Arkeologer kan ha funnet kongens brygge i Bjørvika

På 1990-tallet fant arkeologer deler av dette bryggefundament under Håkon 5. gate. Allerede den gangen ble fundamentet knyttet til kongens brygge, men konstruksjonen ble aldri direkte datert.

Boreprøver i forkant av den pågående undersøkelsen indikerte at man kunne finne igjen en liten rest av dette bryggefundamentet. Men da arkeologene kom fram til området, viste det seg at over åtte meter av brygga lå intakt under leira, ifølge nettsiden til Norsk institutt for kulturminneforskning.

Skulpturparken på Klosterenga åpnes med folkefest den 10. juni

Trolig kongens brygge

Fundamentet består av kraftige tømmerstokker laftet sammen til såkalte bolverk, eller laftekasser, og plassert i leira på havbunnen. Oppå dette fundamentet har det stått bygninger.

Plasseringen i sjøen utenfor ruinene av den gamle kongsgården fra 11-1200-tallet tyder på at det faktisk er den gamle kongsbrygga som er funnet. Men før dateringene er klare, har arkeologene noen forbehold.

– Etter at kong Håkon 5. døde i 1319 ble kongsgården gitt til prosten for Mariakirken. Så dette årstallet vil være avgjørende for om det faktisk er kongens – eller prostens – brygge, sier arkeolog og prosjektleder Håvard Hegdal fra Norsk institutt for kulturminneforskning.

Har datert leirelag

– Bolverket ligger langt under et veldig tydelig blått leirelag, som har dekket hele utgravningsfeltet. Leira kommer fra et ras som må ha gått oppe langs Alnaelva og som vi har datert til slutten av 1300-tallet.

– Brygga er altså bygget mye tidligere enn dette, så for øyeblikket ser det faktisk ut til at det er kongens brygge, forteller Hegdal.

Enorme dimensjoner

– Stokkene, som har vært ferske og hatt barken på når brygga ble bygget, er enormt tykke. De har avtrykk av rur og blåskjell, som viser at de har stått åpent nede på havbunnen.

Vekten av brygga har presset de nederste stokkene godt ned i leira.

Et lite mysterium er at det inne i bolverket ligger flere lag med møkk, matavfall, fiskebein, og innspadd torv.

– Dette er veldig mystisk, sier Hegdal. Hvordan har dette kommet inn i det som har vært en lukket konstruksjon? Over oss har det jo vært gulv, og sannsynligvis en bygning, og det burde ikke være mulig å kaste matrester og andre ting ned her.

– Ganske rart

– Det lå også en svær dregg etter en båt inne i disse lagene. Og den skal i alle fall ikke ha kommet inn her. Så “Kongsbrygga” kan ha hatt rimelig kort levetid, og det er jo ganske rart.

– Nå skal vi skjære skiver av tømmeret og sende det til datering, og da kan vi få vite akkurat når det ble bygget – og kanskje også hvilken konge som var byggherre, avslutter Hegdal.

Denne saken har tidligere vært publisert hos NIKU.