Vi vil takke for oss som familie etter nesten 16 år på Skjennungstua, med et bilde fra den gangen vi overtok i januar 2011.
Vi visste virkelig ikke hva vi gikk til. Den første helgen var det strålende skiføre, og køen ble lang. Men alle turgjestene var så blide og ivrige etter å støtte oss på veien.
I mange år var dette en skikkelig familiebedrift. Besteforeldre stekte vafler og hjalp til med oppvasken, barna hadde stadig besøk av venner, og de voksnes venner var ivrige både etter å hjelpe oss og ikke minst komme på besøk.
Vi hadde kaniner som fikk løpe fritt rundt, og selve sjefen – hunden vår Minnie – fødte to kjærlighetsvalper i andre etasje. Det skjedde i en kort pause fra jobben med å løpe rundt og holde orden på alle hundene som var på besøk. Den lille «hvite vrengte polvotten» nøt stor respekt blant alle de flotte fuglehundene og andre firbente gjester.
Da folk spurte hvorfor vi valgte å gjøre dette, var svaret enkelt: Drømmer ikke de fleste om å drive kafé en gang? Og når muligheten til å overta Oslos flotteste dukker opp, ja, da hoppet vi rett og slett i det!
Etter hvert drev pappa Petter Skjennungstua mye alene, selv om Camilla og Mats hjalp til så ofte de kunne. Vi er utrolig stolte av det pappa har bygget opp og skapt på dette stedet.
Det var et stort sjokk at pappa døde så plutselig. Han var jo både sprek og sunn. Vi vil gjerne takke alle dere som har støttet oss i tiden etterpå, og som har gitt oss rom til å finne gode løsninger for et sted som betyr, og alltid vil bety, veldig mye for oss som familie.
At det er Skiforeningen som tar over, er vi spesielt glade for. Å drive markastuer kan de! Men at de i tillegg har vist seg å være en organisasjon med varme og omtanke hele veien, har gjort at vi sitter takknemlige tilbake. Derfor er vi trygge på at Skiforeningen vil ta veldig godt vare på både stedet og de nye driverne som etter hvert kommer. Slik at turfolket fortsatt skal få nyte Skjennungstua som sitt lille paradis.
Vi håper også at de nye driverne vil oppleve den samme støtten fra turfolket, og få rom til å prøve og feile – akkurat slik vi fikk. Kanskje dere som leser dette kan love oss det !
Det er mange vi ønsker å takke for hjelp og støtte de siste månedene, noen litt ekstra: Onkel Haakon med all sin kompetanse, Anette Mellbye, som hjalp oss gjennom noen tøffe runder, og ikke minst Knut Halvor Hansen, som har vært en helt sentral og uvurderlig støttespiller hele veien.
Tusen takk til alle dere som har vært en del av Skjennungstua og våre nesten 16 år her. Dere har gjort disse årene til noe helt spesielt.
Med varme hilsener fra
Camilla, Mats og mamma Ingrid
Brevet ble opprinnelig lagt ut på Skjennungstuas sider på Facebook og Instagram.
