Bli varslet om siste nytt i VårtOslo-appen: Last ned for iPhone her og Android her!
– Dette er en historisk satsing på inkludering av barn og unge i Oslo, sier Øyvind Håbrekke (KrF).
Bystyrepolitikeren sikter til hjertesaken - innføring av fritidskort til barn og unge. Som KrF hadde som ett av sine viktigste krav for å støtte et byråd utgått av Høyre og Venstre etter valget i 2023.
– Uavhengig av økonomi
I onsdagens bystyremøte ble KrF-forslaget om å innføre fritidskort for barn og unge i samtlige bydeler vedtatt.
– Uavhengig av foreldrenes økonomi, skal alle barn og unge i Oslo kunne delta på fritidsaktiviteter, sier Håbrekke til VårtOslo.
En nasjonal kartlegging fra Oslo Economics viser at omtrent 20 prosent av norske kommuner har hatt en ordning med fritidskort. Nå følger altså hovedstaden etter.
I kommuner som har innført ordning, fungerer den slik at kortet kan brukes til kontingent i for eksempel idrettslag eller speideren, deltakeravgift, til personlig utstyr, turer og turneringer knyttet til faste, organiserte fritids- og kulturaktiviteter.
– Senker terskelen
Pengene skal imidlertid ikke gå direkte til foreldrene. Ordningen skal fungere slik at pengene kanaliseres direkte til for eksempel idrettslaget eller organisasjonen som organiserer aktiviteten.
– Fritidskortet skal på en enkel og effektiv måte senke den økonomiske terskelen, som for mange har blitt for høy. KrF setter barn og unge først, noe denne satsingen viser, sier Øyvind Håbrekke.
Det blir også en øvre økonomisk grense for hvem som skal få støtte via fritidskortet.
Det vil si at foresatte med høy inntekt ikke kan forvente at deres barn får fritidskortet. Hvor stor enkeltsummen blir er foreløpig ikke offentlig kjent.
Setter av 250 millioner
Men det er med bystyrets vedtak satt av 25 millioner kroner i 2025, 50 millioner kroner i 2026, 75 millioner kroner i 2027 og 100 millioner kroner i 2028.
Med andre ord er det satt av 250 millioner kroner til fritidskort for barn og unge i Oslo de neste fire årene.
Ikke alle er like overbevist om at fritidskortet er en god løsning. I høringsrunden var fire bydeler negative, tre bydeler uttalte seg positivt til ordningen. Syv bydeler tok ikke klar stilling.
Den organiserte Oslo-idretten uttrykte i høringsrunden frykt for at det kan bli mye byråkrati og administrative kostnader rundt tildeling av fritidskortet.
De rødgrønne partiene i bystyret er også skeptiske. Mindretallspartiene ønsker andre ordninger for å sikre at barn og unge fra lavinntektsfamilier også kan delta i kostbare fritidsaktiviteter.
– Feil virkemiddel
– Rødt er helt enig i målsettingen med fritidskortet, men virkemiddelet som velges er ikke løsningen, sier Siavash Mobasheri (Rødt).
– Vi risikerer å gjøre det vanskeligere for de barna vi egentlig prøver å nå hvis vi går fra fellesskapsløsninger til individuelle søknadsportaler, sier Rødts gruppeleder i bystyret.
Mobasheri mener summen på til sammen 250 millioner kroner til ordningen med fritidskortet burde vært kanalisert på en helt annen måte.
– Vi vil bruke midlene til å styrke dagens støtteordninger i bydelene og frivilligheten, i stedet for å bygge en ny digital plattform, sier Rødt-politikeren.
– Vi foreslår flerårig driftsstøtte til breddeklubber i levekårsutsatte områder – slik at de kan ansette frivillighetskoordinatorer og sikre stabile og inkluderende tilbud, sier Mobasheri.
