Rektor ved St. Sunniva grunnskole fortviler over fraværet av støtte etter dyre strømpriser: — Staten gambler med barna våre

Som kjent for de fleste får private husholdninger, borettslag og boligsameier strømstøtte.

Myndighetene har i tillegg etablert en rekke ulike støtteordninger. Disse omfatter

• frivillige lag og organisasjoner, også idrettslag

• studenter, som kan søke om strømstipend

• kirkebygg i Den norske kirke

• jordbruks- og veksthusnæringen

• næringslivet, for de som har kostnader til strøm over 3 prosent av den totale omsetningen

Støtte får man ikke til fritidsboligen. Private og ideelle skoler, barnehager og sykehjem får heller ingen støtte.

Lider under mangel på støtte

Rektor Phillip Pettersen ved St. Sunniva skole i Akerveien fortviler. Han sier at driftskostnadene de siste par årene har økt betydelig, ikke minst på grunn av de økte strømprisene.

— Privatskolesektoren lider under fraværende hjelp fra stat og kommune. Vår skole har hatt følgende strømkostnader fra Januar til September, (de ni første månedene i året), i 2020, 2021 og 2022:

• 2020: 588 000
• 2021: 1 006000
• 2022: 2 085 000

— Dette er altså nærmere en firedobling i økte strømkostnader. Og tilskuddene vi fikk fra Staten gikk ned fra 2021 til 2022, sier Pettersen.

Han påpeker at økte kostnader kombinert med lavere statlige tilskudd gjør det krevede å holde balanse i regnskapene.

— Det betyr i bunn og grunn mindre muligheter for normal skoledrift og i verste fall kan det gå direkte utover lærertetthet og utstyr til lærere og elever, sier Pettersen.

Pettersen opplever det som et sjansespill fra regjeringen og kommunen.

— Tusenvis av elever på privatskoler blir tilsidesatt for en rekke andre organisasjoner og bedrifter, uten begrunnelse. I tillegg skjer altså dette i etterkant av en pandemi der elever landet over har gledet seg til å komme tilbake på skolen og motta et ordinært skoletilbud. Det er under enhver kritikk at regjeringen ikke prioriterer støtte til frivillige organisasjoner som utelukkende arbeider med å ivareta og utdanne barna våre, mener han.

Slitsomt å leve i uvisshet

Pettersen sier dette dreier seg om barn og deres opplæringstilbud. Han har ingen forståelse for hvorfor ikke friskoler og privatskoler blir inkludert i støtteordninger for å sikre trygg drift og gode forutsetninger både for lærere og elever.

Ifølge kunnskapsminister Tonje Brenna på Stortingets hjemmesider er «tilskuddet til private skoler godkjent etter friskoleloven er basert på gjennomsnittlige driftsutgifter per elev i den offentlige skolen to år tidligere. Tilskuddssatsene er nasjonale og gjenspeiler derfor ikke regionale forskjeller i kommunenes utgifter til skoledrift. Ettersom private skoler mottar tilskudd direkte fra staten, har ikke den enkelte kommune eller fylkeskommune ansvar for å eventuelt å kompensere for høye strømutgifter».

Tilskuddene gikk ned i 2022 primært på grunn av at offentlig skole driftet billigere i 2020, blant annet på grunn av korona og mye hjemmeskole.

Pettersen opplever det som problematisk og krevende å forholde seg til at de i lengre tid ikke vet hva de får av tilskudd som kan kompensere de økte kostnadene. Andre organisasjoner får strømstøtte som gjør at de får kompensert de økte kostnadene fortløpende.

— Det betyr i prinsippet at mens vi venter på tilskudd fra Staten, så risikerer vi å miste lærere og gi et dårligere opplæringstilbud til elevene våre. Det er derfor jeg sier at staten «gambler» med barna våre, noe jeg ikke forstår hvordan de kan forsvare, sier han.

Kunnskapsdepartementet forsvarer ordningen

Statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet sier at privatskolene får redusert tilskudd når utgiftene i offentlig skole går ned, som tilfellet er for 2022. Skolene må ta høyde for at tilskuddsgrunnlaget kan svinge fra år til år.

— Det betyr også at privatskolene får økt tilskudd i år der utgiftene i offentlig skole går opp, selv om privatskolene har kostnadsreduksjoner eller ikke har hatt økte kostnader per elev. For eksempel fikk private grunnskoler 5,6 prosent økning i tilskudd i 2020 til tross for at kostnadene var tilnærmet uendret fra 2019, sier han.

Hølleland sier at tilskuddet stort sett øker år for år. Og i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 er det generelt en relativt stor økning i satsene til private skoler, på grunnlag av kostnadsutvikling i kommunesektoren fra 2020 til 2021.

Ingen planer om å endre prinsippet i tilskuddsmodellen for private skoler

— Vi har forståelse for at de høye strømprisene er krevende for flere private skoler, som for andre virksomheter. Private skoler får som kjent dekket kostnadene sine basert på kostnadene i den offentlige skolen to år tilbake i tid, og dermed vil private skoler også få dekket strømkostnadene sine tilsvarende som de offentlige skolene. Regjeringen har gitt private skoler egne tilskudd i 2022 for å følge opp elever i etterkant av pandemien, og i statsbudsjettet for 2023 ligger det inne en generell vekst i tilskuddet til de private skolene, sier han.

Hølleland opplyser om at tilskuddsgrunnlaget regnes ut særskilt for barnetrinnet, ungdomstrinnet og de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Forslag til satser for 2023 fremgår av Utdanningsdirektoratet sine sider: Tilskuddssatser (udir.no). Satsen går opp 7,9 prosent for barnetrinnet

— For private grunnskoler i Norge øker den høye satsen på barnetrinn fra 201 100 per elev i 2022 til 217 000 kroner per elev i 2023. Det tilsvarer en økning på 7,9 prosent.

Den høye satsen på ungdomstrinn øker tilsvarende. Den lave satsen øker med 5,4 prosent på barnetrinn et og 5,5 prosent på ungdomstrinnet. Hølleland sier at økningen i satsene reflekterer kostnadsutviklingen i kommunesektoren fra 2020 til 2021.

— Kommunesektorens utgifter til strøm inngår i tilskuddsgrunnlaget, men vi har ikke grunnlag for å si noe om hvor mye av økningen som er en konsekvens av høyere strømpriser. Satsene for 2023 er et forslag, og det må tas forbehold om at Stortinget kan vedta endringer i budsjettet, sier han.

Rektor mener støtten er langt fra nok

VårtOslo har oversendt departementets redegjørelse til rektor Pettersen. Han er ikke begeistret.

Pettersen opplyser at de fra 2021 til år 2022 var en reduksjon i elevstøtten på 2,3 prosent (barnetrinnet full sats).

— At økningen i støtte fra 2022 til 2023 er på 7,9 prosent (barnetrinnet full sats) kommer da i et annet lys. For fra år 2021 til 2023 er det kun en økning på 5,5 prosent, sier han.

— Støtten beregnes med grunnlag i kostnader i offentlig skole to år tilbake i tid, men det er kun ett år siden strømkostnadene eksploderte. Det betyr at de økte strømkostnadene ikke er med i beregnings-grunnlaget for støtte i 2023. Og det er nå vi må betale disse kostnadene, sier han.

Han henviser også prisveksten de siste par årene. Det siste året er denne (konsumprisindeksen) på 6,5 prosent. Prisveksten fra november 2020 til november 2020 er på 11,9 prosent.

Så på spørsmål om økningen av tilskudd er tilstrekkelig for dem, er svaret et rungende nei.

— Vi er avhengig av en støtteordning for strøm og fjernvarme. Det er under enhver kritikk at regjeringen fortsatt ikke har vedtatt dette for å hjelpe alle barn og elever i privatskoler landet rundt, ett helt år inn i en «energikrise», sier han.