig til verks.

Han forklarer hvordan strøksnavnene i Oslo veldig ofte har navn etter gamle eiendommer.

— Og eiendommer har jo grenser, dermed skjønte jeg at det var mulig å studere strøkenes grenser (eller i hvert fall deres historiske grunnlag) på en mer vitenskapelig måte , sier Christensen .

Lettere å følge historien i Oslo

Han har jobbet med boka i sju år. Ikke full tid hele tiden, mesteparten er gjort ved siden av annet arbeid, forteller forfatteren.

— Hvordan skiller Oslo seg fra andre byer når det kommer til historisk geografi?

— Det er relativt vanlig at stedsnavn har røtter i navnet på gamle eiendommer. Men det som skiller Oslo fra mange andre byer er at den er relativt ung. 1624 regnes som starten på den byen vi kjenner idag, og det gjør det lettere å følge historie tilbake til de ulike eiendommene.

Boka er gitt ut på eget forlag, Mot forlag, og Christensen forteller at han har solgt mye direkte så langt. Det er også en del bokhandler som selger boka.